Hva tror dere skjer etter døden?

[Anonym bruker]

 

Spør litt dypt her, men er det noen som tror på feks liv etter døden?

Hva tenker dere når dere tenker på døden??

 

 

[Gjest -<<-]

Ingenting.

[:::) Frøken Velferdsrett]

forkynneren 9.5

 

for de levende vet at de skal dø, men de dde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.

 

så der er jeg og bibelen enige, de døde vet ingen ting, for de finnes ikke.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

dde er selvsakt døde... hehe

[Gjest]

Tror man blir født på ny ett eller annet sted.

[Anonym bruker]

Man blir gjenfødt..

[Miss Misantrop]

Jeg tror man kommer til himmelen eller til helvete, alt etter som. Jeg frykter helvete, men samtidig er jeg på en måte glad for at det finnes et sted der man skal få rettferdighet. Kall meg gjerne naiv, men jeg liker tanken på engler, jesus og Gud. Tror ikke jeg skader noen med å tro, og pleier ikke å plage folk med troen min.

[Anonym bruker]

Tror på flere liv jeg

[Anonym bruker]

Jeg tror vi får oss en stor overraskelse!

Jeg tror vi går over i en helt annen tilværelse, en annen bevissthet. Kanskje det er en slags himmel jeg tror på.

Tror ihvertfall ikke at alt er slutt, men det livet vi lever her og nå, er slutt.

Men hva er tid og sted annet enn noe som kan erstattes med noe helt annet?

Hvor kom vi fra og hvor går vi hen?

Nyfødte babyer ser alltid ut som de bærer med seg uendelig kunnskap og bevissthet om noe annet når de kommer inn i våre liv. Merkelig...

[Anonym bruker]

Man blir borte. Og det blir bevisstheten også. Gjenfødsler, liv etter døden, himmelen osv er skapt av oss fordi evolusjonen gjorde oss så intelligente og abstrakt tenkende, at vi begynte å undre over slike ting. Men hvis alt er for kun en begrenset periode, og ingenting har en mening sånn eeeegentlig, så hvorfor skal en gidde å gjøre noe ut av livet sitt da? Derfor trøster vi oss med å benekte døden eller finne på en trøst (religon). Vi kan ikke eksistere uten den fysiske kroppen vår, så som en plante som visner og blir borte; så forsvinner vi.

 

Trist, ja. Men slik er det.

 

Trur jeg.

[Anonym bruker]

Jeg trur ikke det skjer noe som helst. Vi blir borte, ikke-eksisterende. Og babyer som blir født bærer ikke noe "uendelig kunnskap" med seg. De har ikke eksistert før akkurat den sædcella traff akkurat det egget. Tenk så sykt liten sjanse for at den-og-den skal eksistere, og da flyter det ikke akkurat rundt med uendelige muligheter for menneskelig bevissthet der ute som venter på den ultrapromille-muligheten for at de skal bli skapt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg lurer litt på når masse kunnskap kommer inni babyen? for om det er genene de har med seg som gjør det vil jo to tvillinger ha med seg samme kunnskap og samme sjel?

 

moren min mener at det flyr sjeler ut og inn av babyen som er i magen og til slutt kommer den riktige sjelen fram til den riktige babyen og de "smelter" sammen inni magen.

 

jeg tror litt mer på arv og miljø... hehe

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg, men ønsker sterkt å tro på et godt liv etter døden..

 

Holder på å lese ei bok som handler om livet etter døden..Den handler om en rekke intervjuer gjort av forskjellige mennesker rundt i hele verden..Felles for disse, er at de har svevet mellom liv/død, eller noen har faktisk også vært erklært døde. Det rare med dette, er at samtlige har opplevd nesten det samme i denne fasen(altså veldig lik opplevelse..).Virker jo litt snodig at dette skal være tilfeldig, for her snakker vi om mye mer enn den gamle myten om å se et lys i enden av en tune`l..

 

Kan ikke gå inn på alt her, men de to tingene jeg ser på som mest positiv er at alle sier de møter igjen døde personer de kjenner, og alle sier det er en fantastisk god følelse, og at de ikke er redde for døden lengre.

[Anonym bruker]

::

 

Har du lest hva Gro Nylander sier om dette temaet i "på vei"! Misliker hele boken, men dette kapittelet er ganske interessant:)

[Antifix]

Jeg tror også at vi får oss en skikkelig overraskelse ja! Og jeg tror også at det blir bedre enn vi noengang kunne forestilt oss.

[Anonym bruker]

Jeg tror at sjelen vår forlater kroppen, og at absolutt alle sammen går mot lyset, som er Gud lys. Og dette lyset er varmt, godt og nydelig. Vi får også der møte igjen alle som har gått før oss..

Vi går, tror jeg, til et sted hvor sjelen oppbevares til Dommens dag, som er dagen Jesus kommer tilbake. Og da blir vi dømt enten å komme til Himmelen eller Helvetet. Til Himmelen kommer de som trodde på Jesus, og fulgte Han her på jorden. Til Helvetet kommer alle som snudde ryggen til Jesus, og spottet Han.

 

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

– Johannes evangeliet 3,16

 

[Anonym bruker]

Jeg tror på livet før døden.

 

Akkurat nå spiller det ingen rolle for meg hva som kommer etter døden. Jeg er ikke redd for døden, men jeg har ikke lyst til å dø likevel.

Jeg tror at våre kropper brytes ned og blir til små og store molekyler og vil bli videre tatt med i en næringskjede. Slik vil vi være her for evig! En dag vil et atom som var i oss være i et annet menneske. Den energien som var oss vil aldri forsvinne, for energi kan som kjent hverken skapes eller ødelegges, bare gå over i en annen form.

 

Om jeg har en bevissthet som går over i en annen form etter døden er et spørsmål som jeg tenker på i ny og ne. Jeg tror ikke på noe himmel eller helvete. Hvorfor lage noe mer enn ett liv? Hvorfor ønske noe mer enn ett liv? Hvorfor ikke fokusere på DETTE livet? Så jeg tror på livet før døden.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke. Tar det som det kommer... Ingen vits i å forberede seg på verken det ene eller det andre :-)

[Anonym bruker]

Lite og ingenting.

 

Så her skal det leves til fulle mens man tross alt har et liv.

[Anonym bruker]

Når vi dør blir vi lagt kaldt for å holde forråtnelsesprosessen i sjakk i uka fram til begravelsen. I begravelsen kommer det et varierende antall mennesker, noen gråter, andre ikke. Så blir man firt ned i et hull på kirkegården. Enkelte steder knuser de kistene før de lemper på jord, uansett tar det ikke lang tid før man blir en del av økosystemt nede i jorden.. Av jord er du kommet, til jord skal du bli.. Men det er den siste måten man kan være til nyte; mat til mark og småkryp blir man.. Derfor ønsker jeg å bli kremert!..

 

 

[Sunshine med småtroll:)]

Før trodde jeg at det ikke skjedde noe, men etter at pappa døde så har jeg et håp om at jeg ikke forsvinner hvis du skjønner. Håpet at pappa ikke bare forsvann men kom til en bedre plass/er her enda og siden det så har jeg bare håpet det.hehehe

[Anonym bruker]

Jeg tror det samme som 01:26 )

[Gjest Tale30]

Jeg håper på Nangiala og Nangilima osv. Men jeg klarer dessverre ikke å tro helt på det. Jeg tror nok innerst inne at det bare blir tomt. Hadde jeg klart å tro helhjertet på Astrid Lindgren ville jeg ha vært et lykkeligere menneske tror jeg

 

Samtidig har jeg opplevd mange ting som taler for at livet ikke er slutt når vi dør, så jeg forsøker å holde fast på de opplevelsene.

[Anonym bruker]

Det finnes et lys, det er mange som har sett det av de som har hatt "nær døden" opplevelse. De kjente en enorm dragning mot dette lyset, alt var bare fantastisk i de sekundene det varte.. Så ja, jeg tror på liv etter døden. Men jeg vet ikke hva som venter. Det er garantert noe som heter himmel og helvete. Overbevist

[Lacey*har fått erta]

Før tenkte jeg ikke noe over det. Regnet bare med at vi sov i all evighet.

Men nå som sønnen min er død, har jeg litt andre tanker om det. Han ligger på en barnekirkegård, og jeg liker å tro at alle barna som ligger der passer på hverandre. I hva slags form, vet jeg ikke. Men jeg synes det er hyggeligere å tenke at de er sammen alle sammen.

 

Som noen over her skriver, vi blir føde til mark. Ja logisk sett så blir nok kroppene våre det, men jeg nekter å tenke på det. Når jeg går nedover, så må jeg stoppe ved kisten hans, for jeg orker ikke tenke på at den vakre sønnen min råtner og blir spist opp. Det er for grusomt.