Dere som ikke er gift hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Jeg er litt av den gamledagse skolen. Jeg skjønner ikke hvordfor man ikke gifter seg før man får barn.

 

Er dere samboere for at det skal være lettere å gå fra verandre?

[Anonym bruker]

Og hvorfor tror du at det å være gift hindre personer i å forlate sin familie? Det er noe mer papirarbeid om en har vært gift, men i praksis er det jo bare å gå ut døren..... Der er liksom ikke en lenke en må dirke opp selv som gifte. En henger da ikke fast i ektemaken.

 

Jeg vil ikke gifte meg noengang, selv om jeg skulle treffe en mann av interesse. Har ikke lyst, slik livet mitt er nå

[Anonym bruker]

Vi har bare ikke kommet så langt ennå... koster jo endel penger å stelle i stand til brylllup, i hvertfall et sånt stort et med masse gjester som sambo vil ha..

 

vi har baby, og leilighet, og det holder i massevis forelpig, vi har jo allerede bundet oss til hverandre for resten av livet iom at vi har fått barn sammen!

 

den dagen vi evt gifter oss blir det en bonus i forholdet vårt!

[Anonym bruker]

Ja da det er bare å gå, men jeg tror da at når man er gift så vil man jobbe litt mere for forholdet, for meg virker det som smaboere bare går når ting blir tøffe. En annen ting jeg ikke skjønner og egntlig ikke respekterer er det når noen sier " jeg er ikke glad i han lenger" den stormende forelskelsen gir seg jo etter noen år men da har man jo utviklet en dyp kjærliget? eller er det bare jeg som er rar.

Jeg har vært gift med mannen min i 9 år og var sammen han 9 år før der. da var vi samboere men når vi begynte å tenke på å stifte familie var det naturlig å gifte seg.

 

[Let's hear it for the boys!]

Vi ser ikke på ekteskap som en nødvendighet. Vi har en det fint sånn som det er nå, så hvorfor forandre på det? Why fix it if it ain't broke?

 

 

[Anonym bruker]

Fordi sambo ikke har noe tro på ekteskap (han mener nettopp det at vi ikke trenger ett papir for å bevise at vi er sammen eller å holde sammen) og for meg har det ikke så mye å si så lenge det er oss to

[Gjest]

Jeg og samboer har vært sammen i 9 år, og det har bare aldri blitt til at vi giftet oss. Nå venter vi vår første, og bortsett fra konservative besteforeldre tror jeg ikke så mange reagerer på at vi ikke er gift. Vi har et godt hjem og stabil økonomi.

Strengt tatt er det vel like "syndig" med utenomekteskapelig sex som det er å sette barn til verden;-)

[Anonym bruker]

Å være gift betyr ikke at man blir lykkeligere i et forhold. Mange gifte skilles etter noen år, og da mener jeg at man likså godt kan la vær.

De fleste gifter seg pga av tradisjon og økonomiske rettigheter.

 

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, men synes ikke det er noe stress. Vil først kjenne etter om det virkelig er riktig. I tillegg vil jeg gjøre litt ut av bryllupet når jeg først gifter meg. Vil ikke gifte meg på et kontor, så det kreves litt planlegging og penger og det har jeg ikke hatt noe særlig av før nå.

 

Nei, drit og dra i hva andre velger å gjøre. Det er vel ingen heksekunst å skille seg heller... Jeg tror ikke det er noe lettere å forlate hverandre som samboere når man har barn, enn om man skulle vært gift.

[Anonym bruker]

Lettere å gå fra hverandre...? Det er da ikke ringen på finger'n som binder folk sammen for livet. Det er barna! (I should know!)

 

Selv er jeg ikke gift, men er da heller ikke sammen med barnefaren. Vi var samboere, uten at det hadde hatt den minste betydning om vi hadde vært gift- vi hadde uansett ikke vært sammen den dag idag!

 

Jeg vet ikke om jeg noen gang ønsker å gifte meg. Har ikke behov hverken for å love noe foran vitner, Gud eller familie- kun foran min kjære. Har ingen behov for en ring, eller noe annet konkret symbol, på vår kjærlighet. Han beviser på alle måter hvor glad han er i meg, og hvor dypt han ønsker å være med meg resten av livet. Og motsatt.

 

Hva mener du liksom hadde vært annerledes om jeg hadde vært gift?

[Anonym bruker]

Hadde tenkt til å gifte oss når jeg var ferdig med utdannelsen min, siden det er så dyrt. Kunne godt vært et lite bryllup for min del, men samboeren min har en kjempefamilie han ønsker å invitere, og da blir det stort uansett.

 

Vel, så har det seg sånn at baby meldte sin ankomst så snart jeg var ferdig med skolen, og da har det rett og slett ikke blitt tid. Så det blir vel neste sommer når han er et år, evt. året etter det. Vi bestreber oss på å være sammen uansett, dagen er jo bare en offisiell markering

[CottenCandy♥Butterscotch]

Veldig koselig at nadre gifter seg, har ikke noe imot det, og selfølgelig hadde jeg sagt ja dersom sambo mot all forventning hadde spurt (han er anti-gifte-seg

Men jeg ser virkelig ikke poenget me då åtte gjøre det før en for barn med mindre det er noe man tror på eller en nødvendighet.

Vi trenger ingen prest for å godkjenne kjærligheten vår, eller en ring for å vise den for omverdenen.

[Anonym bruker]

har ikke vært aktuelt har ett barn med eksen, var heller ikke gift, og nå planlegges det barn med mann nr to som jeg heller ikke er gift med!

[Romeren]

jeg tror også at det er fordi det koster mye penger og er noe styr.. hvem skal man invitere? hvem ikke? (man har vel ofte masse familie som man egentlig ikke har så veldig lyst til å dele en sånn dag med, men som man føler man må invitere.. for noe styr.) jeg tenkte også "hvorfor ikke?" når andre som hadde barn og hadde vært sammen i årevis ikke ønsket å gifte seg.. jeg hadde bare lyst på en fest! synes bryllup er hyggelige jeg.. men det er annerledes å være invitert og ikke ha noe ansvar, enn å være "i sentrum" og ha alt ansvaret for at alt går på skinner ,alle trives etc.. Kan godt tenke meg gifte meg, men på mine/våre premisser!

[Anonym bruker]

Noe som samboere aldri vil høre... Statistikken er entydig. Samboere med barn skiller oftere lag enn ektefeller med barn. Ingen garanti i at ekteskapet vil vare livet ut, men større sannsynlighet.

 

Og å få barn sammen vil jeg ikke nødvendigvis betrakte som et tegn på at man velger noe varig. Mange barn som ble til etter en tur på by'n. Ikke mange som kommer hjem etter en bytur og er gifte

[b10na&lillegull]

Har du noen linker til det 12:34?

 

 

Ser ikke på ekteskapet som en nødvendighet, og ser heller ikke poenget med å gifte se, vi har jo så mange rettigheter som samboere.

Og "alle" skiller seg likevel. Har rett og slett ingen tro på ekteskapet.

[Anonym bruker]

Barna har flere rettigheter dersom foreldrene er gift og noe skulle skje. Vi giftet oss før vi fikk barn, for oss var det ikke et alternativ å få barn først. Jeg syns det er hyklerisk å gifte seg i en kirke etter å ha "levd i synd" så lenge, for det går jo imot religionen. Da kan man heller gifte seg borgerlig etterhvert, dersom man ønsker det. Jeg er ikke religiøs, og har heller ikke giftet meg i kirke, men jeg ville likevel at mine barn skulle ha alle rettigheter før de kom til verden.

 

For dem som ikke ønsker å gifte seg, er det vel greit det. Men jeg tror også at de går fra hverandre oftere enn ektefeller. Å gifte seg er ikke noe garanti for at man er sammen for alltid, men går man gjennom et sånt ritual, tror jeg det betyr litt mer for folk flest og de jobber litt hardere for å forbli sammen. Det er ikke det samme å gå fra hverandre som samboerpar og å skille seg.

[Anonym bruker]

"Why fix it if it ain't broke?"

 

Om du tror giftermål er løsningen om forholdet holder på å gå i oppløsning, tar du feil. Det er jo nettopp det at forholdet er veldig bra som er en motivasjon for å gifte seg.

 

 

[Anonym bruker]

Det finnes ingen statistikk for samlivsbrudd blant samboere.

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-04-04-01.html

 

Det er jo selvsagt sterk grunn til å tro at samboerpar oftere opplever samlivsbrudd enn gifte, all den tid da samboere ikke registreres noe sted (bortsett fra til dels i folkeregisteret, på adresse). Det er jo tross alt letter eå flytte inn og ut dersom man ikke gifter seg.

[Anonym bruker]

Fordi at jeg ikke tror på ekteskap...

 

står ikke i en kirke å lover hverandre hånden, for så at det kanskje ikke fungere lengre fram i tid..

Forresten liker jeg ikke å være en annens ''eiendel''...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om ordvalget ditt er gjennomtenkt, men vær klar over at det du skriver rammer slike som meg: Jeg hadde et barn fra før som jeg var alene med (faren ville ikke være/bo sammen med oss). Etter noen år giftet jeg meg med min nåværende mann, og vi har i ettertid fårr et barn sammen.

 

Jeg følte meg overhodet ikke "hyklerisk" da jeg sa ja i kirken. Synes du jeg burde latt være å gifte meg i kirken, siden jeg hadde "levd i synd"?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du ikke vil gifte deg med de du får barn med? Er det bare det at det er så dyrt, eller er det at du ikke vil forplikte seg så mye?

[Anonym bruker]

Det er vel like så mye "papirarbeid" dersom man velger å bare være samboere framfor å gifte seg. Samboerkontrakter, testamenter osv må jo opprettet og evt oppløses ved samlivsbrudd. Så jeg kan ikke tenke meg at "papirarbeidet" er det som stopper folk.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke folk ønsker å forplikte seg så mye. Det å love offisielt å holde sammen resten av livet blir litt "too much" for mange. Men unger, det får de uten å blunke!

[Anonym bruker]

Fordi jeg ble gravid noen år før vi hadde tenkt. Vi hadde akkurat blitt samboere og ønsket å jobbe og gå ferdig skole, så spare seg opp penger til ett bryllup. Derretter barn

 

Men det ble bare ikke sånn. Vi gifter oss neste år..men ser ikke at jeg skulle ha noe å lettere for å gå fra han som samboer enn som gift. Det er riktignok mer papirarbeid, men slike livsendrende avgjørelser som det er å gå fra hverandre..spesielt når det er barn involvert, blir uansett ikke enkle.

 

Kanskje det er du, HI, som er litt enkel?

[Summer-girl&Luna-boys]

Fordi samboer ikke vil gifte seg. Det er et valg han har vært åpen om fra dag en, og et valg jeg respekterer. Så hvis jeg skal leve sammen med mannen jeg elsker, blir det altså uten ring og papir.

 

Når det er sagt, tror jeg ikke dere gifte er så veldig mye mer trofaste enn oss samboende. Jeg tror heller ikke samboende tar så lett på "å gå fra verandre" (hverandre...), spesielt ikke vi som har barn.

 

Dessuten ble 53,1% av alle norske barn født utenfor ekteskapet i 2006 (hentet fra A-magasinet på torsdag), så det virker som om det er mange som ikke kommer fra den "gamledagse skolen" lenger...