Er dere lykkelige i forholdet deres?

[Anonym bruker]

Det går vel opp og ned med alle forhold. Hvordan klarer dere å beholde gnisten?

 

[Gjest Sekretøsa]

Ja, jeg er lykkelig. Jeg er ikke stormforelsket, og ting går sin vante gang. Men om jeg setter meg ned og tenker over det, så mangler jeg ingenting i mitt forhold med samboer

 

Småting...se film, kose oss med go mat på kvelden, ligge å prate i armkroken...såntno

[Anonym bruker]

jeg er svært lykkelig i forholdet og det er samboer også nå har vi bare vært sammen i fire år, men flere skal det bli:)

 

har en veninne som er imponert over forholdet våres, og når hun skal beskrive ett bra kjæresteforhold bruker hun oss som eksempel og utgangspunkt(stolt)..

 

det vi gjør faller egentlig helt naturlig. vi er faktisk veldi flinke med å gi komplimanger til hverandre. vi skriver små lapper i ny og ne der vi beskriver hvor mye vi betyr for hverandre, eller barre

"kos deg på skolen/jobb, og husk at jeg er kjempe gla i deg"

vi unngår å si elsker deg i hytt å pine, fordi vi vil det skal bety noe og røre oss når vi sier det til hverandre:) får tårer i øynene når samboer holder meg i armkroken om kvelden når vi ser på tv og sier "vet du hva? (ser meg dypt inn i øynene) jeg elsker deg virkeli!"

 

av og til lager jeg niste til samboer kvelden før der jeg legger ved en lapp som står noe koseli på. og samboer kan finne på å lage noe kjempe godt og sette det i kjøleskapet, og jeg finner en lappe på døren til stuen "se i kjøleskapet søta!"

 

selfølgeli har vi våre krangler, men vi ordner opp samme dag, og lar ikke det skure å gå i det uendelige:)

vi er også veldi flinke til å ta oss tid til oss selv, der han eller jeg er sammen med venner en gang i blant:)

 

dette skal vi prøve å holde når vi får en travel hverdag med barn(i juni), vi skal prøve å ta like godt vare på kjærligheten som vi gjør nå! han er virkeli drømme mannen og jeg kunne ikke hatt det bedre <3

[Gjest]

Ja :-) Selvsagt ikke 24/7/365, men gjevnt over så er jeg det. Vi snakker sammen om ting, tøyser og flørter, ler og koser, tar vare på hverandre rett og slett. Man må jo være to for å få et forhold til å fungere å være bra, og dette er vi heldigvis innstilt på begge to, så da jobber også begge aktivt for å holde det bra.

[Anonym bruker]

Tja, egentlig har vi et ganske bra forhold. Han er kjempeflink å gi meg komplimenter.. og si at han elsker meg, akkurat slik som jeg er !

[Anonym bruker]

JA! Kunne ikke vært bedre

[Anonym bruker]

Ja, vi er lykkelige. Vi har selvfølgelig noen ups and downs, men overall er vi veldig lykkelige!

Vi ler mye sammen, vi flørter med hverandre og gjør kjæresteting sammen nesten hver dag. Vi er nok ikke sånn kvalmende søte sammen, som et vennepar av oss, der dama snakker babyspråk til mannen, og nusser og kjøper bamser til hverandre, men vi har det veldig bra, både som familie og kjærester!

 

(har vært sammen i snart 14 år)

[Anonym bruker]

`Så flinke dere er da

[Anonym bruker]

Generelt over det hele vil jeg si at jeg er lykkelig i mitt forhold. Men selvfølgelig går det opp og ned. Det er naivt å gå rundt å tro at man vil sveve på en rosa sky i et langvarig forhold. Hvis man skjønner at det ikke er en dans på roser, og at krangling og uenigheter hører med så tror jeg man kan slappe litt av, og dermed blir man tilfreds i et forhold.

Men hvis et forhold konstant innebærer krangling og konflikter så er jo ikke det så bra heller, hvis ikke begge parter liker å krangle da, vel og merke

 

De fleste dager består av såkalte "A4" dager eller hverdager, hvor ting går sin vante gang. Noen dager er ræva og noen dager er helt topp. Slik vil det være om man ikke er i et forhold også.

 

Hos meg er det stort sett hverdager. Vi krangler en del fordi vi begge er ganske stae og egenrådige personer, som har en tendens til å bli usaklige, men samtidig er vi også veldig omsorgsfulle og oppmerksomme ovenfor hverandre, og vi kan være veldig lidenskapelige.

Nå når vi venter barn er vi kanskje ekstra lykkelig.

 

Ut ifra dette, vil jeg si at jeg er lykkelig. Men det er ikke det samme som at jeg er i lykkerus. FOr meg er det å være avslappet og tilfreds det samme som å være lykkelig Jeg har ikke noe spesielt å klage over.

[Anonym bruker]

Tror man må være flinke til å tenke på hverandre som et "team", og svelge endel kameler..

Og det å gjøre noe ekstra for den andre midt i hverdagen.. som i morges; min kjære lå og sov da jeg dro på jobb, og jeg ikke visste når han kom til å stå opp, så jeg laget kaffetrakteren klar og skrev et kort som jeg stilte ved den, med beskjed om at det bare var å trykke på startknappen, og at jeg er glad i ham!

Merket godt på ham at det var noe han satte pris på (særlig siden jeg ikke drikker kaffe selv..)

 

anonym 17:45

[Anonym bruker]

Vi er lykkelige Nå har vi vært sammen i 9,5 år og vært forlovet i snart 5 år!

Vi har den samme humoren, og ler mye. Er veldig flinke med å prate sammen, og er 100% ærlige med hverandre! Vi trenger ikke å si dersom vi ikke har helt dagen, det merker vi på hverandre med en gang bare ved å se på hverandre, så de dagene trør vi bare litt stilt i dørene

Jeg tror nok alle har "dårlige" dager i ett forhold, og en "diskusjon" hører nok med.

Men som sagt så tror jeg nok at det viktigste med å få ett forhold til å fungere er å være flinke å prate sammen om både godt og vondt,forståelse og det å være ærlige mot hverandre

Nå er sønnen vår snart 7 uker og vi nyter hvert sekund sammen med den lille engelen vår Selv om sønnen vår krever mye tid, så får vi allikevel tid til å ta oss av hverandre. Når sønnen vår sover får vi slappet av sammen, "kvalitetstid"

[Anonym bruker]

Nei, ikke lykkelig... Men tørr bare ikke noe annet..

[Anonym bruker]

Jeg er desverre heller ulykkelig..

 

Det har jeg vært siden vi giftet oss for 12 år siden.

 

Vil ikke skilles heller. Har en drøm om at vi en gang skal finne tonen igjen. Høres sikkert helt sprøtt ut, men føler ikke for å forlate ekteskapet.

 

Vi venter vårt første barn i disse tider. Gleder oss begge utrolig til det. Har prøvd i 11 år, lyktes på 7.prøverørsforsøk..

[Anonym bruker]

anonym 23:01,

hvorfor tør du ikke noe annet?

[Wiingla]

Jeg er kjempe lykkelig. Har virkelig funnet mannen i mitt liv, hehe. Vi tar vare på hverandre, tar ikke hverandre for gitt, som er utrolig lett å gjøre om man ikke tenker på det. Vi spiser alltid middag sammen (så lenge han ikke jobber kveld) ser filmer sammen, ligger i armkroken å koser i sofan. finner på ting utenfor hjemmet. Av og til går han ut på besøk til kamerater, drikker ogåså litt poker, men det er ikke min greie. Er ingen vits i å tvinge noen med eller holde noen hjemme.

 

PRATER om alt og ingenting. Kommunikasjon er det som står høyest her. Kan vi ikke prate om ting blir det krangler istede for, det er bare dumt. Vi viser vi elsker hverandre, og at vi er der for hverandre.

 

Vi er her for hverandre uansett hvaa det måtte være. hjelper til der det trengs.

[Anonym bruker]

Tørr ikke på grunn av reaksjonen til alle rundt meg.. Er 19 år gammel, og har en sønn på to mnd.. Føler at alle vil tenke " herregud, hva var vitsen men unge da?" ... Tørr ikke være alene, kan ikke det heller pga inntekten jeg ikke har.. Samboern som står for alle pengene her..

[Anonym bruker]

Hvorfor er du ikke lykkelig da?

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig

Vi har snart 2 års bryllupsdag.

 

Er ikke stormforelsket hele tiden, men det kommer rett som det er et lite blaff

 

Vi klemmer hverandre mye, kysser alltid før vi går på jobb og når vi møter hverandre igjen.

Sier "elsker deg" mange ganger iløpet av dagen, og hvertfall hver gang vi skilles - om vi så bare skal på butikken.. Man vet jo aldri...

 

Når vi legger oss ligger vi alltid på armen og småprater, tuller og koser før vi sovner..

 

Svigerforeldre (på begge sider) kommer ikke mellom oss.. De kan komme med gode råd, og vi diskuterer/snakker om ting, men det er VI som bestemmer tilslutt.

 

Også er vi rause med "unnskyld" istedenfor å holde på vår rett!

 

Vi er prøvere på 2 året, så det blir noen følsomme øyeblikk for oss begge, og da prøver vi så godt vi kan å trøste hverandre..

Det har også vært med på å styrke forholdet vårt - for vi skal ha det bra sammen uansett om vi får barn eller ikke.

[Anonym bruker]

Nei, er ulykkelig.

Men har ikke mot til å forlate ham. Flytte fra stort hus med deilig hage til leid leilighet, uff, blir helt på gråten her. Alene med to barn, uten utdannelse, og med dårlig betalt jobb er uoverkommelig for meg

[Miss Misantrop]

Ja, jeg er lykkelig i forholdet mitt. Det har kanskje litt å gjøre med at vi er særboere, lol. Neida. Vi gjør masse morsome ting sammen og vi er hverandres bestevenner.

[Anonym bruker]

Jeg er kjempelykkelig, føler meg så priviligert som fikk en mann som er som hentet ut av drømmene mine- omtenksom, humoristisk, kjekk, romantisk, lidenskapelig, oppofrende, følsom, kjempegod far og min mann! Vi elsker hverandre, er bestevenner, deler alt, ler av det samme, godt sexliv, og fornuftig kommunikasjon, for det meste.

 

Men jeg blir lei meg på vegne av dere som ikke er lykkelige.. Føler alle burde få oppleve at det kan være så herlig å være med sin livsledsager. Men dessverre vet jeg at verden er mer komplisert enn å bare gå sin vei og prøve noe nytt.. Har en bror som har vært i feil forhold, mye av grunnen er at de fikk et barn som ikke var planlagt veldig fort- hvis ikke hadde de nok gått hvert til sitt for mange år siden. Så kom to til, og de har slitt med forholdet i 14 år. Nå er de gått hvert til sitt- kona flyttet ut av det store huset m den deilige hagen som ei over her skrev- og jeg tror faktisk at begge to ahr dte bedre nå, selv om det har vært et tøft år...

[Anonym bruker]

2116. Prøv om du kan ta en utdannelse ved siden av. Kanskje nettbasert? Eller deltid? Da sitter du der med flere reelle valg og forhåpentligvis får du bedre selvtillitt. Klem til deg.

[moota m storebror&lillebror]

Nei er ikke lykkelig i forholdet! Har ikke det livet jeg ønsket meg (eller ønsker meg.)

 

Men har 2 herlige barn som gjør meg lykkelig!! =)

 

 

[Anonym bruker]

Gnisten?? hva er det forno??

 

Her er vi bare sammen for barna, og det er faktisk helt sant. Det er det eneste vi er enige om, at man må ofre litt for barna og at deres trygghet og lykke kommer før oss.

[Anonym bruker]

I det store og hele så er jeg det. Men det er mye jeg ville endret på hadde jeg kunnet. F.eks er det slitsomt å leve sammen med et B menneske når man selv er A menneske. Vi er også ulike på en mengde andre områdrer. Likevel er vi glade i hverandre og har vært sammen hele vårt voksne liv (siden vi begge var 18 år). Vi har det trygt og stabilt og det betyr mye for meg.