Hva tenkte dere da testen viste positiv?

[Tøysetipp]

Ble dere glad, sjokkskadet, lei dere eller hva?

 

[meg & to små vampyrer]

Nå sist så tenkte jeg at det var på tide og at jeg måtte dobbeltsjekke med en test til:) he he. Så litt sånn forsiktig glede ja:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

noe sånt som "helvete heller, hva faen gjør jeg nå? han kommer til å drepe meg"

 

eller noe i den duren.. hehe.. men når faren sa at han ikke ville at vi skulle ta abort, først da turte jeg begyne og glede meg. det var vel 3 timer etter testen

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Første gang ble jeg helt sjokkert... Eller, jeg hadde jo en sterk følelse på det da, men... Klarte ikke å si så mye, sa bare "jeg er gravid"... Mannen, som sto og vasket et vitrineskap, bare fortsatte å vaske, hehe, jeg måtte dra ham ned i sofaen. Mange blandede følelser, det var absolutt ikke planlagt i det hele tatt. Men bestemte oss for å beholde=)

 

Andre gangen tenkte jeg: "Hm, hva betyr dette egentlig?" (Tok testen i spania, og spanske tester er annerledes enn norske). Etter å ha tolket bruksansvisningen noen ganger og kommet frem til at det betydde gravid, tenkte jeg "oj, så fort?" (var i 1 pp) og gikk og sa det til mannen. Så var vi glade og måtte kysse litt på storesøster=)

[Silja FullFres McQueen]

Vel, noget spesiell situasjon jeg var i første gangen.. Jeg var hos legen, for det var noe rart med meg, skjønte ikke hva... Hadde levert urinprøve, og satt/lå i GU-stolen da det knakka forsiktig på døra. Legen hadde ikke begynt med meg enda, så hun gikk bort og åpna forsiktig.. Jeg hørte en forsiktig hvisking; "positiv", og gikk helt i sjokk.

 

Jeg satt oppi gu-stolen med føttene til værs, og hylgrein... Hehehehe.. Var 18 år, og absolutt ikke klar til å bli mamma!

 

Så jeg ble vel ganske sjokkskada, lei meg, frustrert, fortvilet, usikker og alt på en gang... Etterhvert ble det jo snudd til glede da

 

Andre gangen ble jeg bare glad. =) Var litt mer planlagt det da sjø...

[mamma søker barn-har fått 2]

Å dæven, gikk det så fort.... Så kom bekymringen for om jeg var i stand til å oppdra barn:-)

Og da mannen min fikk overbevist meg om at det kom til å gå bra, vel da kom gleden:-)

 

Begge barna var nøye planlagte, likevel kom redselen for og ikke duge som mor med begge to:-DD

[Monajenten]

Første gang: YES!

Andre gang: Åh faen...

 

;-)

[Sånn kan det gå]

Alle våre var planlagt, så 8 x Jippi!!! ;-)

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Første gang: noe sant som at "herregud, jeg skal bli mamma"

Andre gang: "oj, så fort- det blir stress"

 

15-16 måneder mellom, venter jente i juni.

[cherry coke]

What the fuck.??? Eller noe i den duren.

[Sånn kan det gå]

Eller 9 x Jippi da, men et sv.skap endte dessverre i en tidlig SA.

[Gjest]

1. Oiiiii... Shit, hjelp, jippi, vi skal bli foreldre!!! Oioioi

 

2. Wow, er jeg virkelig gravid, det trodde jeg faktisk ikke, kult, vi skal ha en til, wo-ho!

 

3. Søren meg på tide at testen slo ut, må vise den til mannen slik at han tror meg når jeg sier at jeg _er_ gravid ;-)

 

4. Det var da så inn i hel***, EN glipp...FA** og altså, jeg orker ikke en baby til, vil ikke, orker ikke, jæ** møkk altså! Osv i mindre hyggelige ordlag inni hode mitt, hehe... Gleder meg nå da til vesle kommer, men trengte litt tid på meg ;-)

[AccidentalMum]

Jeg fikk først vite at jeg hadde en graviditet utenfor livmoren og indre blødning, så da jeg fikk vite at det var "helt vanlig gravid" ble jeg lettet. Og så skrekkslagen like etterpå

[Silja FullFres McQueen]

Hehehehehe, Alva...

[Potetstappe]

Jeg fikk litt sjokk, hadde to venninner der sammen med meg når jeg testa.. Hadde vært hos gyn 2 uker før jeg testet fordi jeg hadde vondt.. Der fikk jeg beskjed om at det så ut som jeg skulle få mensen i løpet av ca en uke, og fikk noe medisiner. Flaks at jgg ikke tok de... Mensen kom ikke, så jeg testet.. Med en gang jeg så testen var positiv ringte jeg til legen, og sa; Hei det er Hilde som ringer, jeg er gravid:P Litt i sjokk:P

Var hos legen dagen etter og det viste seg at jeg var 12 uker på vei. Det hører med i historien at gynekologen jeg hadde vært hos fikk virkelig høre det. Jeg var bare 17, og hun sendte brev til mamma og pappa der hun beklaget seg. Hun ringte meg å gråt til og med fordi hun hadde sett feil og var redd jeg ikke ville ha barnet, og at hun hadde ødelagt hele livet mitt siden jeg var så langt på vei.. Men vi har snakket sammen senere og hun ble veldig glad da jeg sa jeg ville ha barnet...

[....mammatilto... :)))]

Jeg ble så glad at jeg ble nesten sjokkskadet ..hehe :) Etter og ha prøvd i 6år og t.o.m stått på venteliste ang prøverør så klarte vi det plutselig selv. Husker jeg sto og hoppa i senga, og hylte av glede :-D

[mozell]

Første gang ble jeg lettere sjokkskadet, selv om jeg hadde sterke mistanker om hva som var på gang. Det var liksom noe med det å se det svart på hvitt (eller blått på hvitt, rettere sagt;) )

 

Andre gangen var det mer planlagt, men likevel; den aller aller første tanken som datt inn i hodet mitt, var rimelig ordrett denne: "Å faen, det skal UT igjen dette her også!!" hehe...

[Tommage♀♂]

Er det virkelig?? Shit, da må jeg slutte og røyke, og så kan jeg ikke gå på fest i dag (tok testen på en lørdag siden jeg var invitert i 35-års dag). Og så ble jeg helt varm og kald innvendig, masse sommerfugler i magen og veldig nervøst glad.

 

16 mnd senere tok jeg først en test, men den var så svak at jeg ikke var sikker, og tok derfor en til på et toalett på bystasjonen i Bergen (kjøpte testen der, klarte ikke vente til jeg kom hjem). Nervøst glad igjen, og tenkte, JEG VISSTE DET! Så gikk jeg opp på Clas Ohlsson og sa til sambo at vi skulle ha nr. 2, og så handlet vi bare videre. Med sommerfugler i magen.

 

[Yo&La+spire]

Eg ble fantastisk glad!! (Var jo planlagt og veldig ønsket)

 

Så tenkte eg Shit! Om en mnd forlater eg kjæresten min, reiser til den andre siden av jorden og må fortelle mamma og pappa at eg skal bli mamma i en alder av 21 år med en fyr eg har kjent i 4 mnd som de ikke kjenner. Eg skal leve på studielån, bo for meg selv for første gang, jobbe rævva av meg, slåss, grine og be for at kjæresten min skal få komme til Norge og bo med meg og barnet. Håper dette går bra!

 

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

første gang tenkte jeg "herregud, hva har vi gjort nå", sjøl om det var planlagt. Fikk litt panikk, men ble veldig glad etter et par dager. Andre gang ble jeg veldig lei meg og begynte å grine fordi det IKKE var planlagt og alt for tett på forrige svangerskap (men det gikk over etter et kvarter). Nå for tredje gang hoppet og danset vi av glede!

[catriina]

Abort var det første jeg tenkte!! shit, 20 år og gravid!! er nå snart 6 uker på vei, men er så sinnsykt usikker på hva jeg skal gjøre!! har liksom allerede hatt 2 friår etter vgs, og nå føler jeg at jeg MÅ begynne på videre utdannelse, og det går jo ikke om jeg skal ha barn i november!! noen som har noen tanker om dette? utrolig vanskelig avgjørelse å ta.. vil jo selvfølgelig ha barnet, men utdannelse er også utrolig viktig for meg... høres sikkert utrolig egoistisk ut av meg!

[Sassy.]

Nr 1 : Hva f***, det kan da ikke stemme

 

Nr 2 : Så flinke vi er :-)

[Den heldige eier av ett barn]

Fan faen faen. Må ringe legen og bestille abort. Må ringe han jeg nettopp hadde gjort det slutt med og si at vi tar abort.

 

Hun ligger forresten oppe og sover, da hun var blitt for stor til å bli fjernet:)

[h2lita]

"Det var det jeg visste.." ...hadde kjent det på kroppen en god stund før jeg fikk somlet meg til å ta testen. Både med nr en og med nr to faktisk:)

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg gråt høyt av glede. Var så glad og takknemlig at det ikke lar seg beskrive.. Men så skal det sies at jeg var blitt fortalt av legene mine at det var en mikroskopisk sjanse for å bli gravid da....

 

Hva jeg tenkte?? Takk, takk, takk.... Yes!!! Wooohooo!!!