enpå3ogenpå1 Skrevet 20. mars 2009 #1 Skrevet 20. mars 2009 mamman min døde i går kl 11.55.... jeg var inne hos henne en laaang stund alene og tok farvel. Hun var i dyp søvn men jeg velger å tro at hun hørte det jeg sa. Flettet hendene våre, strøk over ansiktet hennes, støk hånden hennes over magen min, lå med hodet helt inntil halsen og ansiktet hennes, kjente varmen, hjertet og pusten hennes. Snakket bla. om hvor fantastisk mamma hun er og det føltes veldig godt. Når de koblet vekk alle maskiner og slanger gikk det hele veldig fort, det var over på 5-10 minutter og hun led ikke. Nå sitter jeg her og føler meg helt tom innvendig. Kan ikke helt skjønne hvordan vi skal fungere uten mamma. Jeg klarer egentlig ikke skrive noe heller, tårene bare renner og renner og jeg har mest lyst til å skrike høyt av fortvilelse (men det er barn i huset så det går liksom ikke..) Herregud så jævlig og meningsløst dette er. Hadde aldri trodd mamma skulle dø så tidlig. Hun skulle jo bli minst 90 som mamman sin... ......
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 20. mars 2009 #2 Skrevet 20. mars 2009 Å så trist............ Alle tenker at mamma og pappa skal bli gamle og ha mange barnebarn og oldebarn rundt seg............ikkje bestandig det blir slik dessverre... Tenker på deg
cherry coke Skrevet 20. mars 2009 #5 Skrevet 20. mars 2009 Nei, så ufattelig trist! Nå triller tårene her. Jeg vet at det er flere her inne som har mistet foreldrene sine tidlig , og kanskje det vil hjelpe deg å snakke litt med dem her inne? Utrolig trist å høre om mammaen din, og hun hørte nok hvert eneste ord du sa. Klem.
Tøysetipp Skrevet 20. mars 2009 #6 Skrevet 20. mars 2009 Ord blir fattige. Min dypeste medfølelse og tanker i en tung stund. Det vil nok føles både tomt og ubegripelig en stund. Det er meningsløst og vondt å miste en som er så nær. Håper du har mennesker rundt deg som kan ta hånd om deg. Og la deg få være liten og ha behov for omsorg. Hørtes ut som en fin avskjed med mammaen din. Hørselen er noe av det siste de mister. Hun merket nok at du var der, skal du se. Gode.. varme klemmer til deg.
BettyBoob Skrevet 20. mars 2009 #7 Skrevet 20. mars 2009 kondolerer så mye jeg mistet mamman min for ett år siden på tirsdag, det kom veldig brått på - fikk ikke tatt farvel. Nå ett år etter skjønner jeg fortsatt ikke hvordan jeg skal fungere uten mamman min.. mamman min ble 59 år det kjennes ut som om det er mak 6 mnd siden hun døde og jeg har ikke egentlig tatt det helt inn over meg enda...
Mamma'n til blomsterbarna=) Skrevet 20. mars 2009 #8 Skrevet 20. mars 2009 Så utrolig fælt!! Farfar døde i fjor, og vi var der da de skrudde av alle maskinene, det som skjedde var at hjerterytmen stabiliserte seg, blodtrykket ble bedre, og han våknet!! Da trodde vi at yey! NÅ går det bedre, nå blir han frisk...Selv om vi visste at det var IKKE sant.... Sinnsykt fælt, grusomt.... De skrudde av alle maskinene ca klokka 2, men lurer på om det var noen som ble skrudd av litt senere også.. Da klokka var 7 fikk vi beskjed om at dette kunne ta laaang tid, for han var så stabil nå. Alle hadde vært der hele dagen, hele natten og vaar slitne. Alle dro hjem for å sove litt. 4 Timer senere ringte de og sa at nå måtte vi komme, nå var han verre. Farmor rakk ikke å spørre om skyss før de ringte igjen og sa at det var for sent... Vet ikke hva jeg vil med dette!! Men vil bare si at jeg vet hvordan du har det, farfar var der mye mer enn min egen far var tilstede under oppveksten. Bodde i nabohuset og oppdro oss litt på en måte.. Det er tungt, lenge! Du kommer til å tenke på henne hver dag, men smerten går over og kommer tilbake med jevne mellomrom.. En stor klem til deg, og ønsker deg lykke til!!! (vet ikke helt om jeg trykker på lagre nå, dette ble så dumt.. men hopper i det.....)
Trulte76 Skrevet 20. mars 2009 #9 Skrevet 20. mars 2009 Kondolerer. Så trist å lese. Og jeg trur også hun kunne høre hva du sa til henne Var en fin avskjed du hadde med henne før de koblet henne av. Må være ekstra trist når du er gravid og hun ikke fikk oppleve det barnet, men hvem vet, kanskje hun vil følge med dere og er hos dere likevel. Skjedde det brått og brutalt eller var det forventet over en tid? Trist uansett. Sender deg en trøsteklem
sneipen <3 snuppa Skrevet 20. mars 2009 #10 Skrevet 20. mars 2009 kondolerer så mye.. *varme klemmer*
Vilja<3 Skrevet 20. mars 2009 #11 Skrevet 20. mars 2009 Så trist lesing:( Jeg vet det er vondt, mistet faren min brått for 4 år siden. Det er fortsatt vondt men ting blir bedre og lettere etterhvert. Håper du har noen å dele sorgen med.
Himmel og hav Skrevet 20. mars 2009 #12 Skrevet 20. mars 2009 Kondolerer. Så trist, så trist. Sender deg noen varme tanker.
Gjest Skrevet 20. mars 2009 #13 Skrevet 20. mars 2009 Hei...har tenkt på deg etter det du skrev her om dagen. Dette skjedde fort for dere. Men virker som du fikk tatt farvel på en så god måte som mulig, og det vil hjelpe deg i sorgprosessen du er i og skal igjennom nå. Det er viktig og godt at du gråter nå, da blir sorgene faktisk lettere å leve med senere, når man har grått. Tomhetsfølelsen vil nok være der en stund, dere vil kansje oppleve at det blir travelt noen dager, mye skal ordnes og forberedes. Mange går helt opp i dette og kollapser i etterkant. Jeg vet om flere som ikke har grått en tåre før etter begravelsen, de har ikke turt å slippe følelsene løs. Men der har du kommet et stykke allerede, nettopp ved å la tårene renne. Tørre å kjenne på sorgen og savnet. Anbefaler at du finner et sted, eller skriker i ei pute når du får tid til å være alene.. Få det ut!! Ikke steng det inne. Vær sammen med familien og sørg sammen. Minnes det gode som var. Og man trenger heller ikke glorifisere dem selv om de er døde. Det er lov til å le av tabber de gjorde og snakke om "feil" de hadde også. Det er også en del av dem som er verdt å huske på for å lære om seg selv. Døden er meningsløs og ikke rettferdig på noen måte. Men vi kan leve med den på tross av det. Gi det litt tid, dere vil fungere og fortsette uten henne også, for mye av henne er i dere. Jeg liker ikke ordet kondolerer...så det vil jeg ikke bruke. Føler med deg og dine i sorgen og du og dine er i tankene mine nå. Jeg håper dere får ro og den hjelp dere trenger nå i starten av hjelpeapparatet rundt og at dere tar godt vare på hverandre. Klem fra
Emil & Røra Skrevet 20. mars 2009 #14 Skrevet 20. mars 2009 Så forferdelig trist!!!! Så bra at du fikk tatt farvel og snakket og vært nær henne. Jeg er helt sikker på at hun fikk det med seg enten ved å høre eller å kjenne. Kroppskontakt er et språk alle forstår uansett tilstand! Prøv å få mulighet til å skrike hvis du føler behov for det. Kanskje gå ut litt? Husk at barn tåler mye bare man forklarer dem årsaken. Det kan også være godt for dem og se hvordan du sørger heller enn at du bare er "annerledes" uten at de skjønner det. En venninne av meg fikk plutselig lyst til å løpe i det faren døde. Hun løp ut av sykehuset og løp og løp til hun ikke hadde mer krefter igjen. På den måten fikk hun utløp for følelsene sine - og det hjalp henne litt! Føler så veldig med deg!!!!
partyoffive Skrevet 20. mars 2009 #15 Skrevet 20. mars 2009 Kjære deg, Forst og fremst kondolerer. tårene mine triller når jeg leser innlegget ditt. Jeg vet så altfor godt hva du går gjennom. Dette var meg februar 07. Min mamma hadde ligget i respirator i 4 uker for de til slutt valgte og koble av o2. Vi gikk in en og en og satt v/hennes side og sa v9re farvel. Akkurat slik du beskriver satt jeg og holdt henne i hånden mens jeg la hodet mitt inttil hennes for og kjenne den gode morsvarmen en siste gang. Hvisket henne i oret hvor fantastisk mor hun hadde vært osv. Jeg velger også og tro at de horte oss. Det er vondt, brutalt, og det er ingen ord som kan beskrive hva du går gjennom akkurat nå, og lite man kan si som vil gjore det lettere. Prov og fokusere de gode minnene, det hjelper. Det er også sunt og tillate seg og sorge og prove og ikke 'dytte' deg forran deg. Det blir litt lettere med tid. Kos og klem barna dine masse fremover. barn har en fantastisk evne til og hjelpe oss gjennom slike tunge stunder uten og engang vite at de gjor det. En type kjrlighet og varme man får gjennom barna sine som er helbdrendende. Onsker deg det beste i tiden som kommer. Klem:)
Gjest Skrevet 20. mars 2009 #16 Skrevet 20. mars 2009 Huff, så uendelig trist!!! Så fint at du fikk tatt farvel, mammaen din hørte deg. Sender deg mange varme tanker og klemmer!
Gjest Skrevet 20. mars 2009 #17 Skrevet 20. mars 2009 Huff, så trist og vondt. Veldig bra at du fikk sagt farvel til henne. Kondolerer. Klem
celodi Skrevet 20. mars 2009 #18 Skrevet 20. mars 2009 Konolerer så mye til deg og dine! Så fint du fikk tatt skikkelig farvel,hun hørte deg helt sikkert. Sender deg mange tanker og klemmer.
....mammatilto... :))) Skrevet 20. mars 2009 #19 Skrevet 20. mars 2009 hærregud så jævlig urettferdig og trist ..... Kondolerer så mye . Så fint du fikk tatt farvel, og hun hørte garantert hva du sa. Kan også tenke meg at ho er hos deg nå ! Klem
enpå3ogenpå1 Skrevet 20. mars 2009 Forfatter #20 Skrevet 20. mars 2009 tusen tusen takk for all omtanken. Det hjelper når ting er som værst. Og til den av dere som lurte - nei, det var igrunn ingen brå død, hun fikk kreft diagnosen for 4 1/2 mnd siden (akutt leukemi). Vært på sykehuset mer eller mindre hele tiden, kanskje bare fem dager hjemme på perm. På en måte har vi blitt forberedt på det, selv om vi håpet og trodde dette skulle gå bra. Men det er kanskje litt å "lulle" seg inn i for man vil jo ikke miste mamman sin. Prøver og håper i det lengste.... men igjen - tusen takk! Jeg setter stor pris på alle ordene
*Rutletutt* Skrevet 20. mars 2009 #21 Skrevet 20. mars 2009 Kan ikke engang forestille meg hva du har gjennomgått og hva du gjennomgår - må være forferdelig tøft å miste mammaen sin så tidlig. Sender deg en god klem og mange varme tanker.
piano♫ Skrevet 20. mars 2009 #22 Skrevet 20. mars 2009 Kondolerer. Kan bare forestille meg hvor vondt dette må være. Sender deg mange gode tanker og klemmer...
minlilletass Skrevet 20. mars 2009 #23 Skrevet 20. mars 2009 Saa fint at du fikk tatt farvel med mammaen din paa en fin maate, kondolerer saa mye. Ta vare paa de fine minnene du har, hun er nok med deg.
Alba44 Skrevet 20. mars 2009 #24 Skrevet 20. mars 2009 Jeg gråter sammen med deg og føler så med deg. Varm klem.
Gjest Skrevet 20. mars 2009 #25 Skrevet 20. mars 2009 Mine varmeste tanker til deg på en slik dag. Håper du finner den styrken du trenger for å komme gjennom dette helskinnet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå