Senabort og Downs. Helt umenneskelig.

[Anonym bruker]

Flere tar senabort på grunn av Downs syndrom

Antallet svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke på grunn av Downs syndrom har økt kraftig. Veksten fra 2004 til 2005 var på 57% (fra 28 til 44). Dette kommer fram i rapporten om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd i 2005 fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Medisinsk fødselsregister.

 

Av de 44 senabortene var Downs syndrom eneste abortårsak i 33 tilfeller. I de andre tilfellene var det også andre diagnoser i tillegg til Downs syndrom.

 

For senabortene i tilfeller med Downs syndrom, var gjennomsnittlig svangerskapsvarighet ved avbrudd 16,4 uker i 2005.

 

Blant gravide som får påvist at fosteret har Downs syndrom, velger 84.6 % å ta abort.

 

Det totale antall tilfeller av Downs syndrom har holdt seg stabilt - fra 101 registrerte tilfeller i 1999 til 107 tilfeller i 2005.

 

Opplysningene stammer fra: Rapport 2005 om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd.

 

[Anonym bruker]

jeg har lyst å være enig med deg, men siden jeg ikke har opplevd dette selv føler jeg ikk at jeg kan dømme... Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg ville reagert. Tenker at jeg ville beholdt, men 100% sikker er jeg ikke...

 

Jeg ville i alle fall satt meg ordentlig inn i syndromet. mange med downs har jo fysiske skader i tillegg som man også må vurdere. (hjertefeil bl.a.)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fant denne artikkelen, syntes som deg at det er veldig trist med senaborter.

 

TØNSBERG: Stadig flere velger å ta abort etter

12. svangerskapsuke på grunn av sykdom og

misdannelser.

I Vestfold søkte 28 kvinner, mens 19 fikk ja til å gjennomføre

svangerskapsavbrudd.

Det viser statistikken fra 2005 fra Folkehelseinstituttet

som nå er offentliggjort.

Av gravide som får påvist at fosteret har Downs

syndrom velger hele 84,6 prosent å ta abort.

Totalt ble det fremsatt 723 søknader om svangerskapsavbrudd

etter 12. uke. 593 av disse resulterte i

senaborter. I 243 av tilfellene var påviste misdannelser

hos fosteret årsaken til avbruddet.

Tallene viser en klar økning i misdannelser i forhold

til tidligere år. Antall senaborter på grunn av

Downs syndrom økte fra 28 i 2004 til 44 i 2005.

Tredobling

Ifølge statistikken har det skjedd en gradvis økning,

fra 144 saker i 1999 til 243 svangerskapsavbrudd

som er behandlet av abortnemndene.

Årsaken har vært alvorlig sykdom eller misdannelser

hos fosteret eller kvinnen.

Antall godt voksne kvinner som søker om avbrudd

etter 12. uke er tredoblet de siste årene. I 1999

var 22 kvinner over 38 år. I 2005 var antallet steget

til 61 over 38 år.

Halvparten av alle begjæringene om svangerskapsavbrudd

ble behandlet ved Ullevål universitetssykehus,

St. Olavs hospital i Trondheim, Rikshospitalet

og Haukeland universitetssykehuset.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg synes du bør være litt mer forsiktig.

 

Abort er et så ufattelig kompleks tema. Ingen situasjon bør sammenliknes. Det er mange hensyn å ta og mange forskjellige holdninger ute og går.. jeg synes du skal være forsiktig med å legge ut om dine egne holdninger på den måten du gjør. Det viser lite innblikk og dårlig evne til empati. Du vet vel ikke historien bak disse tallene?

[Miss Misantrop]

Huff. Det er trist å se at flere og flere ser på downs som et så alvorlig avvik at barnet ikke skal ha livets rett. Det finnes sikkert tilfeller der abort er den eneste løsningen en kvinne ser og da er jeg glad for at hun har muligheten men tallene er for høye og vi som samfunn trenger mangfold.

[Anonym bruker]

det er nok lett for mange og tenke på babyen som en sykdom eller en downs skapning, og ikke en baby som har et syndrom.

 

Når man velger å bli gravid bør man akseptere faktum at det er en liten risiko for at babyen ikke er frisk. Og er den frisk har man ingen garanti for at ikke noe kan skje under fødselen eller etterpå som kan gi f.eks hjerneskade eller andre fysiske skader.

 

I en ideel verden bør man ta imot alle barn med åpne armer, friske og syke, med og uten handicap.

 

Men en annen ting som nok også veier opp er at et barn med sykdom krever en del mer av foreldrene, og noen tror kanskje ikke de takler det. Enkelte sykdommer gir kanskje nedsatt livskvalitet for barnet, og foreldrene veier det slik at de ønsker barnet skal få slippe.

 

Men jeg tror ikke noen barn med en lidelse eller sykdom eller downs har sagt at de skulle ønske foreldrene tok abort... Noe å tenke på?

[Anonym bruker]

For meg er det ingen tvil om at jeg ville tatt abort hvis jeg fikk et foster med Downs.

På den andre siden så respekterer jeg de som velger noe annet enn meg, alle må ta de valgene som føles riktig for dem selv i deres situasjon.

[Gjest]

Tidlig UL skulle ha vært et tilbud til alle gravide, slik som det er i så mange andre land, slik at mennesker som ønsker å ta dette valget ikke måtte ta senabort, men heller kunne tatt "ordinær" abort.

[Anonym bruker]

Ja, signerer den, Småsporvinj

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva som er så stas med syke barn at noen innbiller seg(spesiellt de som ikke må ta stilling til det) at det er den største selvfølge å beholde.

 

Hadde jeg fått påvist att barnet i magen var så psykisk eller fysisk sykt at det i stor grad vil være livshemmende (for både barnet og de som skal ta vare på det) så hadde jeg valgt abort.

 

Det sparer samfunnet også at disse barna velges bort, unsett hvor usmakelig det måtte høres ut for noen av dere.

[Anonym bruker]

Noe å tenke på? Det er da vel nesten ingen som skulle ønske foreldrene tok abort? Friske barn abortteres da daglig...

 

Det er mye som hadde vært vakkert i en ideel verden, men de fleste av oss lever i denne verden og må håndtere ting derretter. Det er aldri noen garantier, men det du vet du kan gjøre noe med..det blir noe annet i min bok.

[Anonym bruker]

Hva er umenneskelig?

 

Tror du et foster på 18 uker har mer vondt enn et som er 12?

Tror du den på 18 uker tenker fy fader så urettferdig, ikke nok med at jeg er syk, nå skal de i tillegg fjerne meg?

Hva med den friske på 11 uker som har større sjanse for å lykkes i livet, og "tjene" samfunnet?

 

Jeg tror ganske sikkert at jeg hadde tatt abort om jeg fikk en med down og/eller andre påviste skader. Er jeg mer ond da, enn om jeg hadde tatt abort med et helt friskt barn?

[Miss Misantrop]

Ja, det er usmakelig at du sier det sparer samfunnet. Jeg mener at det også er uriktig, da mangfold skaper tolleranse og glede ikke kan måles i funksjonsfriskhet eller iq.

[Anonym bruker]

Det å ta livet av et barn er selvfølgelig usmakelig, uansett når man gjør det, men det er også sånn at samfunnet vurderer et barn som har ligget lengere i mors mage til mere verdt. Det vil for de fleste være drap og ta en abort i 8. mnd uansett grunn. Det er klart vi bør ha en grense og den grensen bør gå på samme sted for alle barn, uansett handikap eller grunn for at mor vil ha en abort.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Når man får påvist et foster med store skader ,downs osv... blir man faktisk i mange tilfeller rådet til abort av legene .

Søsteren min ble rådet ,eller når hun kom på sykehuset var det nesten ikke noe spørsmål en gang om hun skulle beholde ,de var veldig klare på at senabort var det eneste alternativet.Selvførgelig var til syvende og sist opp til de hva de ville (de valgte å avbryte og det pga vannhode og ryggmargsbrokk),men legene var veldig klar på hvor de stod..

[Miss Misantrop]

Jeg syntes det er galt at en lege kan anbefalle senabort. Det er greit at legen informerer slik at familien vet hva de kan forvente seg, men fra det til å anbefalle noen en senabort eller kanskje til og med påvirke noen til å gjøre det, er veien lang. Håper virkelig at folk avgjør dette selv, i sine egne hjerter.

[Anonym bruker]

Her inne blir det fremstilt som verre på ta abort pga kromosomfeil enn fordi det ikke passer nå. Det synes jeg er helt sinnsykt.

 

Jeg ville tatt abort. Jeg har jobbet med mennesker og barn med downs, jeg ønsker ikke det for meg og min familie. Den solskinnsiden av syndromet som fremstilles her inne kan være svært langt fra virkeligheten. Man vet ikke hvilken side man lander på før barnet er født.

[Anonym bruker]

"Men jeg tror ikke noen barn med en lidelse eller sykdom eller downs har sagt at de skulle ønske foreldrene tok abort... Noe å tenke på?"

 

Tror du ikke det? Det er faktisk ingen babyer eller fostre som kan snakke og da er det foreldrenes ansvar å snakke for babyen... det er faktisk nok av voksne med store lidelser som trygler om å få slippe når livet gå mot slutten eller de ser at livet ikke vil bestå av annet enn smerter og et bankende hjerte.

 

Hva er det med denne romantiseringen av små babyer med store lidelser? Hvorfor er det sett på som heroisk å bringe dem inn i denne verden når de kan få slippe uten?

 

Jeg har selv latt mitt barn slippe... Og det var utenfor magen. Var det for min skyld? Nei, det var for at hun skulle få slippe et liv på sykehuset preget av store smerter, pustestans, kramper, uendelige operasjoner og uansett døden noen år frem i tid. Jeg hadde kuttet av meg beina for å ha henne å kose med bare litt til. Men hva slags mor hadde jeg vært da?

 

Jeg vet at Downs barn ikke nødvendigvis har den samme dystre prognosen, men i mange tilfeller kan det innebære svært alvorlige avvik og ikke bare at de er litt anderledes.

 

La det være foreldrenes avgjørelse. Og så det er sagt så er det ingen som fatter avgjørelsen om senabort alene!

 

Jeg oppfordrer dere alle til ydmykhet for det som er en enorm påkjenning for foreldrene og deres familie. Ingen tar lett på en slik avgjørelse.

 

I innglegget over her står det dessuten at de fleste ble abortert i uke 16 og forskjellen på det å uke 12 kan man jo diskutere om er så veldig stor... og det er tross alt haugevis med helt friske fostre som blir abortert da... selv om jeg synes akkurat det er en litt annen diskusjon.

 

Når det er sagt så mener jeg at alle har rett til en mening, og jeg respekterer et syn som er mot abort på prinsipielt grunnlag, men å romantisere alvorlige diagnoser hos barn synes jeg er forkastelig. Det er nemlig det Downs syndrom er uansett hvordan du vrir og vrenger på det, en veldig alvorlig diagnose.

[Anonym bruker]

Det vil vel være normalt at en lege anbefaler senabort om fosteret ikke har noen mulighet til å leve utenfor mors mage.

 

Ja det er trist med abort. Men man skal være forsiktig med å dømme. Jeg tror personlig at jeg ikke hadde hatt kapasiteten (både fysisk, psykisk og økonomisk) til å få et handikappet barn. For ja, man får av og til støtte fra kommunen, men fy faen som man må sloss for å få den, selv med loven på sin side. Foreldre bruker unødvendig mye tid og energi på å sloss for rettigheter de har krav på etter loven. Det norske samfunnet må tilpasses MYE bedre om de ønsker mangfold som i handikappede barn. Man kan ikke som plitiker uffe seg i media om hvordan kvinner velger abort pga misdannelser og samtig ikke gi den hjelp og støtte som disse familiene trenger.

[Anonym bruker]

Det er ikke verre, det er det samme. Men en senabort er altid værre en en tidlig abort.

[Anonym bruker]

Den statestikken kan ein berre påte opp i reva.

 

Det er ikkje du som bestemmer om detta det er den som sitter i denne saken.

 

Jeg hadde valgt abort og det kan ikkje statestikker styre. Det er mitt liv og kva jeg gjør har ingen andre noen ting med.

 

Statestikken forandrer ingen meining fra mitt hold.

 

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor er det galt ,legen har jo masse kompetanse på disse områdene ,og vet hvordan disse skadene vil påvirke babyen og foreldrene i årene fremover ..Og om babyen kommer til å ha nedsatt livskvalitet ,så skjønner jeg legene godt .De vil jo skåne barnet og til dels foreldrene fra et vansklig liv og kanskje et liv i smerte.

[Anonym bruker]

Å drepe babyer er faktisk helt vanlig i de fleste kulturer og i de fleste samfunn. Det har det vært siden tidens morgen. Om det er heldig vil jeg ikke si noe om. Hitler mente også han var barmhjertig når han avlivde mennesker med downs, kanskje var han det?

http://en.wikipedia.org/wiki/Infanticide

[Anonym bruker]

Det var en interessant tekst, jeg har lest hele. Syntes spesiellt denne var overraskende:

In November 2008 it was reported that in Agibu and Amosa villages of Gimi region of Eastern Highlands province of Papua New Guinea where tribal fighting in the region of Gimi has been going on since 1986 (many of the clashes arising over claims of sorcery) women had agreed that if they stopped producing males, allowing only female babies to survive, their tribe's stock of boys would go down and there would be no men in the future to fight. They agreed to have all new-born male babies killed. It is not known how many male babies were killed by being smothered, but it had reportedly happened to all males over a 10 year period and probably was still happening.[84]

[Anonym bruker]

Hvorfor kan dere ikke la folk bestemme over sine egne liv? Ta sine egne valg? Uten å legge dere opp i det?

Jeg hadde ikke beholdt et så sykt barn. Alle dere som mener det er usmakelig å fjerne en med downs; Vet dere hva det innebærer å ha et barn med den sykdommen? Tror dere det er så gloria som det fremstilles?