Gå til innhold

Hvor mange ganger har dere vært ordentlig forelsket?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvor alt har føltes rett og hvor det ikke har vært noen tvil? Føler meg som et utskudd, som bare har vært forelsket en gang. DobbeltURK.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

En gang kanskje... Men det viste seg å ikke være rett likevel :-(

Skrevet

En gang... i han jeg er sammen med nå...

 

Så du er nok ikke ett utskudd... Eller kanskje vi er 2 utskudd:P

Skrevet

1 gang..

Vi er gift idag =)

Skrevet

Bortsett fra alle de kriblende følelsene jeg hadde i gangene da jeg var ung tenåring, er jeg usikker altså. :D

Skrevet

jeg har vært på tryne forelska 1 gang. og ikke fatter jeg hvorfor jeg skulle like han så forbanna godt.. hehe..

 

men jeg syns det er litt skummelt og skulle drive å like folk i ett sett.

Skrevet

Der ALT har føltes rett, og uten tvil?

 

 

1 gang...

Skrevet

Maaaange ganger:) Jeg blir visst lett forelsket.

Skrevet

Bare en - og det er i han jeg skal gifte meg med om tre uker:o)

Skrevet

En gang =)

Skrevet

Ah, Rutletutt.. Så utrolig heldig du er:-))))))

 

Godt vi er flere utskudd her, he he..

Skrevet

Ja, jeg føler meg veldig heldig:o) Håper du finner den ene ene snart da, det fortjener du:o)

Skrevet

I min ungdom var mine forelskelser intense og uten tvil, men de gikk raskt over. De var absolutt herlige:)

 

I "voksen" alder har jeg vel bare vært skikkelig forelsket i to stykker, og en av de er min mann. Har hatt forhold til flere, men det er vel de to som skiller seg ut.

Skrevet

Noen ganger..Men kun et forhold som har utvikla seg til å bli noe seriøst.

Så ikke gi opp...fokuser på andre ting å ha det ¨litt gøy som singel.

Så kan det tenkes at drømmedama dukker opp.

 

I ditt tilfelle ble det intenst siden du nok kjente på dine egentlige følelser og legning for første gang, og hun er jo å bli din første forelskelse, og den er intens.

 

Skrevet

Jeg har vært utrolig betatt så utrolig mange ganger. Men jeg skjønte ikke hva skikkelig forelskelse var før jeg traff min kjære som jeg er sammen med nå. Da først av skjønte jeg at de andre gangene bare var småtterier....

 

så 1gang

Skrevet

En gang.. sånn skikkelig..

Hjertet gjorde doble og triple saltoer når jeg så han, eller egentlig bare når jeg tenkte på han - ble bare ekstra intens når jeg traff han. Pulsen økte noe enormt..

Kom jeg inn i et rom, kunne jeg kjenne på kroppen at han var der, selv om jeg ikke hadde sett han eller visste han skulle være der. Var helt sprøtt.. Aldri hatt den intense følelsen i ettertid.

 

Synd å si den, men jeg har egentig aldri vært forelsket i sambo...

Han prøvde i nesten ett år, vi rota en del før vi ble sammen også, men jeg ville ikke komme sammen med han uten de rette følelsene.

Han er verdens godeste og herligste mann, og jeg var ofte lei meg fordi jeg ikke kunne få disse følelsene for han.

Vi snakket mye om det også,.. og jeg sa flere ganger at jeg ikke ville vi skulle rote sammen som vi gjorde, nettopp fordi han følte noe jeg ikke følte. For meg ble det helt feil, og synes det var dårlig gjort ovenfor han.

Men han ga seg ikke og vi fortsatte likevel. En morgen våknet jeg i armene hans, og det høres ut som en klisje, men det var som om noe sa klikk i hjertet mitt. Jeg fikk en merkelig intens (?) indre ro, og jeg bare visste at det var der jeg hørte til, hos han. Det kunne ikke være noen andre. Og jeg har aldri angret. Jeg føler rett og slett jeg hoppet over forelskelsen, og rett på den dypere følelsen som kommer etterpå..

eller noe sånn.. vanskelig å forklare...

Skrevet

sånn tenårings stormforelskelse..1 gang.. eller kanskje 1 og en halv.. :s

 

sånn rolig god forelskelse 1 gang..

 

 

Skrevet

2ganger. Sånn ordentlig - ordentlig.

Men, aldri vært lite forelsket i han andre som jeg er i samboeren da. Det er noe helt annet, enn følelsene jeg hadde med barnefaren.

 

Og 1gang sånn ungdomsforelskelse ;o)

 

Har bare hatt 3stk også, hehe :)

Skrevet

Jeg trodde man bare kunne forelske seg en gang, ordentlig, at det bare var en mann for meg. Jeg forelsket meg i en da jeg var 20 og tviholdt på ham som den eneste rette. Jeg var da blind for alle andre.

En periode var vi fra hverandre, og jeg var sammen med en annen, som jeg hadde vært venn med lenge, og det utviklet seg ganske dype følelser der også, men det ville jeg ikke innse før det var slutt.

Jeg fikk ham ikke tilbake, og han giftet seg med en annen, og jeg giftet meg med den første likevel, som jeg forelsket meg i på nytt.

 

Akkurat nå sliter jeg på mange nivå, siden "mann nr. 2" begikk selvmord for tre måneder siden, og mange gamle følelser, minner og tanker er dukket opp.

 

Kjærlighet er noe rart. Jeg er 44 år, og alt jeg har lært om det emnet er at heller ikke det er svart og hvitt (noe jeg VILLE at det skulle være) men ellers er det et stort mysterium.

 

Det finnes andre. Vær åpen og ikke fortvil.

Kjærlighetssorg er forferdelig vondt, forresten. Jeg sørger voldsomt over min venn som døde, men jeg kan ikke si helt sikkert at jeg ikke følte det minst like ille da han dumpet meg.

 

Tøysetipp, det finnes andre der ute!

Skrevet

En gang :) Var jo forelska på barneskolen, ungdomskolen og videregående, men det var ikke på ordentlig syns jeg :)

Skrevet

Kun en gang. Det er da nok. Vi har nå vært gift i over 18 år. :-)

Skrevet

En gang i mine yngre dager, og to ganger som "voksen" :)

Men bare den siste forelskelsen endte med ekte kjærlighet da. :P

Skrevet

Som tenåring var jeg vilt avstandsforelsket i 4 gutter til ulike tider, ble lett å gå på skolen da, når jeg hadde tidsfordriv i friminuttene.. Etter jeg ble stor har jeg vært ordentlig forelsket, hvor det kjentes helt rett, to ganger, sist gang førte det til evig kjærlighet og troskap!! Jeg føler meg veldig heldig, som har funnet den rette!

Skrevet

to ganger...en gang i en jeg rota på og av med og engang i mannen min...begge gangene så forelska at det kribla bare jeg så hårtustene av dem, og alt i hele verden dreide seg om eres eksistens...he,he...deilig følelse- den savner jeg!

Skrevet

To ganger. Han første hadde så lyst på barn at han dumpet meg, for jeg trodde ikke jeg kunne få barn.Og jeg ble gravid ved ett uhell like etter, så det ble litt komisk. Men kom aldri helt over han før jeg traff min nåværende mann.

 

Og nå skal jeg snart på "date" med han første, og min mann bare ler. Skal ha med meg mine barn og min manns barn på fotballkamp, med han som dumpet meg for at jeg ikke trodde jeg kunne få barn. (noe jeg vet hvorfor nå, og hadde ikke tort å gjennomføre ett svangerskap om jeg hadde vist hovedgrunnen)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...