Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #1 Skrevet 24. mars 2009 Dette er nok heeelt normalt, men det er så sært. Når jenta mi på 3 mnd ligger på fanget mitt ser hun ofte rett over skulderen min og prater og gurgler og ler, som om hun prater med noen. Det samme gjør hun inne på soverommet, der er det hjørnet i taket ved døren som fascinerer henne. Hun kan ligge kjempelenge og bare kikke, lage det jeg klaller "flørteblikk" hvor hun legger hodet på skakke og kikker sjenert opp (veldig søtt), pludre og le. Skulle gitt mye for å gøre hva som foregår oppe i hodet på den jenta
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2009 #2 Skrevet 24. mars 2009 Jeg tror babyer er så uskyldige at de har evnen til å se englene.
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #3 Skrevet 24. mars 2009 Guri, det skulle tat seg ut. Tenk hvis hun driver og ser ting som ikke vi kan se.. Har jo hørt om det før at barn kan se engler eller avdøde, men det kan jo være en myte som har oppstått nettopp fordi barna snakker til veggen og sånn fordi de ikke har helt nyansert syn enda? Jeg har jo vært inne på tanken om hun kanskje ser hjelperen min, siden det alltid er over samme skulder hun prater.. Jeg får besøk neste uke av en jeg kjenner som kan se ting andre ikke kan se, og hun skulle sjekke huset for å se om hun kunne snappe opp noe. Jeg er på en måte åpen for slikt, men samtidig skeprisk. Likevel vet jeg jo at hun snakker sant om det hun ser, så..
Gjest Skrevet 24. mars 2009 #4 Skrevet 24. mars 2009 Nja, dei seier at barn kan sjå engler og avdøde fordi dei enno ikkje har den sperra som vaksne ofte gjer seg sjøl. Dottera mi prater ofte med nokon i gongen, men då kjenner eg nerveret av nokon der. Men no veit eg jo at det spøker i leiligheta mi, og eg veit kven det er også, så eg er ikkje redd dei.
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #5 Skrevet 24. mars 2009 Nå har jeg ofte en sånn følelse når jeg sitter i sofaen at armene og hele ene siden av kroppen blir brennende varm. Jeg har gått ut fra at det er grunnet overbelastning av senene fordi jeg bærer så mye på jenta, men man vet jo aldri, kanskje det er noe her? Morsomt å filosofere over på dagtid.. ikke fullt så sprekt på kveldstid..
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2009 #6 Skrevet 24. mars 2009 min gutt snakket til veggen til han var over 1 år.. noen ganger ble jeg skremt da han plutselig begynte å hylflire midt på natta.. da sto han å sirret på veggen og flirte og skravlet.. dette skjedde vær natt i mange mnd..
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 24. mars 2009 #7 Skrevet 24. mars 2009 Fnis, tror nok heller det bare er babyene som har litt ufokusert blikk iblant når de prater jeg da:-)
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #8 Skrevet 24. mars 2009 Ja, jeg har også regner med at det har med synsfokus å gjøre, men det ser liksom så rart ut, akkurat som om noen driver og tuller med henne, for hun reagerer akkurat slik hun gjør når jeg snakker til henne.. kikker og betrakter for så å reagere med lykkelige hvin hvis jeg gjør ne uventet. Uansett er det jo fint at hun koser seg da.. om det så er en hjelper eller om det er veggen Men i forhold til denne til tider brennende følelsen i armene. kan det være grunnet bæring eller lange turer med dytting av vogn? Noen andre som har det slik?
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2009 #10 Skrevet 24. mars 2009 skulle skrive mer. Fnis er så fnisete et ord. Jeg tror de ser noe, jeg.
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 24. mars 2009 #11 Skrevet 24. mars 2009 Jeg har raynaulds fenomen så jeg har ofte en kald følelse i armen og fingrene. Men blir ofte varm også, gjerne etter en lang dag. Er av den oppfatning at det meste kan forklares naturlig, mens de som vil tro på "andre ting" gjerne gjør det også. Samme for meg:-) Datteren min ligger ofte inne på soverommet sitt, som er min manns avdøde farmor sitt gamle soverom og prater og har alvorlige samtaler. Tror nok bare hun prater med seg selv.
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #12 Skrevet 24. mars 2009 Foresten Nupi: Hvordan vet du at det spøker? Og syns du ikke at det er pittelittegranne ekkelt hvis du er alene hjemme engang? Jeg er skikkelig tøff sammen med andre, men dritredd alene. Husker fra skoleturer da jeg var liten også. Jeg var alltid den som trakk frem spøkelseshistorier, men var den eneste som ble liggende våken kjemperedd av mine egne beretninger
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 24. mars 2009 #13 Skrevet 24. mars 2009 Syns Hihi er verre:-p Hva tror du de ser da? Dette lurer jeg oppriktig på altså. Ikke for å mobbe eller noe for jeg mener alle må få tro og mene det de vil. Men hva skal en baby se i veggen?
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2009 #14 Skrevet 24. mars 2009 Er det i veggen da? Hvorfor ikke foran veggen? Rett foran dem? Kanskje noe kiler dem på haka!
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #15 Skrevet 24. mars 2009 Hva er Raynaulds fenomen? Jeg tror ikke at hun ser noe i veggen, men kanskje i en del av rommet. Men som sagt tror jeg vel helst at det er synsfrstyrrelse. Det som er rart er at katten også alltid har reagert på denne delen av rommet..
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2009 #16 Skrevet 24. mars 2009 Vi har spøkelser i vårt hus. Og her reagerer hunden.
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 24. mars 2009 #17 Skrevet 24. mars 2009 Det er at jeg får helt iskalde, hvite blålige hender. Kan også skje ammende at brystvortene blir helt hvite og det ikke er sopp. Er veldig ubehagelig men opptrer ofte om man er revmatisk. Men jegh ar også brennende følelser i armen etter å ha blitt spesielt sliten eller gjort mye med hendene.. Hehe. Der vi bodde før fikk jeg ofte sånn prismer på bilder, en venninne av meg som tror på slike ting sa at dette var ånder som ikke ga slipp eller noe, og plutselig ble jeg helt paranoid og fant ut det måtte jo spøke her, for jeg hadde jo oppelvd så mye rart der.. Etter en stund fant jeg ut at dette er jo bare tilfeldigheter. Men det kan jo hende det er noe mus eller dyr eller noe i veggen som katten reagerer på? Hilsen Frøken Logisk
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #18 Skrevet 24. mars 2009 Mylian: Huff jeg håper jeg ikke har revmatisme! Men jeg får også ofte stive fingre når jeg skriver mye på data eller når det er kaldt. Bør kankje sjekke hos lege da... Har du virkelig tre i magen? Det er jo helt fantastisk i så fall!
Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-) Skrevet 24. mars 2009 #19 Skrevet 24. mars 2009 Nei du skal ikke være redd for det da!! Kan jo bare være dårlig blodomløp fordi du skriver også!! :-)))))) Eller sitter i ro med hånda lenge. Sånn som nå har jeg vhite fingre fordi jeg sitter her og knotter som en gal.. :-pp Har virkelig tre i magen ja.. Og det er jo nesten litt ulogisk det og ;-) http://photos-a.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc1/hs026.snc1/2651_59585171572_546911572_1969520_8326479_n.jpg her er ultralydbilde om du vil sel.. Må sikkert fjerne noen mellomrom
Gjest Skrevet 24. mars 2009 #20 Skrevet 24. mars 2009 Dei to som går igjen har blitt sett av fleire forskjellige personer, derfor veit eg det. Hmm.. Nokon gonger er det ekkelt, men det har vel meir med at eg er husredd. Om eg blir rett så seier eg berre ifrå at eg ikkje vil ha den/dei her, og at dei må gå. Som oftest slipp det då, eg kan ikkje forklare korleis det kjennes ut når det er nokon her, men det er som om nokon står der borte, blikket dras dit på same måte som om det skulle stått nokon der, og i tillegg så blir det ein trykkande kjensle i lufta. Blir ikkje kald eller noko som enkelte hevder vil skje om det spøker. Eg takler ikkje spøkelseshistoriar, kan ikkje sjå åndenes makt eller hjemsøkt, men dette har eg blitt vant til. Då eg budde i underetasjen her fann vi det ut ved at stolane blei skjøvet rundt omkring i stua når onkelen min var i thailand. Men nu trur eg det berre er ein igjen her, fordi det ikkje har vert så mykje aktivitet her dei siste vekene. Og dottera mi pratar ikkje over ryggen min, ho pratar ein anna veg, og det er ein heilt anna måte enn når ho pratar med seg sjøl... Forstår uansett at folk ikkkje trur på meg.
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #21 Skrevet 24. mars 2009 Mylan (litt usikker på om det var nicket, men du med 3 i magen) For en helt fantastisk ting å vente trillinger! Når er termin? Har du noen fra før? Du kommer virkelig til å få en ekstraordinær tid fremover! Nupi: Jeg har ikke noe problem med å tro på deg. Jeg har ingen grunn for å hevde at det ikke er ting rundt oss som ikke jeg kan se Jeg hadde nok ikke klart å være så avslappet med vissheten om at det var noen der tror jeg.. så lenge det ikke var bestefaren min. Jeg tror og håper at han er rundt meg.
Gjest Skrevet 24. mars 2009 #22 Skrevet 24. mars 2009 For å seie det slik: det er nokon i familien, derfor eg ikkje er redd:) Hadde det vert nokon ukjente, så ville eg nok vert litt meir skeptisk. Men så er det veldig mykje rart med meg, slike ting som folk ikkje heilt kan forklare og som eg ikkje liker å fortelle om.
Blafrende Hengejur♥♂08♂13? Skrevet 24. mars 2009 #23 Skrevet 24. mars 2009 alex gjør slikt STØTT;) når han var rundt 3 mnd satt han på armen min og så ut i lufta, og plutselig begynte han å le:p Trodde jeg hadde skjenka han full på dentinox jeg, men da er det helt normalt da;)
Gjest Tale30 Skrevet 24. mars 2009 #24 Skrevet 24. mars 2009 De er jo såå skjønne da! Jeg blir helt mo i knærne når jenta mi ler, eller hviner heter det vel. Hun ser ut som verdens lykkeligste, og det er jeg også akkurat da. Det å ha fått barn har gjort at jeg finner igjen en lykke som jeg ikke trodde jeg hadde lengre...den barnslige lykken
Trinepia mamma til 2 prinser!! Skrevet 24. mars 2009 #25 Skrevet 24. mars 2009 min sønn er nå litt over 3 år, han har i alle år sett en mann, han har snakka til han, sagt: "mann der" før han kunne snakke skikkelig og pekt eksakt hvor han står/sitter/er flere ganger uavhengig av hverandre. Kan gå lang tid i mellom hver gang jeg spør han om hvor mannen er, og hver gang sier han at : "der" og peker på samme sted... ved vinduet, attmed kommoden vår inne på soverommet.... fikk søstra mi som "ser" litt andre ting enn andre gjør, til å være på rommet vårt. hun kunne fortelle at det var en mann, han var ca 170 høy, utstrålte snillhet, hadde litt lengre hår enn det som var vanlig før i tiden til menn. vademelsjakke, litt sånn 2-3 dagers skjegg. Ville bare passe på, ingenting vondt ment fra han.... da hun beskrev han, hørtes det ut som min samboers pappa... men da jeg fikk se bilde guttungens oldefar (samboers bestefar), ble jeg og søstra mi sikker på at det var han hun hadde "vært".. Han passer på enten sønnen min eller sambo. Han er nemlig å finne på soverommet hjemme hos mine svigerforeldre også.... noe søstra mi har bekrefta.. er nok ikke noe skummelt som jenta di ser eller snakker med. Høres ut som en hjelper hun kommuniserer med. de vil følge henne hele livet for å veilede henne og hjelpe henne mot de rette valg langs livets vei. Det er hvertfall det jeg tror på.. at alle har en hjelper, en beskytter som følger en på livets vei... kos deg med jenta di!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå