Ang venner med HUND. Er jeg vanskelig?

[Ajam]

Jeg kan forstå deg godt. Jeg ville ihvertfall ikke latt hunden være i samme rom der barnet mitt er på gulvet. Dette har mer med barnets trygghet å gjøre, ikke at hunden er "skitten"..

Kjenner ett par som gjorde kattene sine til ute katter når ungen kom. Den ene katten fikk de mens hun var gravid. Syns det var helt forkastelig..

[♥Snulder]

Du er hverken vanskelig, hysterisk eller noe som helst annet! Normal folkeskikk tilsier at man spør om det er greit å ta med seg en hund inn til andre! Her i huset kommer det IKKE inn hunder!!! Av flere forskjellige årsaker.

 

Hvis jeg skaffer meg en "kjæle-elefant".... kan jeg da ta det som en selvølge at mine venner vil ha den på besøk???? ;=D

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg synes helt klart at du kan si at hun ikke får ta den med inne til dere.

Jeg har selv hatt hun og ville ikke tatt den med så fremt jeg var sikker på at det var greit.

Selv om jeg var vanvittig glad i den tok jeg da selvfølgelig hensyn til de jeg skulle bort til, det skulle da bare mangle synes jeg!!!!

 

Bare si at nå som du har babyen har du ikke lyst til at hun skal ta med seg hunden. Trenger ikke gi noen begrunnelse, men hvis hun absolutt vil ha en så kan du bare si at du ikke vil ha alle hundehåra og møkka inne nå som du har en liten å ta hensyn til.

[Stjerne37]

Syntes ikke du er vanskelig.

Ingen kommer inn med hund her hos oss.Er ikke redd dem,men noen bikkjer lukter skikkelig hund,usj,noen røyter og sikler.Neh,de som har bikkjer bør ikke prakke dem på meg.

Men du får si ifra på en orntli måte,blir hun sur for det så mangler hun noe i topplokket.

[Piken på landet]

Hehe, i mitt hjem hadde ikke noen fått tatt med seg hund inn uansett. Herlighet, det er dyr, og seg helt fint ute.

 

Vi har gård, og jeg har absolutt ikke bakterieskrekk, men jeg klarer ikke helt hunder. Da må jeg ha lov til å slippe å få de inn i MITT hjem. Syns det er frekt viss noen hadde tatt det som en selvfølge at de skulle hatt dyr med inn i mitt hjem :-)

[(S)TinkerBelle <3]

vel, om man var en barnløs venninne som ikke ville ha besøk av den ekle stinkende siklende bæsjebleieungen til sin venninne så hadde man vel fått på pukkelen tenker jeg. hehe. men her skal vennskap så sterkere enn båndet man som regel har til sin hund.

 

noen av oss er litt for opptatt av dyr til deg gitt. forøvrig så tar jeg ikke med hunden min bort til folk annet en mine foreldre fordi jeg mener pelsen min har det like greit hjemme de timene jeg e borte. ;p

 

 

[cherry coke]

Jeg elsker hunder! Har hatt hund selv, og var meget knyttet til den. Men jeg respekterer virkelig at andre ikke har det samme forholdet til dyr som jeg har? Skulle bare mangle i grunn..., synes nå jeg da;-)

[(S)TinkerBelle <3]

hehe joda, det gjør jeg også men synes det er så ufint at enkelte her inne snakker om hvor skitne, farlige og ekle de er. jeg har jo "nesten" det samme kjærlighetforholdet til pelsen min som jeg har til Lille.

 

 

[Gjest]

Jeg synes det høres ut som om du har noen rare tanker om hunder. ellers er du da i din fulle rett til ikke å ville ha hunder i huset ditt. Jeg har hatt flere hunder jeg. Det ramlet meg aldri inn og ta de med på besøk til folk uten å spørre først. Når hundene var voksne ba jeg heller ikke om å få ta dem med bort.

[Norwegian by injection]

Jeg synes ikke du er vanskelig i det heletatt. Det er jo ditt hus og du bestemmer. Venninna di må respektere at ikke du vil ha hunden inne hos deg. Det er jo tross alt et dyr og den tåler å være ute mens venninna di er på besøk ville jeg tro.

[Ranveig R]

Du treng ikkje å få besøk av ein hund viss ikkje du ønsker det. Hunden klarar fint å vere heime aleine nokre timar mens eigaren er på besøk.

 

Eg har ei søster og ein bror som begge har hund. Lillejenta mi på 16 mnd er redd brodern sin hund (mellomstor, veldig kosete, kan virke litt "voldsom"), så den har ikkje vore her i huset på lenge. Søstera mi sin hund er bitteliten og jenta mi er ikkje redd ho, men likevel foretrekker eg at hunden blir heime. Hundar røyter. Sjølv om det ikkje er "røytesesong" eller kva ein no kallar det, så blir det eit tynt pelslag igjen på golvet etter besøk av hund. Eg orkar ikkje meir husvask enn det eg har frå før.

 

Hadde nok ikkje vore så nøye med det viss eg ikkje hadde hatt ungar, men eg synest ærleg talt det er litt guffent å løfte opp ungen som har krabba på golvet, og sjå at ho har fått pels på "heile seg" ;-p

 

Eg er ikkje redd hundar - til tross for at eg blei skambitt i ansiktet då eg var liten - men kvar gong eg ser meg i spegelen blir eg påminna om at ein "snill familiehund" KAN vere farleg om den blir provosert. I mitt tilfelle var det ikkje verre enn at eg gjekk bort og klappa hunden (som ein 2-åring vil gjere). Hunden høyrde meg ikkje før eg tok på den, den blei redd og reagerte med å kaste seg rundt og bite.

 

Mine søsken respekterer det at eg helst ikkje vil ha hund i hus, men viss lillesøss skal vere her f.eks. ei natt må ho få lov til å ha den med - det må eg rekne med viss eg inviterer ho til å vere lengre enn nokre timar. Den må då sove på rommet saman med ho, og ho må ha kontroll på den under heile oppholdet.

 

Det kan samanliknast med meg og besteveninna mi dette her på ein måte. Bortsett frå at her så er det veninna mi som ikkje er interessert i barn, har ikkje barn, og vil neppe få nokon gong. Dermed tar eg sjølvsagt ikkje med ungane mine dit når eg veit at ho er ukomfortabel med det. Joda, av og til kjennes det sårt at eg ikkje kan ta dei med/vise dei fram osv, men eg veit jo at det berre er slik ho er. Ho synes det er kjekt å høyre om framskritt dei gjer og slikt (så sant eg ikkje masar om det heile kvelden), men ho vil helst sleppe å ha dei rundt seg.

 

Nei, snakk ordentleg med veninna di. Viss då får sagt på ein skikkeleg måte at du ikkje er komfortabel med å ha hunden i hus, vil ho respektere det. Og så kan dåke avtale å gå tur saman, du med baby i vogn/bæresele og ho med hunden. Då kan alle vere med og ha det kjekt saman )

[Ranveig R]

(S)TinkerBelle <3

 

Som eg har skreve lenger ned her; så nei - veninna mi får ikkje på pukkelen. Aller beste veninna mi i heile verda er over hovudet ikkje interessert i å ha små, illeluktande, siklande snørrungar kravlande rundt i huset sitt, så det skal ho sleppe. Sjølvsagt tar eg ikkje med ungane mine på besøk til folk som ikkje liker dei. Då blir det besøk på kveldstid heller, når ungane er i seng.

 

Og eg forventar at folk spør meg om det er greitt at dei tar hunden med - OG respekterer eit nei utan å surmule )

 

Heilt einig med deg i at ein hund klarar seg fint aleine heime nokre timar. Merkeleg med folk som meiner hunden ikkje kan vere aleine i det heile tatt...

[solstråle69]

Nei, jeg synes IKKE du er vanskelig. :-) Her kommer det ikke en hund inn!

 

Jeg er livredd hunder selv, og om jeg skulle overføre den frykten til snuppa vår, så bekymrer ikke det meg en eneste kalori! :-)

[Gjest]

til "solstråle69"

Det er akkurat sånne som deg som kan utsette ungene for farlige situasjoner hvis de skulle møtt en hund og du ikke er tilstedet.Les historien over...et eksempel på et barn som ikke har blitt sosialisert med hund,og ikke visste hvordan man skal oppføre seg rundt det.

 

Bare nevner det.

[Norwegian by injection]

happy_1

 

Du kan vel ikke mene at det er barnets skyld om hunden angriper/biter? Fordi barnet ikke visste hvordan det skulle oppføre seg.

[Gjest]

Nei,det er jo da foreldrene sine feil som ikke klarer å sosialisere barna sine med dyr..og det er det jeg mener kan være farlig.

Men i ekstreme tilfeller der hunder har angrepet er gjerne barn og hund alene (noe som ikke burde skje),og barnet har da hatt en tilnærming til dyret som gjør at hunden går i forsvarsporsisjon.

 

Mener at det verken er hund eller barn som har skyld i slike situasjoner,men eier og foreldre!

 

Dette var vel litt utenfor debatten....men men :0)

[Norwegian by injection]

Men ikke alle er glad i dyr da, så dette blir litt vanskelig.

 

Jeg synes det er eierens ansvar å lære opp hunden sin til å oppføre seg pent i ulike situasjoner.

 

Jeg ble angripet av en hund da jeg var liten og det sitter forsatt, eieren sa til meg "ikke bry deg om han, han er ikke farlig", en halv time senere var jeg på sykehuset:-(

[MinnieMe]

Jeg synes IKKE du er verken vanskelig eller hysterisk. Jeg har hund selv (og katt) og har hatt det i mange år, det samme har mine nærmeste venner. Det kunne aldri falt meg inn å tatt med min egen hund inn i hjemmene deres hvor deres småbarn lekte på golvet. Og ingen av vennene mine tar hunden sin inn i stua mi heller. Hunden min får leke med hundene deres ute, evt så ligger hun i bilen mens jeg er på besøk, eller hun er igjen hjemme.

 

Ser det er mange forskjellige meninger ute å går her, men uansett så er det din mening som skal respekteres så lenge det er snakk om din baby og ditt hus, skulle bare mangle!

 

Si fra til venninna di at du ikke har lyst til at hunden blir med inn lenger pga babyen på golvet, og si gjerne at du faktisk er litt redd hunder selv, men tidligere har det ikke vært et tema du har ville ta opp. Er dette en venninne med noenlunde sunn folkeskikk så vil hun slettes ikke ta det ille opp, men forstå at hun ikke skal ta med hunden inn. Og om hun ikke kan dra noen steder uten hunden sin så har hun ikke et helt sunt forhold til dyrehold...

 

Mest sannsynlig så vil ikke babyen din ta skade av at hunden hennes er med inn, alle tåler litt hundehår (såfremt man ikke er allergisk da...), men du har det neppe så veldig koselig under hennes besøk dersom hunden er der og "forstyrrer", så ikke ha dårlig samvittighet for at du ber henne om å la den ligge i gangen, bilen, hjemme e.l.

 

Lykke til

 

Og så vil jeg bare kommentere det med å tro at alle hunder er "snille". Dersom man ikke er en veldig god hundekjenner selv, og kan lese hundespråket godt, så bør man utvise varsomhet når det gjelder fremmede hunder. Jeg kommer til å lære mitt barn at fremmede hunder ikke skal klappes, og spesielt ikke hunder i band. Det er ingen vits å utfordre skjebnen. En hund er et dyr, og det holder ikke at man har det "noenlunde" under kontroll, som noen skrev lenger opp her. Er bare uerfarne hundeeiere som innbiller seg at de har kontroll på hunden sin hele tiden. (mulig jeg provoserer noen her, men det får bare være Og selv om min egen hund aldri har vært agressiv, så stoler jeg ikke hundre prosent på henne likevel. Det finnes nok av tilfeller hvor "verdens snilleste hunder" plutselig biter, og som regel så er det pga at eiere og/eller foreldre ikke tar de forhåndsreglene de burde. Barnet vet ofte ikke bedre, og hunden reager ut fra instinkt.

 

Når det er sagt så synes jeg det er veldig bra at barn vokser opp med dyr, dyr tilbyr som oftest noe positivt til oss mennesker, både store og små!

 

 

[solstråle69]

Hva? At fordi jeg ikke kan fordra hunder, så utsetter jeg datteren vår for farlige situasjoner?? :-)

 

Vel - jeg lærer opp snuppa vår til å holde seg laaaaaaaaaaangt unna hunder, og det kommer jeg til å fortsette med. Noen unntak selvfølgelig, når det kommer til venner med hund - men hun blir ikke oppfordret til å "kose" med dem kan du si...

 

Uansett - det er HUNDEN som skal oppføre seg - og det synes jeg veldig mange hundeeiere glemmer.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Må kommentere der solstråle skrev, og at jeg er enig med at man ikke klapper ukjente hunder.

IKKE fordi alle hunder er farlige (jeg er jo hundeeier selv ;o) ) - men man kjenner ikke en hund og hunden kjenner ikke deg. Verdens snilleste hund trenger ikke å være aggressiv - men misforståelser rundt en situasjon er avgjørende for hundens instinkt. Jeg lar ingen komme i nærheten av min hund ENDA. Jeg fikk henne på fredag. Jeg vet at hun ikke kommer til å bite - men hun hopper opp. Og det er en unote som skal BORT. Hvis ikke gjør jeg ikke jobben min med å få en hund som er trygg på seg selv.

 

Barn SKAL læres til at verken mor, far eller barnet/a går bort til ukjente hunder som man ikke kjenner.

Hvis ikke gjør en forelder en situasjon utrygg for alle som er der. Og da ber man om bråk.

 

Men, jeg er glad jeg har vokst opp med hunder og jeg er glad for at Daniel gjør det samme. DET forholdet de har fått på bare tre dager er fantastisk. )