Fars rettigheter...

[:::) Frøken Velferdsrett]

fordi det som kommer fram her er at far ikke får opplysninger fra skolen, det har han kravpå etter barneloven selv uten foreldreansvar. foreldreansvart gjør veldig liten forskjell i det daglige.

foreldreansvart er ikke en prosess som tar spesielt lang tid og gjøre noe med om far ønsker. men får han foreldreansvar så kan det jo bli en krigsone vær gang mor skal til syden med barna og han nekter. men alt i alt har foreldreansvar lite å si

 

§ 47. Rett til opplysningar om barnet.

 

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

 

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

 

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

[Anonym bruker]

HI

 

Ser uten tvil poenget ditt. Jeg velger allikevel å gå ut i fra at de fleste foreldre vil sitt barn det beste, og skal man da skåne den som har den daglige omsorgen, fordi far kan hvis han vil være vanskelig?

 

Hvem skal beskytte barnet og dets rettigheter til far, hvis mor kan hvis hun vil være vanskelig?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

det er den som er sammen barnet som bestemmer over barnet der og da. så når far har samvær bestemmer han, når mor har samvær bestemmer hun.

den som har barnet mest eller bostedsadressen hos seg bestemmer ting som hvor barnet skal gå i barnehage, noe som er rimelig siden det da blir på det stedet barnet er mest.

 

begge foreldrene har rett på papirer og informasjon fra barnehage, skole og ofentlige instangser, man må bare be om det.

 

det skal ekstremt mye til før en far ikke får samvær med barnet sitt om han krever det. men om han og mor er uenige så må han kanskje sloss for det.

 

hvor er det det er så synn på fedre?

 

og skal man laget et lovveerk som tar utganspunktet i at alle er venner? hadde alle vært venner hadde vi ikke trengt et lovverk

[Anonym bruker]

Hva skulle jeg gjort om lovene ga far så mye "makt", når han ikke er interessert egentlig, men bare utad for å ikke miste maske?

 

Min eks ønsket barn, men dessverre ikke alt ansvaret som medfølger. Og hvorfor heller ikke skåne de enslige forsørgerne med en tulling til far, og la de som virkelig vil barnets beste kjempe for det? Det er da bedre enn å ofre de barna som ikke har en far som ønsker deres beste.

 

Far får kjempe i retten om det er mor som er vanskelig. Men husk at om du snakker med mor i de tilfellene far påstår hun er vrien, så får du nok servert en helt annen sannhet. Sannheten er relativ, og ulik for de involverte. Men sannhet for begge er det nok likevel i de fleste tilfeller.....

 

Far her har aldri hatt peiling på hva et barn kan selv og hva det trenger; f eks sendte han ungen ut for å leke, alene, da ungen var 1-2 år.... hvilken ansvarlig far gjør det? Og hvilken ansvarlig far starter vorspielet med alle sine venner, mens barnet deltar? Jeg kom og hentet ungen, men de startet før avtalt med festen, flere av dem var beruset allerede inkl. far....

 

Jeg har likevel aldri kunnet nekte avtalt samvær(noe alle fedre har rett på om de ikke har dom på noe annet), for det slo negativt ut for meg på den måten at hadde da far gått til retten og sagt at jeg saboterte samvær, så kunne faktisk jeg mistet omsorgen, og han fått den. Det hadde vel vært bra for fars retter, men hva med barnet?

 

Jeg slet på en annen måte også; i og med at jeg hadde daglig omsorg, men ikke kunne nekte far samværet, så var det JEG som hadde fått problemer om far ble meldt til barnevernet; hvorfor sender jeg som har hovedomsorgen et barn til en som ikke klarer ansvaret? Mens advokater og retten er en trussel om jeg IKKE sender barnet.

 

Dette barnet er ikke så lite lenger, så ting er bedre sånn sett. Men vi har jammen hatt våre vansker, og alt dette uten at far har foreldreansvar.....

 

Ser du nå at dette ikke en enkle saker? Skulle gjerne kunnet beskytte barnet bedre, jeg, men fars retter til samvær er så sterke. Det trodde du vel ikke?