Dette provoserer!

[Anonym bruker]

Anonym 14.26

 

Ja, jeg er forferdelig sliten. Og kanskje ikke en så god mor som jeg hadde vært hvis jeg hadde fått meg mer søvn. Men jeg vet samtidig at jeg ikke hadde klart den ordinære jobben min hvis jeg ikke fikk nok søvn. Derfor vet jeg også at samboer ikke klarer jobben sin hvis han ikke får nok søvn. Og siden jeg er hjemme i permisjon, er det naturlig at jeg tar baby, jeg skal uansett ikke prestere på jobb dagen etter. Det er greit å være litt trøtt når man støvsuger, henger opp et par klesvasker, følger de elste i bhg osv Men det er ikke greit å være supertrøtt når sjefen henger over deg, eller kundene klager på jobb. Men de siste 6 ukene skal han selvsagt få ha styringen. Da er det min tur til å sove, gå på jobb tidlig osv. Men jeg gleder meg ikke. Jeg synes det er så fint å være hjemme i permisjon selv om baby skriker. For meg er dette god livskvalitet. Jeg koser meg.

[Miss Misantrop]

Jeg skal love deg at jeg har vært J... sliten på jobb og alikevel klart å levere etter standern og over (prøver). Har en jobb der man altid må prestere. Du er da ikke hushjelpen hans? Nei, mannen får gjøre halvparten av alt når han er hjemme. Og blir mor utslitt så må hun få HJELP før hun blir syk.

[Anonym bruker]

Så det er viktigere for deg at mannen skal være utvilt på jobb en at barna får en opptimal mor, 1508? Vi prioriterer tydligvis forskjellig. For meg er barna viktigst.

[Anonym bruker]

Nei, men det hendte han tok fri fra jobb fordi han selv hadde vært våken hele natta! Her i huset så praktiserer vi faktisk likestilling, der babyen er mitt og bare mitt sitt, fra kl.07:30 - 15:30. Resten deler vi på! Og da mener jeg ALT, alt fra vasking, rydding, våkenetter, byssing, mating, bleieskift osv. Men du har vel en mann som mener at babyen er ditt ansvar HELE døgnet, for han jobber jo, og det er jo ikke noe jobb å ta seg av en unge, man slarver jo bare hjemme!

[Anonym bruker]

Anonym 15.08 igjen:

 

Ja, jeg prioriterer også ungene først. Det er vel derfor jeg "sparer" mannen min mest mulig. En uthvilt far er en bedre far. En sliten far kanskje stikker, og krever ungene 50/50 osv. Jeg ville ikke ungene mine så vondt som å være pakker som sendes fra den ene forelderen til den andre. For meg er det viktigste å prøve å holde familien samlet.

 

Jeg mener fremdeles at å gå hjemme i permisjon (selv om jeg vekkes 4-5 ganger per natt) ikke kan sammenlignes med en ordinær jobb. Jeg har selv jobbet 100% frem til jeg fikk nr 3. Og jeg ville rett og slett ikke klart jobben hvis jeg ikke fikk sove natten igjennom. Derfor har målet mitt vært å avvenne ungene med mm før jeg begynner å jobbe igjen. Mannen min har da tatt med ungene en langhelg hver gang, og det har funket begge gangene. Så de helgene har jeg faktisk fått sovet ut...

 

For meg er det total luksus å gå hjemme i permisjon, jeg klyper meg i armen nesten daglig og tenker at jeg er HELDIG som får lov til å opplevde dette for tredje gang. Ellers nedprioriterer jeg husarbeid, og leker heller med baby enn å ha huset skinnende rent til enhver tid. Og må innrømme jeg har god tid til å sitte her på DB, så kan ikke akkurat si jeg løper rundt som en pisk i løpestrengen min heller, hehe...

[Anonym bruker]

Hvis det er EN våkenatt er jeg enig med deg, men om det er natt etter natt i månedsvis og uten noen reel mulighet til å sove om dagen, tror jeg noen ganger det er en nødvendighet. Vi slet med våkenetter i drøyt 3 år sammenhengende. Det hadde ikke gått om samme person skulle tatt alle nettene. Vi valgte å sove på hvert vårt rum de fleste nettene og ha ansvaret for barna hver annen natt, uavhengi av permisjoner og jobb, i lange perioder.

[Miss Misantrop]

Bra skrevet 1607! Det er selvfølgelig sånn det bør være.

 

Til deg som skriver at du er redd mannen stikker om du stiller krav til han: Jeg tror du undervurderer menn generellt og mannen din spesiellt.

[Anonym bruker]

Mor og far har veø vanligvis like mye behov for søvn, å ta seg av egne barn det første året mener jeg bør prioriteres foran arbeidsgiver i noen grad, men ikke slik atmor tar natta og far dagen, men slik at far får ta sin del av våkenettene og byssine og bæringen av kolikkbarna, hvis mor blir "gal" (noe som kan skje med 2-3 timer søvn i døgnet over et par uker - jeg måtte til legen og fåpiller). Hadde far ikke tatt noe av våkinge, hadde han måtte ta mesteparten av permisjonen med nr 2!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor gidde å provosere seg over hva andre måtte velge å gjøre?

Det kunne ikke vært så slitsomt hvis du i det hele tatt har energi til å la deg provosere av hva andre gjør i sine familier. Du kan gjøre det du vil, så kan andre gjøre det de vil.

[Anonym bruker]

sier det jeg mener med få ord jeg=)

 

det var to som laget barna og to som skal ta ansvar for dem....

om den ene eller den andre er sliten så må den andre hjelpe til og det går begge veier....

 

så til alle mammaer og pappaer... stå sammen for dere trenger hverandre i denne perioden dere er i...

 

å lykke til på å kunne hjelpe hverandre=)