Da har jeg faen meg klart å gjort det STORE!!!!

[Gjest]

Vel, gratulerer da.

Dersom dette er din sjanse i livet til å få barn, bør vel ikke dette være noe hinder. Jeg har ingen følelsesmessige reaksjoner på det at en fetter og en kusine får barn sammen, men jeg ser at andre kan ha det. En merkelig ting å si æsj om, synes jeg. Det er heller ikke tilfelle, som en skriver her oppe, at det er nødt til å bli genetiske skader på barnet eller på dets barn igjen. I Egypt på Faraos tid var det vanlig at bror og søster fikk barn (halvsøsken for det meste). Dette ble praktisert i 8-10 generasjoner, så da blekner jo et enslig fetterknull....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenenr et par som er søskebarn og som har tre barn sammen. To av dem har ADHD, uten at jeg aner om dette har noen sammenheng med slektskapet. For meg er det litt unaturlig å få barn sammen med noen man er i så nær slekt med, men jeg ville ikke latt det hindre meg dersom dette barnet er ønsket.

[Gjest]

Eg ser kanskje fetteren min kvart 2. til 3. år, så vi er ikkje akkurat nær slekt. Ikkje HI men eg reagerer på at det blir snakka om at det er så nær slekt, ikkje alle veks opp saman med søskenbarn og nokon treffer dei aldri. Slikt er fort gjort.

[Anonym bruker]

Gratulerer med det mest fantastiske som kan skje et menneske!

 

En annen sak er vel at jeg aldri hadde klart å ha sex med noen i familien, æsj. Så desperat er jeg ikke..

 

 

[Anonym bruker]

At det er nær slekt har jo selvfølgelig ikke noe med avstand å gjøre da. Det handler selvfølgelig om genetisk nærhet.

[Miss Misantrop]

2033 Det finnes kondomer. Kjapt, trygt og billig (kiwi, kiwi). Syntes du putter mannen i en offerolle. De fleste menn jeg kjenner er intelligente nok til å vite hvordan barn blir til.

[Anonym bruker]

Du får bare tenke sånn;

 

Kong Harald er barn av fetter og kusine.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt noe imot å være gift med mitt søskenbarn. Han er en kjekk mann, og jeg beundrer han på alle vis. Noen ganger er det bare sånn med kjærligheten. Den treffer på de merkeligste steder.

[Anonym bruker]

Håper virkelig du er villig til å ta abort hvis barnefaren føler for det.

 

Og hvis du vil har barn, så hvorfor ikke finne deg en kjæreste og forsøke i et forhold? IVF eller lignende? Du har jo hatt flere SA, så du kan jo tydeligvis blir gravid. Ikke for å være ekkel, men jeg synes det er forferdelig hvis denne mannen blir far mot sin vilje... (Ja, det finnes kondom, men du skrev jo at det skjedde i dritfylla, så da kan man ikke skylde BARE på han.)

[Anonym bruker]

Håper hun ikke tar abort.

Å ta livet av et lite liv bare fordi foreldrene er søskenbarn er ingen grunn til å drepe.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke incest. Lær deg begrepet, anonym 20:30.

 

[Anonym bruker]

Ser ut til at jeg er den eneste som ikke klarer å tro på dette..Beklager..

Ikke det at det er så UTROLIG sensasjonelt det du har gjort, men det er noe med måten du skriver på..

Skjønte heller ikke helt dette med at du ikke kunne bli gravid..Du har jo vært gravid 4 ganger allerede..Og hvis problemet er at kroppen ikke "holder" på embryoet (eh..staves det slik??). så er det vel en stor sjanse for at du (desverre??) mister denne gangen også.

Men som sagt, klarer ikke helt å tro på deg jeg

[Anonym bruker]

Jeg ville ha inngått en avtale med fetteren din, om at du fører opp ukjent barnefar, mot at han betaler privat bidrag, og har tid sammen med barnet, men da som en slektning. Om fetteren din ikke ønsker å stå frem med deg og dette barnet, eller om han overhodet ikke ønsker barnet. Da i alle fall bidrags ordning.

Om han i fremtiden ikke følger opp den private avtalen dere har gjort, eller gjør så får du presse han med dna og farskapstest. For det lar seg jo gjøre.

Finne et samarbeid som dere kan leve med. Det er jo unektelig litt spesiellt å få barn med søskenbarn, og du bør kanskje ha litt forståelse for at han ikke øsnker å gå offentlig med det. Ikke presse, legg heller opp ti let godt samarbeid, for dere er jo foreldre til barnet begge to.

[Anonym bruker]

Da kan du vel få hele historien...

Jeg har for omtrent ett år siden vært i ett fast forhold som varte i 4 år.

Prøvde å bli gravid, å ble utredet.

De fant ingen feil på min x, men en del cyster på eggstokkene mine.

Gikk igjennom laparoskopi og fikk fjernet de.

Dett hjalp ikke.

Fikk så påvist manglende el i 2 av de 3 mnd jeg måtte teste.

Fikk pergotime og metformin.

Ble gravid, men mistet 5+1.

Mistet også i en alder av 16, men var ikke til legen, kontakt over tlf, da han sa at det mest sansynlig var en sa.

Prøvde ihvertfall flere pp med pergo og metformin, men ingenting skjedde.

Ble så undersøkt igjen av gy, og fikk beskjed om at jeg har pcos.

Han kunne ikke hjelpe meg mer enn å tilby meg prøverør.

Kom aldri så langt siden forholdet mellom meg og min x tok slutt.

Så ble jeg gravid for ca 5 mnd siden, og det ble funnet ut på den måten at jeg fikk mensen som vanlig, men bare sluttet ikke å blø før etter 16 dager.

Så denne gangen da...

 

Og dette er ikke kødd. Har ikke akkurat så store fritidsproblemer at jeg må sitte på div forum å dikte opp ting!

 

HI

[Anonym bruker]

Fikk det også i klartekst av gynekologen at jeg IKKE kunne bli gravid på egenhånd! Man har jo en dendens til å tro på legene og da- ihvertfall gynekologene, siden di skal være eksperter på det området.

Men misforstå meg rett. Jeg er veeeldig glad for at han tok feil, og at det er håp for meg og-selv om omstendighetene kunne vært bedre.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker deg et barn, er det jo flott at du er gravid. Selv kjenner jeg ei som er gift med sin fetter og de har to friske barn sammen.

Gratulerer! Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke forestille meg at fetteren ønsker å være far til dette barnet! Med mindre han også har fått beskjed av legen sin at han er steril, og vil ha et hvilket som helst barn med hvem som helst.

 

Jeg har en venninne som fikk barn med en som ikke ville bli oppgitt som far. Vi snakket mye om det, og hun kom HELDIGVIS frem til at barnet hadde mer rett til en far, enn han hadde til å snike seg unna. Om dette barnet blir noe av, har det rett til å kjenne sitt opphav. Å føre opp ukjent far er å stjele halve indentiteten til barnet, og det er ikke riktig at moren skal bestemme noe så avgjørende for barnet.

 

En privat bidragsavtale vil heller ikke være holdbar, verken praktisk eller juridisk. Hva når denne mannen får seg samboer/kone om et par år, og hun spør hvor disse pengene går hen? Det er nokså sikkert et problem for henne at han har en hemmelig unge under såpass grumsete omstendigheter at foreldrene ikke tør stå frem med det.

 

Det høres nok kynisk ut, men siden du har hatt 3 SA før, ville nok det beste vært om det skjedde denne gangen også. Beklager, men jeg tror det vil spare barnefaren, barnet, deg og resten av familien for mange problemer.

[Anonym bruker]

Dette er jo selvfølgelig noe jeg har tenkt mye på.

Hvis vi skal ha dette barnet, så vil jeg jo selvfølgelig at barnet skal ha mye med pappaen å gjøre. Jeg hadde aldri klart å lyve for mitt eget barn for resten av livet. helt uaktuelt!

Men akkurat nå så er det vanskelig å si hva som skjer, siden jeg ikke har fått tid til å prate ut med barnefaren.

Og det enkleste hadde jo selvfølgelig vært at jeg fikk en til SA, men det er det med å selv velge å ta en abort jeg sliter med.

Siden mitt barneønske har vært så stort over lengre tid, så blir nok akkurat det å få utført en abort en stor knekk for meg når det gjelder skyldfølelse ol.

Nei, får se hva som skjer, å få meg en skikkelig prat med barnefar, så ordner det seg nok til det beste.

Er bare altfor mye tanker som surrer i hode i dag:S

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til jeg HI!

 

Det finnes søskenbarn som er gift med hverandre i dagens Norge (som ikke er pakistanere) og ingen av de jeg kjenner har fått barn med genfeil. Mulig det er en litt større risiko for at noe kan være feil, men vil tro den er uansett er liten.

 

Dette må du og fetteren din finne ut av, og ingen andre.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner, det er jo ganske stor forskjell på SA og provosert abort, når du har ønsket deg barn så lenge.

 

Lykke til!

 

Hilsen 2340.

[Anonym bruker]

Hva med alle andre her inne som har blitt gravide med uvillige menn, anbefaler du dem også abort? Vanligvis får jo de full støtte her inne, mannen kan jo bare bruke kondom, og gjør han ikke det kan han bare ha det så godt...

 

Det er fullt lovlig å gifte seg og få barn med søskenbarn i Norge, så akkurat det er da ingen større grunn til å ta abort pga en uvillig far enn i alle andre tilfeller...

 

Selv hadde jeg nok aldri hatt sex med en fetter, men hva andre gjør, det driter jeg langt i. Hva om HI tar abort, og aldri blir gravid igjen?

[Anonym bruker]

Hvis denne fetteren ikke ønsket å bli far til et barn med kusinen sin, da hadde han vel ikke hatt sex med henne. Enkelt og greit, spør du meg!

 

Sex=sjanse for barn! Enten man er Per eller Pål. Uansett hvem man ligger med, kan man få unge med dama. Så den var tynn.

[Anonym bruker]

Først tenkte jeg 'Huffda.. dette var jo rart.. er det virkelig sant det HI forteller?' Og så etter å la lest gjennom tråden hvor du litt etter litt forteller din historie, så kan jeg ikke annet enn å gratulere deg med barn i magen! Etter så mye problemer rundt å bli gravid tidligere, så KAN du ikke velge bort dette barnet! Ja, du vil nok møte litt skepsis og manglende forståelse fra 'øvrigheta' når (hvis) det kommer for en dag at det er fetteren din som er ditt barns far -men hev deg over det! Den kjærligheten du vil oppleve til barnet ditt vil overskygge alt annet -det er så verdt det at du kan ikke la denne sjansen gå fra deg! (Hadde jeg ikke selv vært mamma, så hadde jeg ikke forstått hvor uendelig stort det er å få barn og ville kanskje tenkt 'abort' i mitt stille sinn..) Ikke la bedrevitere, sosial fordomsfullhet eller økonomiske ting spille inn -tenk på deg selv og barnet ditt..!

 

Lykke til! Håper du tar de valgene som er rette for deg!

[Anonym bruker]

Hadde jeg fått valget nå hadde jeg aldri valgt bort min vakre sønn, selv om det kanskje hadde vært aktuelt i begynnelsen av svangerskapet.

 

Den kjærligheten jeg opplever nå er det største jeg tror jeg noen gang skal få oppleve!! Jeg kan love deg at du ikke kommer til å angre når du sitter med barnet i armene!

 

Håper du kommer fram til den beste løsningen for dere, og at hvis du velger å beholde at spiren sitter!

 

Lykke til!

[serin@]

Fatter og begriper ikke at dere sier at fetteren ikke vil vedkjenne seg dette barnet, og at noen av dere klarer å spy uta seg at det beste hadde vært om hun mistet denne babyen?!!

 

Ser IKKE problemet hl, Gratulerer med barnet!

 

Håper du og pappaen kommer til enighet og at familien deres ikke er like sprengte som noen av dib damene over her!