Bidrag og ferier og "nye" barn

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet ikke helt hva du mener vi burde gjøre? så lenge kvinner tar mer ansvar og bruker mer tid sammen barna sine en menn så vil nok det fortsette og være slik at kvinner oftest får hovedansvaret for barna ved et brud.

 

jeg er personlig for en tredeling av permisjonen slik at fedre kommer mer på banen, det vil tjene fedre på sikt.

 

forskning viser jo også at fedre som tar mye ansvar for barna sine oftere har 50/50 ved et brud og oftere har utvidet samvær.

 

 

men jeg syns ikke det er slik at menn alltid er tapere. syns ofte det virker ut som fedre når alt kommer til alt, egentlig ikke ønsker og ha barna sine så mye mer en vanlig samvær. men selvsakt for de som ønsker 50/50 og ikke får det, der mor og far er uenige om det er det beste for barnet. så er et jo lett og bli bitter. men jeg er ikke for 50/50 ved dom alikevel.

jeg vet om langt fler damer som ønsker at far skal ha barna sine mer en han har, en fedre som vil ha barna sine mer. syns oftere det er klager på aleneforeldre sider om fedre som ikke stiller opp en fedre som stiller for mye opp også.

 

men selvsakt to foreldre kan gjøre livet til hverandre utendelig surt om man vil. å det kan jo gå begge veier.

[Gjest]

Jeg mener ikke at "vi" burde gjøre noe som helst. Det er godt å trygt (for en kvinne) å vite at hun kan regne med å få hovedansvaret for barnet sitt ved et brudd. Og kvinner skal man stelle pent med.

 

Hvor har du det fra, forresten, at vi menn skulle ønske 50/50? De av oss som ønsker mer enn vanlig samvær, ønsker vel å ha hovedomsorgen og ta seg av sine egne barn.

 

Et helt naturlig ønske, spør du meg. Jeg forstår godt alle kvinner som ønsker det samme. Og som setter det gjennom fordi det i praksis er opp til dem å bestemme hvem som skal ha omsorgen.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg sier det fordi jeg i løpet av mitt liv, og jeg har snakket med mange menn og kvinner om dette temaet, bare har møtt 1 eneste mann som ønsker hovedomsorgen, sånn uten at mor misshandler barna eller noe i den duren. og denne mannen hadde 50/50 og hadde stor plan om og fortsette med det.

 

jeg er enig i at det er lettere for kvinnere og få hovedomsorgen en menn. men det er ikke alltid opp til kvinnen og bestemme. det er flust av menn som ikke vil ha den og da må jo kvinnen.

 

jeg tror det i veldig mange tilfeller er bre enighet om hvem som skal ha hovedomsorgen ved et brudd.

 

 

[Gjest]

Jeg tror at i la oss si halvparten av tilfellene ønsker ikke far omsorgen.

 

I den andre halvparten av tilfellene, er det også lett å komme til enighet om hvordan det skal være. Enten VET far at mor i praksis har rett på omsorgen om hun ønsker den.

 

Eller så kan en megler forklare far at han ikke vil komme noen vei med et krav om omsorgen for egne barn. Og forklare at far gjør best i å være "enig" i at mor skal ha omsorgen. Dette betyr ikke at far nødvendigvis er enig i at dette hadde vært det beste for barnet dersom alternativet var å bo hos ham.

 

Det fedre flest er enige i, er at det er best for samarbeidet med mor (hun med makta) at de gir henne omsorgen uten kamp. Den som uansett kommer til å tape kampen, må la være å "dra i barnet".

 

[Iiiiik]

Du - herr Bitter Prinsdal - jeg lurer på noe. Syns du at far skal betale dobbelt bidrag i juni eller august også da, når barna er på ferie med far og mor derfor står for alt. Sånn i rettferdighetens tegn mener jeg? Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke skal samarbeide med deg, men du har vel en grunn til å være så herr Bitter som det du fremstår som...

[Gjest]

Pettersprett:

 

Jeg har da ikke skrevet at mor burde betale bidrag til far mens barna er på ferie med ham! Av noenlunde samme grunn har jeg heller ikke skrevet at far burde betale dobbelt bidrag til mor mens barna er på ferie med henne.

 

Jeg forstår at du ikke ville likt å samarbeide med meg om (tenkte) felles barn. For om du er kvinne og jeg er mann, så skulle jo samarbeidet gått ut på at du fikk penger for å ta deg av mine barn, som jeg ville hatt et stort ønske om å ta meg av selv.

Er nok greiere å "samarbeide" med menn som er glade for å slippe hovedomsorgen for barna sine.

 

Ville du forresten vært en ideell samarbeidspartner for noen som skulle ha dine unger boende hos seg, og tillot deg besøk og bidragsbetaling?

 

 

 

[Mumiluvu]

Etter det jeg gadd å lese syns jeg Prinsedal virker litt for jæveli for å si det mildt. Alenemødre får visst alle penga i lomma og stapper ungene inn i ett skap og løper på shopping..(?!)

Nei hver eneste krone går til barnet og blir brukt til barnet.

 

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Jeg har selv lurt på det samme som hovedinnlegger spør om.

 

Jeg er selv stemor. Her er situasjonen slik at mor jobber 90%. Hun har en jobb hvor hun har mulighet til å ta ulike vakter, og kan således sjonglere litt i forhold til helger/ferier når vi har barnet på samvær. Det som fremgår av skattelistene er at hun tjener mer enn både meg og min samboer.

 

Far betaler 2000 kr i bidrag. Mor får dobbelt barnebidrag, etter det jeg har skjønt, altså i underkant av 2000 kr. Hvis mor da legger i 2000 kr til sitt eget barn skulle det da bli 6000 kr til å dekke alle utgifter i fbm barnet. Barnet er foreløpig så lite at det ikke deltar på fritidsaktiviteter.

 

Det vi ser er at barnet stort sett mangler det meste. Det være seg sko som passer, regntøy, gummustøvler, vintersko. Far har kommentert dette overfor mor og bedt henne kjøpe inn det som trengs for at barnet skal ha det nødvendige. Svaret var at hun slettes ikke har råd til å koste 2000 kr i løpet av en mnd til sitt eget barn. Hun krevde samtidig at far var med og kjøpte inn div utstyr til barnet.

 

Hun er aldri på ferie m barnet. Hvis hun er på ferie er det med sin nye samboer, og da går turene til syden-uten barn.

 

Barnet ferierer med oss og hun sender aldri med ei krone i lommepenger. Far betaler fullt bidrag i ferien og har barnet med på ferie. I tillegg har vi barnet masse utenom det som er fast avtalt. Det sier seg selv at med den stramme økonomien som jeg og min samboer har ville det vær til stor hjelp om vi hadde hatt 2000 kr ekstra i juli mnd.

 

Det som gjør det hele ekstra surt i vårt tilfelle er at mors holdning er at hun ikke skal bruke penger på barnet sitt av egen lomme. Det som skal brukes på barnet er bidraget fra far og barnetrygden. Det viktigste for henne er tydeligvis å shoppe på dyre steder og dra til syden...

 

Poenget mitt er at hvert enkelt tilfelle er ulikt og at det helt klart finnes tilffeller hvor det ville vær mer rettferdig om det ikke ble betalt bidrag i ferier.

 

 

 

 

[Hundemat]

Enig med de her i tråden som kaller Prinsdal bitter og usaklig. MEN: jeg er enig med ham i den problemstillinga her. Det ER i praksis mor som bestemmer samværsordninga, nettopp fordi det er opplagt i alle andre situasjoner enn ren omsorgssvikt fra mors side at hun kommer til å vinne hvis det blir rettssak. Når man får høre dette av alle, i tillegg at man får vite på mekling at det som virkelig er skadelig for barn er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, så GIR man seg.

 

Jeg blir så forbanna hver gang noen sier til meg "hvis det er det du vil så". Nei, selvfølgelig er det ikke det jeg VIL. Jeg VIL ha ungen min boende sammen med meg. Men nå ser jeg ikke at det er en reell mulighet uten å føre krig mot den andre forelderen til ungen, og det vil jeg ikke. Ungen min hadde hatt det like fint om h*n bodde her eller der. Men siden jeg ikke var primæromsorgsperson (les: var hjemme med h*n første leveåret), så er det jeg som har GITT meg. Ikke fordi jeg har LYST, men fordi det totalt sett er den beste løsninga fordi det ikke ble noe krangling og drittslenging av det. Det er faen meg provoserende at fedre skal bli mistenkt for å ikke være interessert i ungene sine/ikke ha lyst på omsorg bare fordi de innser at kampen er tapt før den er begynt og at kampen uansett koster mer (spesielt for ungene) enn den smaker.

 

Nå var det sånn hjemme hos oss at kjønnsrollene var snudd på hodet. Derfor: hilsen samværsmor (kall meg gjerne "far" selv om jeg er kvinne i alle andre sammenhenger enn denne)

 

ps: det som provoserer enda mer er jo at kvinner flest bare TAR rollen som primæromsorgsperson uten at far har noe han skal ha sagt. Man definerer far ut som omsorgsperson de første leveårene, og tillater seg i tillegg å klage på at det ikke er full likestilling i hjemmet. Vel folkens, sånn ser reell likestilling i hjemmet ut: du risikerer å sitte igjen uten barnet ditt hvis dere blir skilt. Og hvis noen skulle få lyst til å kalle meg bitter: nei, jeg er ikke bitter for at ungen min ikke bor hos meg (men veldig lei meg og med en kronisk dårlig samvittighet), men jeg er bitter for at folk tror at jeg ikke VIL ha barnet mitt bare fordi jeg har gitt meg i omsorgsspørsmålet.