Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #1 Skrevet 13. april 2009 Til alle dere mammaer som får mannen deres til å ta fri fra jobb fordi den lille har hatt en våken-natt: HVORFOR?????? Min lille hadde kolikk, og skreik stort sett heile tida, dag som natt. ALDRI bad eg mannen min vere heime. Eg sov de 5 minuttene det var stille innimellom. Ja, det er slitsomt, men det går da for pokker over!
Miss Misantrop Skrevet 13. april 2009 #3 Skrevet 13. april 2009 Jeg syntes mange flere menn bør gjøre mye mer for mor og barn den første tiden. Jeg er helt sikker på at det vil være godt både for ekteskapet og forholdet til barnet. Det deles ikke ut premier for tapperhet her HI, derimot deles det ut lykkelige barn til lykkelige familier med en lykkelig mamma og pappa.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #4 Skrevet 13. april 2009 Prøver ikke å vere tapper eller tøff. Men det står på i en periode, og det bør vi kvinner klare. Jeg var sinnsykt sliten, men lykkelig uansett. Det var godt nok for meg at mannen min hjalp til når han først var hjemme. Trengte ikke ta fri fra jobb.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #5 Skrevet 13. april 2009 Det er da heller ikke normalt å ta sykedag for å være hjemme å hjelpe mor. Det har aldri skjedd hos oss ihvertfall. Har ikke hatt en sykedag selv etter jeg fikk barn. Man kan jo faktisk ikke legge seg nedpå. Så sånn er det. Savner litt å legge meg nedpå når jeg selv er syk, men det går uten.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #6 Skrevet 13. april 2009 Nettopp! Takk for at det er flere som ser det sånn!!
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #7 Skrevet 13. april 2009 Pietister her i kveld? Lidende 50 tallskoner. Hvis mor ikke får slappe av og sove over langere tid kan hun bli psykisk syk. Det er trist at dere ikke eier empati for de som ikke er like vellykkede som dere fremstiller dere. God bedring forresten, dere trenger det.
Gjest Skrevet 13. april 2009 #8 Skrevet 13. april 2009 Så heldig du var da HI som hadde fem minutter imellom. Eg hadde det på det meste, ellers var det skriking i 23 timer og 45 minutter iløpet av eit døgn. Eg var aleine med det heile og fekk ikkje avlastning i det heile tatt, og det hadde gjort meg null (om eg hadde hatt ein mann) og spurt han om han kunne vert heime ein dag slik at eg fekk sove. Det er jo ikkje snakk om ein dag i veka eller ei heil veke. Ein og anna dag må vere greit, og når dei har sjukt-barn dagar så er det jo ingenting som tilseier at det ikkje er lov.
Miss Misantrop Skrevet 13. april 2009 #9 Skrevet 13. april 2009 Ikke bry deg om Hi eller Fru supermamma som hun liker å tenke på seg selv som.. Hun har opplagt ingen fantasi og liker å leke lidende martyr. Fysjom.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #10 Skrevet 13. april 2009 Jeg påstår ikke å vere noen supermamma. Og jeg forstår at mødre blir slitne, vart det selv også. Men det står på i en periode. Er ikke sånn i 18 år.
Gjest Skrevet 13. april 2009 #11 Skrevet 13. april 2009 Ja, og kva er da problemet med å be mannen sin/faren til ungen om hjelp ein dag? I mitt tilfelle varte det i 3 mnd, og gudane skal vite at eg skulle ønska eg hadde NOKON som kunne ha ho litt.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #12 Skrevet 13. april 2009 Og du var vel ikkje klar øve at du kom til å bli aleine heller? Eller at ungen kunne få kolikk som normalt sett varer i 3 mnd?? Nei, eg forstår HI godt. Ingen grunn for far å ta ut sjukedag for å vere heime fordi mor er trøtt.
Miss Misantrop Skrevet 13. april 2009 #13 Skrevet 13. april 2009 Jepp, selvfølgelig skulle du ønske det. Det er menneskelig. Det er dessverre noen tragiske utfall av at mor ikke får hjelp når hun trenger det så sårt, som hovedinnlegger skriver varer ikke dette evig og derfor bør mannen stå på for familien når det kreves som mest. Det finnes faktisk mulighet for å få ferie, avspassering, permisjon eller sykmelding alt etter som og det bør benyttes til det beste for familien.
Gjest Skrevet 13. april 2009 #14 Skrevet 13. april 2009 Det er jo naturlig å hjelpe hverandre så godt man kan synes nå jeg, hvis en pappa har anledning til å ta seg fri en dag innimellom når det står på som verst er det vel ingenting som er bedre :-) Skulle ønske mannen min hadde hatt mulighet til det jeg!
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #15 Skrevet 13. april 2009 Da har du vel kanskje ikke vært syk nok?
*toppris* Skrevet 13. april 2009 #16 Skrevet 13. april 2009 jeg hadde nok aldri spurt mannen om å blir hjemme så jeg kunne få sovet... men er av den oppfatning at det å ha barn er et ansvar som fordeles 50/50... så hvorfor ikke da dele på skrikinga også?;p selv om stakkars mannen skal på jobb, så er det å gå hjemme med et barn som skriker også en fulltidsjobb. nr 1 hadde kolikk her, var da alene, nå er vi to og får nr 2 og skjer d samme så blir det fordelt på oss begge.. han kan bare prøøve seg på å komme emd det at men han skal jo på jobb, hehe... har inntrykk av at endel menn ser på det å gå hjemme som luksus, men i alle tilfeller stemmer ikke det nei... ivertfall ikke med en unge som står på...
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #17 Skrevet 13. april 2009 Da kan man vel snu det på hodet og spørre; Hvorfor kan ikke far stille opp litt ekstra i begynnelsen? Det går jo over - er jo ikke sånn i 18 år!
Gjest Skrevet 13. april 2009 #18 Skrevet 13. april 2009 Ikke sant, særlig overgangen fra ingen barn til ett barn er jo veldig slitsom, og om man ikke kan ta hele dager fri i hytt og pine er det jo mye en pappa kan gjøre likevel. Jeg forstår godt at alenemødre blir en smule misunnelige, for det må være beinhardt å være alene i starten, men vi som har pappaer som stiller opp må jo kunne nyte godt av det da :-)
Anonym bruker Skrevet 13. april 2009 #19 Skrevet 13. april 2009 Dersom man har mulighet til å ta seg fri er det vel bare positivt for familien? Egenmeldingsdagene er forøvrig ikke beregnet på dette? Tenker arbeidsgiveren blir blid da - "nei, jeg kommer ikke på jobb idag fordi ungen gråt så mye i natt. (.....) Neeeeeei, mamman er jo hjemme hun og, men...." ` Mannen min har vært hjemme sammen med resten av oss 3-4 mnd etter hver fødsel - og det var kjempeflott
Gjest Skrevet 13. april 2009 #20 Skrevet 13. april 2009 Jo det var eg fullstendig klar over, men eg var ikkje forberedt på kor sliten ein kan bli av å sove max tre minutter fire gonger om dagen i nesten tre måneder. Dei tre månedane etter det sov eg max tre timer kvar natt og eg var overlukkeleg! Eg klagar ikkje, eg seier berre at det er eit privilegium eg ville benytta meg av om eg hadde sjansen, det er forskjell på å ikkje få sove ei natt og å ikkje få sove 90 netter og ikkje ha noko avlastning.
Gjest Skrevet 13. april 2009 #21 Skrevet 13. april 2009 Men kanskje eg hadde vert av ei anna oppfatning om eg hadde hatt ein mann som hjalp meg halve dagen... Det veit eg jo ikkje. Eg hugser berre at eg var så sliten og så trøytt at eg til tider såg dobbelt.
Gjest Skrevet 14. april 2009 #22 Skrevet 14. april 2009 Skjønte i grunn ikke hva som er så prvoserende med det? Folk velger da selv hva de vil gjøre.. eller har vi regler for det også^^ Selv har jeg ikke hatt behov for avlastning pga. våkennatt, men både jeg og samboeren har vært klar over at hvis det hadde blitt veldig mange våken netter og jeg hadde vært helt utslitt så hadde nok samboeren stilt opp:) Er sikkert utrolig slitsomt med en liten en med kolikk, men selv om du ikke ba din mann om å være hjemme en dag og avlaste deg, så betyr det vel ikke at resten av verden må gjøre det samme?
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 14. april 2009 #23 Skrevet 14. april 2009 Så fordi du valgte å pine deg selv, skal alle det? Kanskje mannen din ikke ville ta fri han da? Mannen min tar gjerne fri om jeg er helt utstlit, er bedre å være en god og uthvilt mamma enn en trøtt og sur en. Det er på tide at man forstår at man er to om barnet man har laget og at begge skal stille opp. Virker som så altfor mange tror de bare skal "tåle" det.
Anonym bruker Skrevet 14. april 2009 #24 Skrevet 14. april 2009 Jeg er svært enig med HI. Med mindre jeg er svært syk, er det totalt uaktuelt å be mannen min være hjemme fra jobb fordi jeg er "sliten". Vi har 3 tette barn, alle er blitt mer eller mindre natt-ammet til de har rundet året. Dette har vært usedvanlig slitsomt for meg. Mange dager har jeg gått fullstendig i koma fordi babyen har vært våken 4-5 ganger på natten for å få mat/trøst. Helsestasjon har anbefalt å prøve "skrike-kur"/avvenning ved at pappaen tar opp barnet. Dette ville krevd mye av mannen min som tross alt begynner på jobb kl 0700 hver dag. Så det har rett og slett ikke vært aktuelt. Da har jeg heller ammet de natten igjennom. Dette er tross alt en kort periode av et barns liv! Men jeg har hørt om mødre som forventer at far står opp om natten for å trøste/bysse, selv om han skal på jobb, bare fordi de er så "slitne". Jeg forstår ikke hvordan de kan være så "frekke". Hadde jeg vært mann, hadde jeg selvfølgelig forventet at mor tok den biten selv når hun går hjemme og koser seg i permisjon. For ja, det er det jeg føler jeg gjør nå. Koser meg i permisjon. Selv om jeg er sliten, har jeg tross alt ikke en krevende jobb som forventer at jeg presterer. Like provoserende synes jeg det er når mødrene forventer at far stiller opp sammen med henne på alle kontroller på helsestasjonen. Det skal liksom se så sukkersøtt ut når far kler av gullet, legger han på vekten osv. Mens mor skal stå og se beundrende på de. Nå snakker jeg om ordinære kontroller hos helsesøster. Jeg ser overhodet ikke grunnenen til at far skal ta seg fri når det strengt tatt ikke er nødvendig.
Anonym bruker Skrevet 14. april 2009 #25 Skrevet 14. april 2009 DU anonym 14:26 provoserer MEG. Lurer egentlig på hvor hardt din "stakkars" mann har deg surret rundt lillefingeren. Du må jo være mann selv når du kan skrive at menn bør forvente at mor står opp om natta når de er hjemme og koser seg i permisjon. Må si at å går rundt med en skrikende unge på armen hele dagen er alt annet en hva jeg forbinder med koselig! Jeg har selv jobbet 50% nesten fra starten av permisjonen fordi vi ville dele den likt, og jeg må si det var en befrielse å komme på jobb. Mye mindre slitsomt enn å gå hjemme, så for meg var det mye lettere å stå opp om natta de dagene jeg skulle på jobb, for da visste jeg jo at jeg slapp skriket dagen etter. Nei, jeg lurer på hvor sutrete (eller utspekulert) mannen din er som klarer å overbevise deg om at han må være uthvilt hver eneste jobbdag. Dere som sliter med søvnmangel og har menn som har mulighet for å være hjemme. La dem hjelpe dere. Jeg vet hva utslitthet kan gjøre med både forhold, omsorgsevne, og ikke minst livskvalitet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå