Hva tenkte dere da testen viste positiv?

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ble dratt med på legekontoret av mamma, når jeg var hjemme hos de i sommerferien. Jeg hadde i lang, lang tid hatt smerter i magen. Hadde tatt grav.tester hjemme og hos legen som var negative.

 

Mamma var redd for at jeg skulle ha noe "farlig" - cyster og lign.

 

Så tok urinprøve. Kom inn til legen igjen. Mamma var da fortsatt med.

Han sier: Du er gravid.

Hodet mitt falt vel ned i fanget på meg - helt til mamma utbrøt kanskje 5sekunder senere: Åh, det var bra det ikke var noe verre.

 

Jeg var skrekkslagen og j*** redd. Hva ville faren si? Hva ville egentlig mamma og pappa si? Hva skjer???

Men, det var faktisk utrolig deilig å høre det mamma sa, selv etter bare noen sekunder.

Så kjørte vi hjem og jeg måtte si det til pappa. Jeg klarte ikke å si det med engang jeg så han. Gikk opp og drakk ett glass vann. Så sa jeg det.

Jeg er gravid.

Nei, du tuller.

Nei, det er sant. Jeg er gravid. Nå skal vi inn til tr.heim for å ta ultralyd, for å se hvor langt jeg er på vei.

Ok, hva vil du gjøre da?

Nei... Jeg vet ikke.. Eller jo.. Jeg vil ha barnet.

Ja, men da får vi se hvor langt på vei du er. Og smilte og ga meg en klem. )

 

Kjørte inn til sykehuset med tusen tanker i hodet.

Fikk vite at jeg var 16uker på vei.

 

Jeg ble jo da igjen redd for hva mamma og pappa skulle si, SÅÅ langt på vei? ;o)

Men, det gikk bra. Jeg klarte ikke å si det før vi var ute av døren (mamma var ikke med inn siden det var GU..) og hun ble sjokkert over at jeg var så langt på vei. Men glad! Mamma og pappa VAR sjokkerte, men de tok det med fatning og støttet meg hele veien )

Hadde ikke klart det uten de!

 

Ca 9t etter jeg fikk vite det, ringte jeg barnefaren.

Han ble sint, skuffet og sjokkert. Ringte meg opp to timer senere igjen og sa at han ville støtte meg. 2dg etterpå sendte han meg en link om at jeg kunne ta abort selvom jeg var så langt på vei. Da skjønte jeg at det ikke ville bli noe av. 2uker senere var han utro..

Og levde sitt eget liv etterpå.

 

Som jeg sa over: jeg ville ikke klart det uten mamma og pappa, siden jeg kun var 17 da jeg fikk vite at jeg var gravid.

)

 

[Alba44]

JAAA!! Jippiiiii!!!

Hoppe-danse-rundt-i-glede og kose på mannen :-D

[CottenCandy♥Butterscotch]

Det var nok skrekkblandet fryd

[Mille**]

Første gang: shit, gravid!? Så ble jeg bare glad, selv om jeg var veldig ung.

 

Andre gang lå jeg i gyn leie hos legen og skulle få satt inn spiral, ventet bare på en neg. graviditetstest. Meeeen, vi hadde vært litt for sent ute med spiralen for testen var positiv. Snuppa var da 4 mnd og jeg hylskrek og var nærmere hysterisk der jeg lå. Rakk aldri å forsone meg med tanken på at vi skulle få to tette, for det endte i en mindre eggleder, var på utsiden av livmoren.

 

Tredje gang tenkte jeg: Oi, så fort! Var veldig planlagt. )

[Mille**]

catriina

 

Jeg ble også gravid som 20 åring. Både jeg og mannen min tok utdannelse etter at vi ble foreldre, gikk kjempefint, studerte samtidig tom. Livet er ikke over selv om man får barn, man må bare tilpasse seg litt.

 

Lykke til! )

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ble veldig veldig glad, men trodde ikke helt på det i førsten..

[Let's hear it for the boys!]

Første gangen fikk jeg positiv test på en gratis helsestasjon for ungdom (var 21, men fullstendig blakk!). Husker at jeg bare satt på hendene mine og rugget fram og tilbake mens jeg sa: "Jaha, ja. OK. Ja. Jaha. OK." Klarte ikke tenke så mye, men var lettere sjokkskadet

 

Andre gangen (SA) satt jeg på et toalett på en kafe i hjembyen min. Gikk opp igjen til søsteren min som ventet på meg, og var også denne gangen lettere sjokkskadet. Husker bare at jeg tenkte at jeg måtte få ringt samboeren min fort som fy!

 

Neste gang håper jeg at det hele er planlagt og at jeg tenker HURRAAAAAA.

[Attpåklatten :-)™]

Like glad hver gang:-)

Siste gangen ble jeg i tillegg utrolig overrasket over hvor raskt jeg ble gravid da jeg var 38 år og mange hadde sagt at vi måtte regne med at det kunne ta lang tid;-D Vi hadde planlagt å starte prøvingen etter ferien og ville gi det et år. 3 uker etter hjemkomst fra ferie og prevansjonsslutt var jeg gravid! Jeg lo og lo:-)

[Enda en:)]

Nr 1: ble veldig glad og veldig redd, for vi hadde ikke plass til barn, så mange problemer, men vi fikk jo ordnet oss til babyen kom. Jeg visste jeg var gravid før jeg tok testen. Kjente det på meg.

 

Andre gang: Vi hadde prøvd en stund og jeg hoppet og danset ut i hagen til samboeren min som holdt på med noe der ute, og vi klemte hverandre og var kjempeglad. Det gikk desverre galt, det var utenom livmoren.

 

Tredje gang: Vi hadde prøvd en stund, også hadde jeg fått beskjed om at det kom til å ta at år, pga p-sprøytene, så jeg trodde det liksom ikke helt. Tok lang tid før vi turde å glede oss.

 

Fjerde gang: Der kom sistemann allerede... var litt i sjokk, litt glad og samtidig litt lei meg, for en graviditet til så tett på ble slitsomt.

[Endelig mor til 2<3 <3 <3 <3]

etter over 1 års prøving(januar) så skulle vi vente noen mnd for vi skulle gifte oss i august, men jammen satt spira den mnd:-) så det var litt sjokk, men kjempe glad;-) så da var det bare å avbestille og flytte ALT med bryllupet til året etter:-)

 

Vi hadde planer om to tette, men den gang ei.......

 

så etter 3 års prøving, og x antall hormonbehandlinger og vært gjennom ett assistert befruktning forsøk som endte negativt (jan/feb) tenkte vi at nå skulle vi vente litt og ta ett nytt forsøk i mai, så event.barnet skulle bli født etter nyttår...... men jammen satt spire i februar......siden vi da hadde vært gjennom MASSE hormoner, så regnet jeg med at det var det som gjore at mensen var forsinket...... men da påsken sto for dør tenkte jeg at jeg måtte ta en test, og jammen var den positiv.... tenkte "dette er ikke sant, nå må jeg kjøpe en graviditets test som det står "Gravid/ikke gravid"...." så da dro jeg med meg storebror rundt på div.apotek for å få tak i test..... og DE køene dagen før skjærtorsdag.....

 

så nå sitter jeg med ei lite jente på 4 mnd, som ligger å sover ute:-)

 

kan ikke lage vår barn vi...... he he he

[shari_z]

Første gangen: "Nei, det kan ikke være sant. Mamma og pappa kommer til å bli så sint, alle vil tro at jeg hadde sex før vi giftet oss, legen sa det ikke var mulig, jeg vil ikke ha barn, og alle vil vite hva jeg har gjort." Hadde vært gift nesten 1 mnd da jeg tok testen og var veldig sjenert, ønsket ikke at folk skulle vite at jeg hadde gjorde "det". Ble glad etterhvert, men forsiktig, og helt fortvilt da barnet var dødfødt - følte det var min skyld siden jeg ikke hadde vært helt begeistret fra begynnelsen.

 

Andre gangen: "Endelig. Håper det går bra denne gangen. Skal bli glad hver dag jeg våkner og fortsatt er gravid." Ungen er 7 år nå.

 

Tredje gangen: "Nei, dette passer dårlig. De blir veldig tette. Mannen kommer til å bli sint." Han var ikke sint, men endte i MA. Veldig lei oss.

 

Fjerde gangen: "Dette passer dårlig, men jeg skal glede meg. Hver gang jeg er irritert, så dør ungen." Endte i SA.

 

Femte gangen: "YES! Lurer på om mannen kommer til å bli sint fordi det gikk så fort." Hadde snakket om å prøve om 6 mnd, men ble gravid fortere enn planlagt. Gikk greit, og hun ligger og koser nå med puppen.

[Boulengerina]

 

Graviditet nr1: "oi.. hva gjør jeg nå??" *sjokkskada og livredd*

 

Graviditet nr2: "jippi jippi jippi!!" *var veldig glad, for mistet den første*

 

Graviditet nr3: "oisann..." *ble litt overrasket, men tok det med et smil*

 

Graviditet nr4 "Åneii!!!" *grein og grein og deppet helt til ungen var ute*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nr 1:

Umiddelbar gledesrus - måtte danse på stuegulvet, ringe bestis + mann og så danse litt til. Hadde jo lest alle veier at det var "helt normalt" å måtte prøve i ett år før man klarte å bli gravid etter feks ppillebruk, så da det bare var gått 3mnd var det jo kjempemorro.

 

Nr 2:

Prøverør og skulle på ferie før "riktig" testdato så jeg sniktestet ei uke etter innsetting. Svaaaaaaakt positiv og jeg var nesten sjokket. Ikke fordi den var nesten positiv, men at det ble noe resultat i det hele tatt. Da vi kom til riktig testdato i syden, var det mer sånn "jammen det visste vi jo" og "så deilig at vi slapp unna med bare ett forsøk - dette BØR gå bra i 9mnd til" )

[Gjest]

Nr. 1

Tenkte oi, og hva skal jeg gjøre? Og at jeg håpa at han jeg var sammen den gangen med ville stille opp.

Var veldig redd for å gjøre feil ting, men gleda meg stort over magen.

 

Nr. 2

"To tette unger? OH MY GOD. Forholdet mitt blir ødelagt".

Men jeg klarte veldig fort å begynne å glede meg, for selv om han ikke var planlagt, er han selvfølgelig like mye velkommen ;o)

[solita 06]

Ååå herregud dette blir en lang dag. Var helt i sjokk og gikk på første og beste treningstime. Det var kickboxing....

 

Hadde frihelg og ingen planer, klokka var ni om morgenen og jeg skulle bare utelukke det helt usannsynlige.

 

Hadde hatt 1 (!) uhell med feil mann og visste at han på INGEN!!! måte ville ha barn. Hører med til historien at jeg har PCO syndrom og trodde jeg ikke kunne bli gravid uten medisinsk hjelp.

Hadde dessuten tatt angrepille, så det skulle jo simpelthen ikke være mulig å bli gravid...

 

Ble en ganske kaotisk tid etter det, var jo glad for at jeg faktisk kunne få barn, men kunne ikke passet dårligere.

Nå er jeg veldig, veldig glad for at jeg tok det riktige valget den gangen selv om barnefaren var -og fortsatt er- rasende og tryglet, truet og og gjorde alt han kunne for å manipulere meg til å ta abort.

 

Det barnet VILLE bli født!

Og jeg er utrolig heldig som være dets mamma.

[solita 06]

...utrolig heldig som FÅR være.. skulle det stå

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

første gang: oh shit..ikke planlagt

andre gang: jippi, jeg må være veldig fruktbar hehe...satt på 1pp

[Gjest]

Med eldste:

"Herregud, så fort?!" Var første pp etter MA. Og jeg ble mer redd enn glad, var livredd for å miste igjen, jeg hadde ikke taklet det så bra en gang til.

 

Med yngste:

"Den er svak, sikkert negativ! Ja, den er negativ! Definitivt negativ, altfor svak strek!" Fornektelse på høyt nivå.

Ikke helt planlagt og timingen var elendig. Men det ordner seg for snille piker...;-)