Vi forsikrer ikke barna

[Gjest]

JOda, man får behandling osv....MEN hva med alternativer, feks kansje en bedre behandling i utlandet? Kunne ha råd til å sitte ved ei sykeseng i ukes og månedvis hvis det skulle trenges...Kunne få dekket eventuelt ombygging av hjemmet? Er faktisk ikke all verden man får fra stat og kommune selv om det så fint heter seg at man har rettigheter...

Så å bruke 50-100kr i mnd på barneforsikring....det er jaggu ikke mye rart for en ekstra sikkerhet.

 

Dere får selv veie for og imot...men folk flest bruker penger på så mye tull....for å sette det på spissen, en barneforsikring koster ikke stort mer enn en Twistpose.

 

 

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Vi har heller ikke forsikret barna våre. Et bevisst valg - ikke fordi vi ikke har råd, men fordi forsikringen dekker veldig lite.

 

Hvis dere setter dere inn i de ulike forsikringene, så vil dere oppdage at forsikringen kun blir utbetalt ved gitte tilfeller. Ofte er det da snakk om kjente, men ikke vanlige sykdomstilfeller. F.eks. blodkreft (hvis jeg husker rett).

 

Problemene som man møter med helsevesenet er ikke når det oppstår en kjent diagnose, men når barnet uten tvil er sykt og feiler noe, men legene ikke klarer å sette en diagnose. Da oppstår ikke bare problemer innenfor sykehus og behandling, men også innenfor tilrettelegging av hverdagen. Jeg snakker av erfaring - har en søster med en lite kjent syndrom. Syndromet ble først diagnosert da hun var 24 år - altså har foreldrene mine kjempet mot systemet i 24 år, og en forsikring hadde vært til 0 hjelp. Faktisk så kjemper de fortsatt - selv om det nå er en diagnose på henne.

 

Når noen får en kjent diagnose, så er det ofte et hjelpeapparat rundt i form av organisasjoner etc, som kan veilede hvor man får hjelp og hvor man skal søke stønad etc etc. Det er faktisk ikke da man trenger MEST hjelp.

 

Når det gjelder utbetaling mtp uføre, så tror jeg ikke det er bare bare. Det er jo gjentatte ganger vist til eksempler hvor man må bruke enorme ressurser på å få ut de pengene man har krav på hos forsikringselskapene...

 

Vil bare si - les vilkårene i forsikringen grundig før man kjøper. Så er man i hvertfall klar over hva man egentlig forsikrer.

[Gjest]

det er fritt sykehusvalg her i landet, du sjekker lett selv hvor det er minst ventetid og ønsker deg dit. Du får alt dekket. Man trenger ikke forsikring for det.

[Gjest]

Etter å ha lest svarene her, så må jeg jo si at noen av dere er vel naive i troen på hvor lett det er å få utbetalinger fra forsikringsselskap. Det er ikke bare staten som har rykte på seg for å være vanskelige.

Så min konklusjon er at forsikringer er vel og bra, men vit hva forsikringen dekker og ikke dekker.

[Gjest vinterbrud]

Å forsikre barnet mitt er en selvfølge for meg.Det gjorde jeg da hun var nyfødt,nå har jeg akkurat økt forsikringssummen hennes.Å ikke forsikre barna sine,er for utrygt for meg.Hva om noe alvorlig rammer barna? jaja,en får gjøre som en vil,men jeg hadde ikke turt å la mitt barn være uforsikret.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Helt utrolig att folk ikke forsikrer ungene sine. Hjelp sier bare jeg. Dere vet ikke hva dere gjør.

[*dum&deiLig*™]

Jeg har forsikret mitt barn fordi det da har krav på egen forsikring som voksen uten å ha legeerklæring. Dvs. at dersom mitt barn får en sykdom som forsikringer normalt aldri ville tillatt, før barnet er 18 år, får barnet mitt automatisk rett på full forsikring som voksen. Vårt samfunn har en rivende utvikling og verdensøkonomien er ustabil. Hvem vet om staten har råd til å betale hverken sykepenger, sykehusopphold og pensjon i framtiden? De få lappene i året betyr ingenting for min privatøkonomi. Hadde jeg spart dem, slik som andre over her gjør, hadde ett års sparing holdt til ca 1/2 fridag fra jobb og taxi fram og tilbake fra sykehuset en gang. Man må spare mye mer en noen få 1000-lapper i året for å ha noe å gå på dersom sykdom skulle inntreffe.

 

Jeg er ikke naiv, og er klar over at forsikringsselskaper kan være vanskelige, og at ingenting kommer gratis. Jeg forsikrer likevel, i håp om at det sparer meg for noe av bekymringen for økonomi hvis mitt barn noen gang skulle bli alvorlig syk.

[*dum&deiLig*™]

Jeg har forsikret mitt barn fordi det da har krav på egen forsikring som voksen uten å ha legeerklæring. Dvs. at dersom mitt barn får en sykdom som forsikringer normalt aldri ville tillatt, før barnet er 18 år, får barnet mitt automatisk rett på full forsikring som voksen. Vårt samfunn har en rivende utvikling og verdensøkonomien er ustabil. Hvem vet om staten har råd til å betale hverken sykepenger, sykehusopphold og pensjon i framtiden? De få lappene i året betyr ingenting for min privatøkonomi. Hadde jeg spart dem, slik som andre over her gjør, hadde ett års sparing holdt til ca 1/2 fridag fra jobb og taxi fram og tilbake fra sykehuset en gang. Man må spare mye mer en noen få 1000-lapper i året for å ha noe å gå på dersom sykdom skulle inntreffe.

 

Jeg er ikke naiv, og er klar over at forsikringsselskaper kan være vanskelige, og at ingenting kommer gratis. Jeg forsikrer likevel, i håp om at det sparer meg for noe av bekymringen for økonomi hvis mitt barn noen gang skulle bli alvorlig syk.

 

Jeg har forresten selv problemer med tenner, skader som stammer fra min barndom. Dersom mine foreldre hadde hatt forsikring på meg, hadde jeg nok spart 50-100k i tannbehandling de siste 10 årene.

[Håperjo]

Vi hadde, men sa den opp.

Men er litt forsikret gjennom et par andre ordninger da.

Det at vi sa opp barneforsikringen var et bevisst valg. Pga at at den ikk dekket all verdens, fordi mannen har litt penger og økonomien og jobbsituasjonen vår er ok, vi har familie som sikkert hjelper om noe skjer og ikke minst fordi det uansett trolig er lite å få ut, enten pga. bevisbyrde, uføregrad el. eller fordi overformynderiet kan sette seg på bakbeina. Så dette er sjeldent penger foreldre kan disponere fritt eller kanskje i det hele tatt når alt kommer til alt. Vi vil ikke vente på utbetalinger til barnet er myndig.

Så de 2000,- det kostet oss pr. år var det til slutt ikke verdt.

[Gjest]

\

Forsikringer er et veddemål med forsikringsselskapet, hvor du faktisk setter penger på at du kommer til å miste vaskemaskinen i gulvet...

[Gjest]

det er svært sjelden barn erklæres uføre. svært.

[Gjest]

Jeg kjenner noen som opplever foreldres verste mareritt, et alvorlig og kronisk sykt barn. Alt var fryd og gammen helt til plutselig en dag ble jenta syk. Det er helt klart at helsevesenet i norge er bra nok til at man kan klare seg fint uten forsikring, men samtidig angrer de litt fordi de hadde kunnet tilby barnet en del tilleggs-"luksus" som ikke det offentlige dekker hvis de hadde hatt forsikring. De mistet jo en hel inntekt da den ene ble hjemme pga sykdommen og har ikke mye å gå på enda de i utgangspunktet hadde veldig god råd. Så jeg vil påstå at fosikring av barn nettopp er for de som ville slitt om den ene inntekten frafaller! Har man god råd trengs den strengt tatt ikke.

[Gjest]

dersom skaden skjedde på skolen, er det dekket av folketrygden