Jeg angrer på at jeg fikk barn

[Anonym bruker]

Jeg forstår følelsen godt, ofte tenker jeg at jeg angrer på at jeg ikke ventet noen år til, jeg tror jeg hadde vært mer moden for å være mamma da.

Jeg har fri mye mer enn du har HI, en dag i uken og annenhver helg, ofte går jeg å venter på fridagene og når jeg ikke har fri virker det som en evighet til jeg har det. Noen dager går det bare opp for meg at slik vil det være i mange år enda, det høres rart ut men jeg har slik en vente følelse, at jeg bare venter på at det skal bli bedre, men det er nok mange år til. Men likevel er jeg så glad for at jeg har ungen min og ville aldri byttet han bort for noe i verden, jeg er bare sliten og han er krevende, midt i trassalderen og ikke noe gøy å ta med seg på noe for det er bare snørr og tårer. Jeg savner faktisk spedbarnstiden, synes det var mye enklere da. Jeg vet ikke hva jeg skal si for at det skal hjelpe, annet enn at det må jo bli bedre en dag og kanskje det letter å se at vi er mange som føler det likt. Man får mye når man blir mor, men mister også en del.

Håper du finner noen som kan avlaste deg litt, man føler seg som ett nytt menneske etter noen dager med fri.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at alt blir enklere om noen år! Mine barn er nå 6.5 og 3.5 år. Livet er fortsatt hektisk men;

 

1) Jeg har vært mamma i noen år nå og er vant til det

2) Ungene har stor glede i hverandre

3) Jeg sover endelig alene om natten og kan sove litt ekstra om morgenen, for ungene leker og har det gøy med hverandre

4) Bleier, vogn, amming er et forbilagt stadie

5) Barnehage/skole er luksus. Noen timer fra hverandre gjør godt for hodet til mor!

6) Barnevakt er ikke noe problem (så sant du har da), for nå er ungene så store at de synes det er GØY å dra til tante (om så tante er en venninne eller en ekte tante) for det er superartig å sove over hos andre og bli litt bortskjemte på det de ikke får hjemme (konstant godteri feks, hehe)

 

Så hold ut, det blir bedre. Og tro det eller ei, da mimrer man tilbake til den tiden du er i nå og husker for det meste alt det gode... man savner det faktisk litt!