mamman min døde i går.......

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Kondolerer.

 

Sender en stor klem og tanker til deg og din familie.

[Gjest]

Utrolig trist å høre (

Godt du fikk tatt ett skikkelig farvel med henne, hun hørte deg nok tenker jeg.

Ta godt vare på hverandre, min dypeste medfølelse og varme tanker til dere nå i den tunge tiden (

[Mom2Two]

Så trist å lese. Jeg håper du har mange rundt deg som kan passe på deg og ta seg av deg.

 

Mange gode og varme klemmer til deg

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Jeg vil bare gi deg en stor klem jeg!

[Koala *g07*]

Jeg føler så med deg. Det er ufattelig trist å miste noen så nære som foreldrene sine. Har selv mistet så alt for tidlig.

 

Det høres ut som du fikk tatt farvel på en veldig fin måte. Man må leve på de gode minnene man har.

 

Jeg kjenner godt igjen de følelsene du beskriver, og jeg håper du har noen rundt deg, det er viktig. Savnet vil alltid være der, men man lærer å leve med sorgen med tiden.

 

Ja de skulle helst ha levd til de var 90.

 

Skulle du ønske å ha noen å snakke med, så er vi flere her inne som har mistet.

 

Sender deg en god klem

 

 

[Gjest]

God klem til deg.

 

Det høres ut som dere fikk en fin avslutning. Jeg er helt sikker på at hun hørte deg. Min mamma skulle fylt 59 år i dag, men gikk fra oss i 2001. Snart 8 år siden og sorgen er enklere nå, men savnet er der fortsatt. Send meg gjerne en pm hvis du fremover har behov for noen utenfor å skravle med.

 

Ingen kjenner dagen før solen går ned......

[Snart 3 vakre prinsesser]

Stoooor kos til deg kondolere.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det må være utrolig vondt å miste mamman sin. Jeg har heldigvis ikke opplevd det enda. Men jeg kan bare tenke meg smerten.

 

Men flott at du fikk sjansen til å ta avskjed på en ordentlig måte, det er godt å tenke på i ettertid; at du fikk si hade.

 

Sender det mange varme klemmer, det blir bedre med tiden. Men akkurat nå må du bare gråte, skrike, banne og steike, få det ut! Disse følelsene er kjempe gode til å bearbeide sorgen.

 

Stor klem fra

[Norwegian by injection]

Så trist, sender en klem til deg....

[lille_mille]

dette var så trist at jeg sitter her med tårer i øynene og klump i halsen...

 

Jeg kan selvfølgelig ikke sette meg inn i hvordan du har det nå. Mamman min lever heldigvis i beste velgående. Men de siste to årene har jeg mista to personer som sto med nær. Fetteren min døde for snart 2 år sida, og bestemor i fjor.... Man sitter igjen med en tomhetsfølelse som vil være der lenge. Jeg føler virkelig at en del av meg døde med dem jeg var (og er) glad i... Det er noe man lærer å leve med, men man får det aldri tilbake.

 

Snakk, gråt, skrik, og gjør det du trenger for å få det ut. Ikke noe som er viktigere enn det. Man tar en dag av gangen, og sakte men sikkert så vil det gradvis gå bedre....

 

Ord blir fattige i en sånn situasjon...

 

Stooor klem fra meg.

[*2 LyKkEtRoLL*]

En KJEMPEKLEM fra meg til deg. Jeg vet akkurat hvordan du har det nå. Ingen ord kan trøste i en slik situasjon, men det går bedre etter hvert, tro meg....

 

Jeg mistet selv faren min til kreften for 4 år siden 8 april. Savner han ennå, men savnet er til å leve med nå.

[Stratos med 3 barn]

Huff! Kondolerer så mye!

[miss_chica]

offameg..så trist å lese =(

jeg har selv mistet min mor og far, faren min døde brått når jeg var 12 år og moren min døde like uventet når jeg var 22, for tre år siden. det gjør vondt, og det gjør vondt lenge. jeg tenker på mamma hver eneste dag, og skulle gitt alt for å kunne ta farvel med henne på samme måten som deg. desverre ble hun funnet død på gulvet hjemme, så det var allerede for sent...

det kommer til å ta tid å komme over dette, jeg har fortsatt ikke kommet over det. har nummeret hennes lagret på mobilen, venter på at hun skal ringe, og hver bursdag og jul gjør det vondt. jeg er bare så utrolig glad for at jeg har min samboer og mine to barn. det hjelper myyye å se dem smile, le og kose når man egentlig bare er trist og lei.

bare ta kontakt om du trenger noen å snakke med =)

[<3tosmåsjarmtroll<3]

kjempe trist å lese!! Får rett og slett vondt inni meg på dine vegne:( Tror nok ingen som ikke har opplevd dette,aner hvor vondt og vanskelig det er. Mistet selv mammaen min for 3,5 år siden og like vondt den dag idag. Bare send meg en PM dersom du ønsker! KLEM

[MammaTilTre*augustbaby*]

Kondolerer!

 

Mange klemmer til deg og familien!

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Uff, så utrolig trist å høre... sitter her med tårer som triller, vet akkurat hvordan det er å miste mamman sin,,,

 

Jeg mistet min i MS for 9 år siden, og jeg lover deg det blir lettere med tiden som går.

Det er vondt , kjempe vondt og det går ikke EN dag uten at jeg ikke tenker på henne,,,. fikk ikke tatt farvel, og det skjedde brått selv om hun var syk .

Det er urettferdig at disse sykdommene skal ta livene til de vi er mest glad i,

 

Mamman din hørte helt sikkert hva du sa til henne, det er jeg sikker på.

Tenk at hun ikke lider nå, og at hun kommer til å passe på deg,barna dine og familien din fra der oppe, Det tror jeg på, og det er en stor trøst.

 

Gråt masse, enten alene eller med andre, men få det ut. Det er viktig.

Jeg måtte være for meg selv, orket ikke alle de medlidende øynene og ordene (selv om det var hyggelig), jeg ville gråte tårene over mamman min for meg selv...

Pass godt på deg selv og barna dine.

 

Klem til deg

[gerd]

Kondolerer. Det første som slår meg er at du er heldig som fikk sittet ved hennes side og tatt farvel. Det kommer du til å sette pris på senere.

Jeg kom seks minutter for sent etter en fem timesr kjøretur. Det var forferdelig.

Jeg vet altfor godt hvordan du har det. Ta vare på alle minner fremover nå. Jeg lagde et mammaalbum fra begravelsen. Limte inn talen fra presten, brev hun hadde skrevet da hun ble syk osv.

Den plata av Bjørn Eidsvåg som heter Nåde må du kjøpe deg. Der er en del gode sanger om døden som er gode å høre på om man lytter til teksten. Jeg høre masse på den mens jeg lagde albumet. Jeg har lagt et skjerf i en pose som jeg kan lukte på når savnet kommer veeldig sterkt. Godt å ha noe som lukter mamma.

Kanskje jeg er rar - men man må takle det på sin måte. Tror meg - du kommer deg videre. Kanskje du kan kalle barnet ditt opp etter henne? Det gjorde jeg og det er jeg veldig glad for nå.

[Monajenten]

En stor, stor klem fra meg til deg.

Kondolerer så mye.

[Silja FullFres McQueen]

Kondolerer... Så grusomt... =/

[mozell]

Kjempetrist å høre...kondolerer så mye!

[NormaJean]

du har min dypeste medfølelse.

Det du skriver minnet meg så veldig om min søster. Husker jeg satt ved sengen hennes i 2 dager og ventet på at hun skulle slutte å puste:( Forferdelig, men samtidig godt at jeg fikk sagt farvel mens hun fortsatt "levde".

 

Håper du får snakket ut og snakket "nok" om det, finn noen du kan snakke høl i huet på, ikke bær sorgen inni deg.

ta vare på hverandre og ta vare på deg selv!

 

varme klemmer fra meg

[enpå3ogenpå1]

tusen tusen takk for omtanke og gode ord. Det hjelper.

To dager etter at hun døde dro vi hjem til huset der mamma og pappa bodde/bor. Jeg gikk inn alene (ba mannen min og sønnen om å vente utenfor), jeg hadde grått og grått i bilen når vi nærmet oss og jeg hadde ikke mer enn kommet inn i gangen før jeg kollapset helt. Jeg gråt og skrek som en gal. Gikk rundt i det kalde tomme huset og fikk utløp for en masse sinne og frustrasjon. Til slutt la jeg meg i sengen hennes, helt utmattet. Det var veldig godt og veldig slitsomt.

Nå er det snart 12 dager siden hun døde og vi har kommet oss gjennom bisettelsen og to barnebursdager alt. Det går sånn passe. Jeg føler meg helt tom og utmattet. Er glad jeg er sykemeldt for jeg har ingenting å gjøre på jobb i denne tilstanden......

Bisettelsen var vakker og verdig. Vi døtrene klarte til og med å holde en minnetale, noe vi fikk masse masse skryt for etterpå. Det føltes også godt. Gravsted har vi også funnet, så etterhvert som hun blir kremert skal hun ligge under kastanjetrærne med fin utsikt.

Jeg er glad jeg har sønnen min, han får tankene over på gode ting. Han er et lite muntrasjonsråd

Den lille i magen vokser heldigvis av seg selv, jeg merker lite til graviditeten og innimellom glemmer jeg nesten at det er noen der inne. Det får jeg veldig dårlig samvittighet av, så jeg prøver å kose og sende gode tanker ned i livmoren når jeg legger meg. Akkurat nå sover jeg på det gamle rommet til mamma og pappa (pappa orker ikke sove der), og jeg ligger på mammas side. Det er trygt og godt

 

Ellers må jeg bare si at tipset med et brukt plagg i en pose var veldig fint, det skal jeg gjøre jeg og. Håper bare ikke alt er vasket, for det var ikke så mange av hennes egne klær som ble brukt på slutten...

 

Og så må jeg bare skryte av dere jenter her inne. Dere er jo bare fantastiske! Det er så godt å ha et forum man kan få utløp for tanker og alt man har behov for. Jeg vet det er så altfor mange som har vært og er i min situasjon, og det er godt å vite at man ikke er alene.

 

Tusen takk.Tårene triller her jeg sitter. Nå skal jeg legge meg i mammas seng, men først må jeg gå inn og se litt på gullungen min.

[Gjest]

Hei. Har tenkt på deg, og godt å lese at du har kommet deg gjennom de første dagene og to ukene nå. Tror det er bra at du gjør som du gjør, sover i din mors seng og holder henne litt nær nå på et vis.

 

Sov så godt som du kan i natt.

 

Stor klem fra

[partyoffive]

Så godt og hore fra deg. Det hores ut som det går bra med deg til tross for omstendighetene. Så godt at du kan få bo litt 'hjemme' i foreldrene dine sitt hus. Kan tenke meg det foles som du sier 'trygt og godt'. Mine erfaringer ved mors bortgang for 2 år siden er veldig like dine beskrivelser.

 

Klem godt på gutten din. Han vil hjelpe deg gjennom de tunge stundene når savnet etter mammen din melder seg.

 

Lykke til videre - tenker på deg:)