Til dere som ser ned på alenemødre

[Gjest Tale30]

Jeg vet at dette er en kjedsommelig debatt, men den er så absurd at jeg bare må spørre.

 

Folk som er negativt innstilt til alenemødre. Er det bare på kødd eller?

 

Jeg ser at folk klarer å si at alenemødrene har valgt det selv. Hva i alle dager er det for slags logikk? Hvem sier at dere ikke sitter som alenemødre selv en dag? Eller har dere naglet fast mennene deres? Ting skjer fort og empati kan være greit å ha med seg i bagasjen. Fint å gi videre til sine barn også.

 

Jeg er ikke alenemor, men jeg sitter ikke på min høye hest og tror at jeg aldri kan bli forlatt, eller at noe skjer som fører til at jeg blir alene med barna? Jeg har ikke ord for hvor sykt jeg syns det er å rakke ned på folk som trekker hele lasset alene.

[Anonym bruker]

Jeg tror seriøst ikke at noen ser ned på alenemødre.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke alenemor, og ser heller ikke ned på de som er det!

 

Jeg er glad jeg ikke er i den situasjonen selv, men forstår hvorfor mange havner i den situasjonen.

 

Jeg blir ofte imponert over alenemødre som takler alt hver dag alene, jeg har en mann som hjelper meg mye og det hadde blitt en ekstrem overgang hvis jeg plutselig skulle gjort alt alene.

De som har helgepappaer til barna sine får jo alenetid i de helgene, men alikevel, det er slitsomt å ha ansvaret for et eller flere barn helt alene i 14dager non stop!

 

 

[Gjest Tale30]

Da forstår jeg ikke hvorfor så mange her inne lar det gå sport i å hetse dem.

 

Som i den tråden som inspirerte meg til å skrive dette, hvor en alenemor holder på å krepere fordi hun er sliten, og folk responderer med å tråkke på henne. Slikt får meg nesten til å gråte. Selv om man skjuler seg bak et nick, og man sier at folk ikke er seg selv på slike forum som dette, så kommer lysten til å hetse andre på denne måten fra et sted, og det er et lite pent sted spør du meg.

[___]

Jeg ser ikke ned på alenemødre som gruppe, mn noen ganger synes jeg enkelte alenemødre klager på ting som har med alenemortilværelsen å gjøre, og som jeg synes er tull. Da kan jeg godt si ifra om det. De er ikke fredet for kritikk selv om de er alene om barnet/barna.

[Gjest Tale30]

Jeg kan i alle fall per i dag si at jeg ikke fatter hvordan jeg skulle ha taklet å være alene med barn. Jeg har stor respekt for dem som klarer det. De som mener at alenemødre velter seg i stønader, og som nesten virker litt misunnelig på det, må gjerne være dem som har menn som ikke stiller opp i det hele tatt da? For de ser i alle fall ikke verdien av å være to.

[Gjest Tale30]

Hvis jeg hadde blitt forlatt av mannen min, og derfor måtte gjøre alt alene, så hade jeg sett det som helt naturlig at jeg skulle kunne lufte ut min frustrasjon. Selv om jeg var alenemor betydde ikke det at jeg hadde valgt den tilværelsen selv.

 

Det minner meg nesten om kvinner som ble utstøtt for noen tiår tilbake dersom de brøt ut av et dårlig ekteskap. Når det sies her at de må bare tåle det ekstra slitet uten å mukke fordi de har valgt det selv, så sies det indirekte at de skulle ha kloret seg fast i forholdet til barnefar uansett hva.

[___]

Selvfølgelig er det ikke det jeg mener. Jeg mener bare at alenemødre må tåle at folk ikke er enige med dem, akkurat som alle andre må. Selvfølgelig er det greit å lufte frustrasjonen sin, men det gjelder for alle.

[Gjest Tale30]

Selvfølgelig skal de tåle det andre tåler, men jeg har vært inne her lenge nok til å ha sett disse tidvise hetsekampanjene rettet mot alenemødre. Særlig er det i forbindelse med stønader osv. Det er for meg helt sykt. Og når noen forteller her inne at de er slitne, og det kommer en drøss med grunner for hvorfor så kan vedkommede vel få noen positive ord istedet for surmaget oppgulp?

 

Når jeg ser på hva som får meg til å syns synd på meg selv, så er jeg skamfull når jeg ser på hva enkelte her inne har å stri med.

[Anonym bruker]

Helt enig Tale. Det er tydeligvis mye fordommer og arroganse knyttet til aleneforeldre enda. Ganske tragikomisk, tatt i betraktning at ca 30% av forhold ryker i løpet av 10 år. Med andre ord er det nok en del her inne som er alenemødre innen fem- ti års tid.

 

Mange av de mest sneversynte og arrogante innen dette emnet vil nok oppleve å bli byttet ut av mannen sin, mot en dame med bedre personlighet og empatiske evner .

[Anonym bruker]

En av mine gode venner er alenemødre, og hun er en av de flotteste mødrene jeg kjenner og en jeg ser opp til. Likevel har jeg fordommer mot alenemødre som gruppe - desverre. Det har seg sånn at livet ikke har fart så lett med meg, jeg har en elendig selvfølelse. Og med dårlig selvfølelse er en måte å føle meg bedre på, det å se ned på andre. Jeg jobber med saken, og kan fortelle deg at de som ser ned på alenemødre sannsynligvis går igjenom noe av det samme som meg. En dag skal jeg være fordomsfri (så godt som ihvertfall).

 

Så logikken i meg vet at alenemødre ofte er sterke kvinner som ikke alltid velger de letteste veiene i livet men tør å gå egne veier. Noe jeg innerst inne skulle ønske jeg kunne si om meg selv.

[Gjest Tale30]

Men man kan jo ikke alltid velge?

[Anonym bruker]

Syns alenemødre er utrolig tøffe jeg, så vel som alenefedre. En alenefar blir sett på som en helt, men en alenemor da?

Uansett de lever på en inntekt. de fleste familier lever på to. Er det ikke ok at et rikt land som Norge tilbyr støtteordninger da? Skal ikke barn av aleneforeldre får de samme "rettigheter" og benytte seg av samme tilbud som barn med to foreldre? Klart det finnes unntak der en mor eller far benytter seg urettmessig av støtteordningene, men det gjelder ikke alle. Vi må slutte å stigmatisere så mye her inne... Og om en alenemor tar seg en kveld på byen, hvorfor skulle hun ikke få lov til det?? Man trenger tid sammen med venner og andre voksne uansett som en er alene med omsorgen for barn eller om man er to....

[Gjest]

Kan ikke skjønne hvorfor det å være aleneforelder skal være gjenstand for negativ kritikk. Ikke alle som velger det selv. En forelder kan være ukjent, dø eller rett og slett ikke stille opp.

Det viktigste er vel hvordan man er som omsorgsperson og ikke hvor mange man er om omsorgen?!

[Anonym bruker]

Ja, dette er et merkelig forum.

Jeg var ikke alene når jeg kom inn her, men hadde en samboer som voldtok og slo meg. Da ble jeg hetset for at jeg ikke forlot han tidsnok for de her inne. Og i ettertid når jeg nå er alenemor så blir jeg hetset for at jeg faktisk er alene med mine tobarn hvor den ene er funksjonshemmet. Men hetsingen kommer som regel inne på skravle, ikke her på Anonym.

[Anonym bruker]

"noen ganger synes jeg enkelte alenemødre klager på ting som har med alenemortilværelsen å gjøre, og som jeg synes er tull"

 

Regner med du er alenemor selv siden du kan uttale deg om hva som er tull å klage på?

[Anonym bruker]

takker til hi=)

 

 

[___]

Jeg kan uttale meg om mange ting som jeg mener er "tull" selv om jeg ikke er i situasjonen. Jeg har meninger om hva menn bør finne seg i og om innvandreres rettigheter, oppdragelse av gutter og hvordan en lære bør oppføre seg selv om jeg er hverken mann, innvandrer, eller lærer. Ikke har jeg guttebarn heller. Hvis ingen av oss skulle si noe om noe vi ikke har første hånds kundskap om ville det ikke blitt mange innlegg her.

[theresebk]

Jeg valgte selv å bli alenemor, fordi det allerede hadde klusset seg til med meg og min rimelig ferske kjæreste, da jeg fant ut at jeg var gravid. Han fikk selv valget om å stille opp eller ikke. Han valgte heldigvis det første og vi fortsatte som venner.

Jeg hadde ingen negative tanker om dette, men gledet meg veldig og det kjentes faktisk litt befriende å være alene om dette

Fikk heldigvis ei herlig jente, som så og si aldri gråt eller var misfornøyd på noe vis. Ikke alle er så heldige, så jeg har stor forståelse for at man kan bli sliten og frustert. Søvnmangel kan sette ut alle og enhver.

Flere av mine venninner beundret meg i min morsrolle og "ville bli som meg". Selv synes jeg at jeg bare gjorde alt som føltes naturlig.

Jeg vil i alle fall, aldri se ned på alenemødre. Det er det teiteste jeg har hørt, egentlig..

Vokste selv opp med alenemor en stor del av barndommen, og jeg har gode minner om et nært forhold, med god tid til hverandre.

Nå skal jeg og min samboer gjennom fem og et halv år, forsøke å lage et "kjærlighetsbarn" og det blir spennende og oppleve et svangerskap sammen med en jeg elsker.

 

[Anonym bruker]

jeg har stor respekt for alene mødre bare sånn at det er sagt.. men en ting som "irriterer" meg er de alenemødrene som klager over at bf ikke vil ha kontakt osv. dette gjelder de som har vært alene siden de ble gravide, jeg mener at når de tar et valg om å få barnet så må de også tåle å bli alene..

[Tinky Winky]

Tusen takk Tale30! Du aner ikke hvor mye det varmer med dine positive ord Betyr kjempe masse !

 

 

[Gjest Tale30]

Og jeg er av den oppfatning at det er bedre at de velger å beholde barnet, og lufter ut sin frustrasjon på forum for dette fremfor at de tar abort.

 

Å klage over sin rolle som alenemor her inne på dette forumet er mye mer legitimt enn å henge ut kjendiser ved navn for å ta et eksempel. Dette er jo tross alt et forum hvor foreldre skal kunne dele sine erfaringer om det å ha barn liksom..

[Gjest Tale30]

Jeg syns det er trist at man må takkes for å komme med slike innlegg, men vel bekomme

[Anonym bruker]

jeg er også det.. jeg bøyer meg i støvet for de som tar dette valget.. at alenemødre skal ha lov å klage over at det er tøft er en selvfølgelighet, men jeg kjenner at jeg blir irritert når jeg hører feks: når jeg oppdaget at jeg var gravid ville kjæresten min at jeg skulle ta abort, jeg valgte å beholde og har vært alene siden jeg var 4 uker på vei. han har sagt at han ikke ville ha noe med oss å gjøre. nå er babyen 14 mnd og far her fremdeles ikke vist interesse.. og jeg er så skuffet over barnefar.

 

det er i disse tilfellene jeg har problemer med å holde meg.. for da tenker jeg halloo? han har jo sagt det fra begynnelsen av! hvorfor kommer det som en overraskelse??

 

(dette gjelder ikke de tilfellene hvor man har fått barn sammen, og en av partene blir alene)

[Tinky Winky]

Det som overrasker meg , er at de samme som er anonyme her inne er muligens noen av mine venninner eller kanskje naboen min. Det er ganske utrolig at folk man ser på som oppegående og flotte mennesker til vanlig, plutselig her inne bak ett nick eller anonymknappen kan bli helt forvandlet? Det er uansett hvilken diskusjon det gjelder, er greit at du mener noe annet enn meg men det er ikke greit å være ufin her.

Mange benytter nok sjangsen til å "ta" oss ved å gjemme seg bak anonym.