Fars rettigheter...

[Anonym bruker]

Bla annet dette står på BIm nå

 

Det er mange som ikke tenker over det, men en far kan faktisk miste retten til sitt eget barn dersom han ikke har skrevet under på farskapserklæringen

 

Hvorfor er det slik at sambore ern nødt til å fylle ut en slik farsskapserklæring for at far skal få rettigheter?

 

Og hvorfor er det mors velvilje som skal til?

 

Og fedre som ikke bor sammen med mor, møter svært sjeldent denne velviljen. De står maktesløse fra dag en. Kjenner ingen som ikke har bodd sammen som har latt far få delt foreldreansvar.

 

Kjenner at dette er noe som engasjerer og irriterer meg grenseløst, og er glad for at jeg er gift slik at mine barn automatisk får en far som kan engasjere seg på lik linje med meg.

 

Man er to om å lage barnet, og det skulle bare mangle at begge skal ha lik mulighet til å følge opp og ta avgjørelser på vegne av barnet. Er slett ikke bestandig mors valg er det beste.

 

Og ja... Jeg vet at det er mange som har vært sammen med drittsekker som ikke er farsmateriale, og er kjempeidioter og egoister.

 

Samtidig vet jeg at mange av mødrene er bitchi - og mener de handler etter barnas beste, mens de egentlig tenker på seg selv først, og sier at far er udugelig og lite interessert fordi ikke far vil være far på nøyaktig den måten mor vil.

[Anonym bruker]

Hvor mange damer kjenner du da som har fått unge uten å bo sammen med faren? 2, 10, 100?

[Anonym bruker]

I dag er det slik at samboere automatisk får delt foreldreansvar(foreldrerett), og mor trenger ikke skrive under på noe som helst så lenge de har felles adresse i folkeregisteret. Det er ALLTID far selv som skriver under på at han påtar seg farskapet(godkjenner at han er faren til barnet). Det skal ikke mor skrive under på.

 

Og far godkjenner farskapet selv om mor og far ikke bor sammen, uten mors underskrift.Det har ingenting med foreldreansvaret å gjøre. Og vil ikke mor skrive under på delt foreldreansvar, så kan far bare gå til retten og få det.

 

Jeg tenker at grunnen til at det er slik at når en ikke bor sammen så er ikke foreldreansvaret automatisk delt, er som i mitt tilfelle; ikke alle fedre vil gjøre det enkelt for mor, f eks i en slik "filleting" som å skulle skaffe pass til barnet. Er foreldreansvaret delt må mor skaffe fars underskrift, og vil han ikke, så tar det enormt med tid å få pass. Det er jo helt tullete at en utenfor husets 4 vegger skal kunne spolere ferie bare på trass.

 

Far har rett til samvær og alt slikt selv uten foreldreansvar.

 

Hvilke rettigheter snakker du om da, HI?

[:::) Frøken Velferdsrett]

far kan jo bare søke om foreldreansvar også får han det, med mindre det er noe alvolig galt med han.

 

at det ikke gis automatisk er jo fordi en god del av fedre som ikke er sammen med mor ved fødsel ikke engasjerer seg i veldig stor grad og/eller bor langt unna

[Anonym bruker]

HI

 

Litt uten om innleggets hensikt, men:

 

Kjenner - sikkert 30

kjenner til - hørt om - lest om - da blir det mange

 

Kjenner også flere samboere der far ikke har fått skrevet under på farskapserklæring og flere av de har et problematisk forhold til mor i dag - og dermed også barnet.

 

Mitt inntrykk er hvis det er problematisk forhold til mor - gjør det det vanskeligere med forhold til barnet / a. Og ja, fedrene kan lage problemene, men det kan også mor!

 

Har lest maange innlegg gjennom årene her hvor det kommer masse oppgulp og konflikter, og selv om far høres ut som syndebukken er det tross alt mors synspunkt vi hører. Hvis jeg krangler med mannen, får jeg også det til å høres ut som hans feil - det er nå en gang slik vi ofte oppfører oss.

 

Poenget er jo egentlig ikke hvor mange av disse jeg kjenner. poenget er at jeg er FOR å styrke fars rettigheter. Det er like mye han som har fått et barn som mor, og barna har rett til ha to engasjerte foreldre.

 

Selv om mor fult er i stand til å ta avgjørelser på vegne av barna, kan det hende at det far ønsker og vil er vel så bra.

 

Ex: En jeg kjenner har et barn med en mor som ikke er så engasjert i barnets skolegang. Barnet klarer seg bra og mor er fornøyd. Far ønsker å være mer involvert i skolen og fritiden til barnet, men mor må tillate far å delta på f.ex foreldresamtaler / møter - mor skjønner ikke poenget. Det går jo bra, Hva skal far der da? Ergo: Far får ikke delta.

 

Det er islett kke bare graverende ting jeg sikter til, selv om det tydeligvis høres sånn ut. Det er nemlig det daglige engasjementet som kan være med på å styrke båndet mellom foreldrene i samarbeid om barnet, og mellom forelder og barn.

 

Som regel er det jo utelukkende ban\rnet som tjener på dette!

[:::) Frøken Velferdsrett]

feil. en mor kan ikke nekte en far informasjon fra skole og helsvesenet. så lenge han har skrevet under på at han er far så har han rett til informasjon om barnet og skolen er pliktig til og sende informasjon til begge foreldre. han må bare be om det.

 

[Anonym bruker]

Når broren min fikk en datter i fjor, ble det i alt oppstyret glemt at han skal skrive under på disse papirene. Dermed måtte han OG samboeren hans møte opp på et eller annet kontor SAMMEN for at han skulle få skrevet under på farskapspapirene.. De papirene som sykehuset sendte inn var det skrevet "far ikke oppgitt".

Så hvis ikke sykehuset passer på at det blir skrevet under, og de nybakte foreldrene glemmer det, er det tydeligvis fryktelig tungvint !

[Anonym bruker]

HI

 

Tror en god del fedre ikke kjenner til sine rettigheter fullt ut. Dessuten får man ikke dette selv om det ikke er noe galt med far, hvis man ikke har bodd sammen, uten mors velvilje.

 

Eksemplet med skolejenta jeg ga. Faren har bedt om foreldreansvar, men det skjer ikke - hvis han ikke ønsker en skitten rettssak - så lenge mor nekter. Av hensyn til barnet ønsker han ikke dette. Da vil mor bli mer negativ mot ham (slik at barnet hører det), og hensikten vil forsvinne. Er ikke så enkelt å etabløere et godt forhold til barnet om det blir indoktrinert fra moren ( i dette tilfellet).

 

En del av fedrene unngår jo slike konflikter, for det tjener ingen hensikt, hvis barnet blir skadelidende framfor å tjene på det.

Derfor mener jeg at langt flere burde få innvilget dette uten å måtte kreve det (spes samboere), slik at det ikke blir et tema til krangel. Vi krangler sjeldnere over ting som allerede er gitt.

 

[Anonym bruker]

hehe.. står det far ukjent, så kan far bare gå på NAV og si at han vil påta seg foreldreansvaret. NAV ordner DNA-test om nødvendig, for de er interessert i å ha en far på papiret som betaler bidraget, slik at NAV slipper det;)

 

Så de mennene som påstår at de ikke får stå oppført som far, tuller med deg og er ganske typiske for menn som vil fremstå i et godt lys, men egentlig ikke vil ha ansvaret;)

 

Du snakker om foreldreansvaret, og det også kan far få uten mors samtykke. Han går bare rettens vei, så får han det om han er oppegående nok. Da har han rett til innsyn i alle papirer og møter som gjelder barnet.

 

Trenger ikke be mor om all velvilje lenger;)

 

Så jeg tror nok du blir litt lurt av disse mennene;) Far til mine har ikke foreldreansvar, og han har lagt skylden for manglende samvær på meg sånn blant sine venner osv.... Men det er bare spill for galleriet; han fremstår jo som en bedre far enn han er, når jeg er syndebukken, vet du;)

[Anonym bruker]

Når en er samboere og har fått barna etter 1/1-06, så har en i dag automatisk delt foreldreansvar for disse barna:)

 

Ser det er mange som ikke kjenner reglene her, og tror automatisk at det er så "synd på far";)

[Anonym bruker]

HI

 

Han har blitt nektet informasjon fra skole fordi ikke mor har gitt sitt samtykke. Skulle håpe at skolen kjenner til reglene her. Jeg er ingen ekspert på reglene, men med automatisk foreldreansvar slipper man mange av disse uklarhetene.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja fryktelig tungvint og møte på nav og erklære at man er far... hehe

foreldre trenger ikke møte der sammen, men det går nok langt fortere da. det står masse om dette i barneloven.

[Anonym bruker]

HI

 

Å stå oppført som far er noe helt annet en delt foreldre ansvar. Alle jeg snakker om står oppført som far - de har bare ikke like rettigheter som mor når det kommer til avgjørelser og samvær med barnet.

[:::) Frøken Velferdsrett]

at far ikke gidder og kjekke ut lovverket og kreve infor får han til og fremstå som temlig lite engasjert og om han ønsker delt foreldreansvar kan han søke om det og da får han det nok.

 

men han må jo gidde da....

[Anonym bruker]

Jeg har foreldreansvaret alene, og far er lite engasjert. Jeg har gitt beskjed til skoler og bhg at far IKKE skal ha info om alt mulig, og jeg har til og med hatt en periode hvor jeg nektet han å kunne hente i bhg. Jeg har foreldreansvaret alene, og derfor har jeg med loven i hånd kunnet gjøre dette.

 

En MÅ ha foreldreansvar for å ha rett til innsyn, det er riktig. Men det er ikke store problemet/store rettssaken som skal til for å få det. Det er ikke det samme som en rettssak ang samvær og omsorg.

[Anonym bruker]

Da har ikke mor skrevet far ned i svangerskapspapirene. Når fars navn står på helsekortet og man er registrert samboere eller gift skal de gå automatisk.

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg tenker på de som ønsker økt samvær og foreldre ansvar hvor mor er den som står i veien for dette - ikke nødvendigvis ut fra barnets beste.

 

Er trist hvis ikke fedrene vil påta seg dette - men de som vil burde få lov, uten å måtte ta det til retten. For det gangner sjeldent barnet med ressak og dårlig samarbeidsklima.

 

Hvis fars rettigheter ble fastsatt fra barnet var født - uansett om man bor eller ikke bor sammen, ville man vært spart mange konflikter.

 

Jeg tror personlig det er flere mødre som trenerer ( sur på far pga bruddet, far gir ikke samme pålegget på skiva som mor og er derfor ikke egnet osv) enn fedre som ikke ønsker ansvar.

 

En må gå ut i fra at far vil bli far på lik linje som at mor vil bli mor, ikke gå ut i fra at far er en drittsekk som ikke gidder å stille opp!

[Anonym bruker]

Å joda, samvær har ingenting med foreldreansvar å gjøre. Så samværsretten er den samme, med eller uten foreldreansvar.

 

Og det er kun store avgjørelser som følger foreldreansvaret(pass, trossamfunn osv). Den som har daglig omsorg er fortsatt den som bestemmer de daglige tingene i barnets liv, som hvilke bhg barnet skal gå i, om det skal ha SFO og slike ting.

 

Og foreldreansvar påvirker ikke "makten" i å kunne bestemme hvor i landet barnet skal bo, det bestemmer den som har omsorgen.

[Anonym bruker]

HI

 

Beklager at jeg kanskje ikke er oppdatert på alle reglene rundt dette. Er ingen problemstilling jeg peronlig må forholde meg til. Synes dog ikke "synd" på far, mener bare at mange konflikter kunne vært unngått hvis fedre hadde like rettigheter som et utgangspunkt, ikke som noe de må ut å skaffe selv.

 

Fedre bør ses på som en resurs ikke som en fiende.

[Anonym bruker]

Hi

 

Det er et problem hvis man vet hva mor vil gjøre, og at nettopp en rettsak om samvær vil bli nødvendig hvis far vi ha foreldreansvar mot mors vilje.

[:::) Frøken Velferdsrett]

§ 47. Rett til opplysningar om barnet.

 

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

 

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

 

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det kommer så tydelig fram at du ikke har noe som helst erfaring med barnefordeling. det blir litt som om jeg skulle mene noe om fotball

[Anonym bruker]

Og hvorfor blir far sett på som lite engasjert hvis han ønsker å skåne barna fra det helvete som oppstår hvis han gjør krav på mer i fiorhold til dem?

 

Er nok en god del som nedprioriterer seg selv for fredens skyld. Bedre å se barna litt, og få vite det mor selektivt har lyst til å dele, framfor å stå midt i en krisgssone under hele oppveksten.

 

[Anonym bruker]

Det er nettopp pga konflikter at regelverket er bra som det er. Det hadde vært uutholdelig for en omsorgsgiver med hovedomsorgen å hele tiden skulle forholde seg til en som liker å stikke kjepper i hjulet for det daglige. Her hadde det aldri gått, og ting hadde blir trenert i det uendelige om far skulle kunne alltid si sitt i enhver bestemmelse. Ikke at vi er uvenner, men han gidder bare ikke.....

 

Tenk deg selv; en som hadde mye eller lite med barnet å gjøre utenfor din lille familie(som i hjemmet ditt= din familie), og dermed kjente barnet litt, men ikke bodde der slik at den personen ikke kjenner alt, skulle kunne ha medbestemmelse i alle mulige avgjørelser? Og tenk om dere var skikkelig uenige, og du skulle f eks ha pass for å ta en liten ferietur med barnet. Nei, da var denne personen utefor familien sur, og nektet å skrive under på at du skal få pass til barnet. Men du var anhengig av den underskriften der...... Dette er et helt normalt og vanlig scenario rundt omkring. Og det skaper jo ingen konflikter??

 

Det er den som kjenner barnet best(bor daglig med det), som er best i stand til å ta avgjørelser. Og bør være det, for å holde konfliktnivået nede.

 

Ikke alt kan reguleres av lovene, og bør det heller ikke i slike tilfeller.

 

At en i en ideell verden var venner som foreldre, og hele tiden tenkte utfra det beste for barnet er utopi. Det blir ikke slik for mange foreldre. Og vennskap kommer ikke av lovregulering.

 

Det er også hele tiden barnets beste, og ikke foreldrenes beste som skal være i fokus. En trenger ikke regulere hverdagen til enslige foreldre til å bli enda mer tungrodd enn den er. Det er ikke lett å ta alle avgjørelser alene, og enklere med en uenig motstander blir det da ikke.

 

Ikke alle fedre som legger ut om hvilket ansvar de ønsker har barnets beste som hensikt, men å få styre og ødelegge for ekspartneren. Dessverre.

[Anonym bruker]

HI

 

Ikke personlig, det har jeg jo sagt. Er i et forhold med bare våre barn. Har allikevel en god del jeg kjenner som står oppe i det.

 

Jeg kan ut i fra mitt verdigrunnlag si at jeg ønsker at far skal automatisk ha samme rettigheter som mor - uavhengig om det er mine eller naboens/søskens osv. barn det gjelder.

 

Jeg kan også mene at homofile bør få lov til å gifte seg i kirken, uten at kirken kan reservere seg, selv om jeg faktisk ikke kjenner noen homofile som møter motstand som ønsker dette.

 

Hadde jo vært synd hvis bare en som er midt oppe i det hele skal få lov til å engasjere seg. Da hadde det vært mange vunnede kamper som fremdeles hadde vært utkjempet.