Dere som ikke er gift hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bruke det som unnskyldning at det kan bli litt ekstra papirarbeid! Det virker mye mer ordentlig med barn som har foreldre som er gift, jeg ser på de som en ekte familie, det gjør jeg ikke med sambore. Når folk skiller seg er det mye mer big deal enn samboere som flytter fra hverandre. Det hadde jeg venta uansett.

[Summer-girl&Luna-boys]

Vel, da får du bare slutte å tenkte på rundt halvparten av familiene, som "ordentlig familie" da. Jeg regner med at de fleste andre vurderer samboer, meg og de tre barna våre som en ordentlig familie når vi kommer i vår tettpakkede stasjonsvogn, hehe.

 

Vi har dessuten vært sammen i over ti år, og har ingen planer om å flytte fra hverandre. For oss hadde det blitt en "big deal" om vi skulle "skilles" med tre bar og felles bopel. Når det er barn med i bildet, er det uansett en "big deal".

[Anonym bruker]

Er selv gift, men definitivt ikke av den gammeldagse skolen selv.

Vi giftet oss etter nesten seks års samboerskap, da var datteren 5 år.

Var ikke samboere fordi det skulle være lettere å gå fra hverandre, det bare falt seg slik (tenkte egentlig ikke mer over det akkurat da), dessuten var vi studenter med dårlig råd i starten. Etter noen år begynte vi å tenke litt på at det hadde vært hyggelig å gifte seg, og det var plutselig mulig med et flott bryllup uten å sette seg i gjeld - og vi ville ikke ha et lite bryllup, da ville vi heller ha ventet litt.

Samboere kan også bestemme seg for at det er oss for livet, det gjorde vi med en gang vi møttes! Synes vi hadde et like forpliktende forhold som samboere, men for oss føltes det litt riktig å feire kjærligheten med en stor fest for hele familien etter noen år, altså et bryllup.

 

Ser ikke at barnet skulle ha det så fantastisk mye bedre med gifte foreldre enn ugifte, men ser at det er lettere for oss foreldre når vi begynner å ha eiendeler sammen, for ikke å snakke om regelverket om noe skulle skje, sånn som om en faller fra etc.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Da er du feilinformert. Over 50% skiller seg i dag, og det eksisterer ingen statestikk over hvor mange samboere som går fra hverandre. Hvis man tror at det å være gift holder noen sammen, tar man skammelig feil, og burde ikke være sammen med den man er sammen med i utgangspunktet. Det er personligheten vår som gjør om vi arbeider for forholdet og holder ut nedturene eller ikke.I tillegg til at man har lån, unger osv. Det er lettere generelt å gi opp nå enn før fordi det var før lite tolerert å skille seg. Tror at grunnen til at folk ikke er gift er at man ikke må lenger, og at folk ikke er like religiøse som før.

 

Jeg vil gjerne gifte meg jeg, men han har ikke spurt og vi har rett og slett ikke vært klare for det. Vi har opplevd mye sammen nå, så jeg tror nok det blir om ikke så alt for lenge:P Og nei, jeg kommer ikke til å spørre, mye historie bak her som er privat. Og det er vel litt av poenget mitt. Jeg ser på det å få barn som noe helt annet enn det å være gift. GIft da skal jeg nemlig være sammen med den personen uansett hva. Barna mine vil jeg jo greie å forsørge og ta vare på uansett mann eller ikke.

Samboer i 5 år, datter på 1,5, hus, jobb og bil:)

[Gjest]

Har vært samboer i mange år. Har en lang historie sammen med oppturer og nedturer, to barn og huslån som binder oss sammen.

 

Har vært i mange kirkebryllupp, sett noen gå hvit brud opp til flere ganger. Der står de foran presten å lover på tro og ære og elske hverandre for alltid. Etterpå arangerer de en fest i hundretusenkrones klassen med taler snørr og tårer.

 

To år etterpå er de skilt, eller ikke. Nei for meg blir hele brylluppsfenomenet noe falskt og overdådig. Jeg vil bare få lov til å være sammen med kjæresten min og pappan til barna mine uten at vi må love noe som helst eller skrive under på hundre papirer.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gifte meg. Min kjære og jeg har lovet hverandre troskap, kjærlighet og støtte gjennom tykt og tynt, og barna binder et veldig sterkt bånd mellom oss, så hva skal vi vel gifte oss for? Ser ikke på gifte som mer lykkelige eller stabile, men skjønner at noen ønsker å gifte seg, og at noen er som meg, og ikke vil..

[Anonym bruker]

uansett jeg kunne ikke tenke meg å få barn før jeg var gift.

 

Du treneger ikke å gifte seg i kirken.

[Anonym bruker]

Vi er ikke gift fordi vi ikke har råd til det. For min del spiller det ingen rolle om vi er gift eller ikke, og ei heller at vi feirer om vi gifter oss. jeg kunne godt bare ha signert papirene. Men mannen min mener at skal det gjøres så skal det gjøres skikkelig. Så da venter vi..

[Anonym bruker]

Pøh. For noe tull!

[Anonym bruker]

Du kunne ikke tenke deg det nei, men det betyr vel ikke at det er det eneste rette?

 

Klart man ikke trenger å gifte seg i kirken, man er da såpass opplyst at man vet det.. Men poenget er at jeg/vi ikke ser noe poeng i å gifte seg, når vi har alt annet på plass.. Vi er en familie med eller uten ringer!

[Anonym bruker]

Ser ikke helt vitsen med å gifte seg? Synes det er like greit å ha samboer.. Dessuten synes ikke jeg man skal gifte seg dersom man ikke er helt 100% sikker på at den personen man har barn med er en person man vil være sammen med for resten av livet.

[Amalie82]

Fordi jeg har lyst til å gifte meg i kirken, og samboer ikke...

[2søtesmåh]

Den kvelden vi betemte oss for å begynne å lage barn så inngikk vi en avtale langt sterker og langt mer forpliktende enn et ekteskap..I våre famlier er et bryllup en familie og vennefest hvor alt" skal være ifølge tradisjonene, og man venter til man har råd til det.... Man tar par som "gift" når de har bodd sammen lenge nok og/eller det kommer barn til verden.....Ingen i våre familier har barn med andre enn den de er sammen med, og snart er vi alle gift,- men barna kom først... og barna var vel for oss alle sammen et STORT valg å ta,- og tror jeg kan si at alle vi søskenenehar hatt samtaler med våre partnere om når vi skulle ha barn, hvor mange, hvorfor og litt generellt om økoomi og barneoppdragelse,- FØR vi satte i gang og prøvde.... Om vi blir gift eller ikke ås har det ingen verdens ting å si i forhold til de forpliktelser vi har ovenfor hverandre, et bryllup er en feiring av et stabilt og godt forhold, hverken mer eller mindre.....Barn er forpliktelse, bryllup er feiring av denne forpliktelsen...

[Den heldige eier av ett barn]

Synes min fremtidige mann er litt ung enda;)

[Anonym bruker]

svar til 14.46 -

 

Tråkket jeg deg på tærene? har ikke sagt noe om at jeg er enkel, men ja jeg ser på ekteskapet som naturlig ting når man stifter familie.

 

men det er jo opp til de enkelte hva de velger. jeg bare spurte, så synes egntlig du kunne ha spart deg for den bemerkningen.

[Anonym bruker]

Har lyst til å gifte oss, men har ikke blitt enig om vi skal bruke masse penger på en fest vi ikke vil ha for å tilfredsstille familien, eller gjøre det som vi ønsker (med bare forlovere og nærmeste familie på middag) og risikere fullt ramaskrik i familien.

Hele situasjonen går nå på om hvordan bryllupet skal være uten at andre skal bli pottesure, og det tar egentlig bort mye av lysten.

Vi elsker hverandre og jeg har stor tro på forholdet vårt. Har ingen som helst problemer med å "binde meg mer".

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg er "håndfestet". vi gjorde det før vi giftet oss.

[Anonym bruker]

Fordi han vil ikke.

Han sier han elsker meg, og vi har flotte unger sammen, de var veldig planlagte. Og det er større løfter enn å gifte seg, han trenger ikke papir som bevis på vår kjærlighet. Muligens det har noe med å gjøre at han har skilte foreldre. ikke vet jeg.

Jeg ønsker at vi skal gifte oss. Og har vært tydelig på det. Men det er ikke så stor ting at vi ikke er gifte at vi kommer til å bryte opp. Vi har det veldig fint sammen.