Fatter ikke at folk bare pøser på med ritalin til unger........

[Anonym bruker]

Hvis det ikke var noe nytt så skjønner jeg ikke hva du prater om de 70 åra dine med ritalin, hvor er dokumentasjon?

HAHA......Kan lett få psykiske skader og rusproblemer.....phu tror jeg dauer av latter, DETTE er legenes eneste gode argument?...Høhø...selvmordstanker, psykiske problemer, lav selvtillitt osv...listen kjører på og på....det værste er å se disse barn/voksne som faktisk sitter å sliter i dag pga foreldre som bare pøser på med ritalin.

 

Noen foreldre har kapasitet å kjempe og det nytter, det som er nytteløst å se på er foreldre som tar i mod resept uten å kreve noe. Foreldre blir overkjørt og resepten er det eneste man får tilbud om.

[Anonym bruker]

Cat.

I alle disse årene som du har syntes det har vært trist at han ikke har fått diagnosen. Hva har du gjort for å få ting til å fungere? Sittet å ventet? Maset på tlf? Hva har du gjort cat utenom her?

[Anonym bruker]

Du er jo bare teit å diskutere med. Tror du at du "vinner" diskusjoner med latter? Slike diskusjoner blir fort uinteressante med slike debatanter. Du er ikke på kranglesiden nå.

 

Har du hørt om Charles Bradley?

 

Og du vet fortsatt ikke min måte å håndter hverdagen og barn på. Husk det. Du går ut fra at jeg bare propper i barnet medisin, som om det hjelper.

[Anonym bruker]

Jo det er lett å få diagnosen og lett å få medisiner. Du skal skåre 6 symtomer på en liste for å falle under adhd diagnosen, faller du i gråsonen er det opp til foreldrene om de ønsker diagnosen eller ikke.

 

Aktive barn skal ikke lengere får lov å være aktive før det er noe, så begynner man å hive hode i det psykiske...jo gutten min tisset på seg litt lenge, jo han har fobi faktisk, ja han er veldig glemsk, tja......hallo, null problem å komme igjennom systemet i dag. Helsenorge har ikke samarbeid mellom hverandre for mange kommuner pga helsekøen, det vil si at de leier inn "eksperter" som barna blir sendt til slik at de ekspertene kan sette diagnosen....Hmm........Et godt team var det noen sa.....Det jeg ser er en helsenorge som rakner i alle kanter.

[Anonym bruker]

Hehe...har jeg et ønske om å vinne diskusjon? Ehhh nei takk, bedre å få ut litt reell info som går over hode på mange foreldre faktisk, og når småbarnsmødre står i kø utenfor ppt for å spørre om "mitt barn har adhd"? Problemet er at diagnosen har blitt "hipp" å ha, kanskje ikke for deg som mor til et barn, nei men for de foreldre som ønsker seg det.

 

Jeg går ikke ut i fra noe, jeg går rett på sak også får de som føler seg tråkket på hive seg på.

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle skrive alt jeg har gjort og hvor mye jeg lugget på telefon eller hvært på dorskjellige etater og maset,så skulle det bli en bok av det. Har tross alt opp igjennom årene prøvd å være ham til hjelp så godt det har latt seg gjøre. Har jo ikke vært så veldig lett å vite HVA man skulle gjøre når man ikke vet HVA som er galt.

 

Men skal fortelle siden du ønsker å vite i så enkle drag det går. En ting er ihvertfall helt sikkert, er forbi det stadiet med dårlig samvittighet, hvis det var det du ønsket jeg skulle ha.?

 

Allerede da han begynte i 2 klasse bad jeg lærerinna om hun eventuelt kunne henvise oss til ppt da jeg mistenkte at noe var galt. Det var her han begynte å skli ut både faglig og konsentrasjonsmessig. Neida det trengtes ikke, var ikke noe galt med ham, han trengte bare mer struktur. Han fikk kjeft av oss fordi han glemte bøker, glemte leksene, glemte skrive opp leksene , slurvet bort gymbager, jakker huver, You name it, og det samme fikk han hos lærarinna. Dette gikk jo ikke upåaktet hen hos skolekamerater som i sin tur begynte å fryse ham ut fordi han manglet mange av de sosiale kodene.

 

Jeg tok det opp på helsestasjonen og bad de henvise meg, men de satte sin lit til lærarinna og mente dette ville gå seg til. Jeg prøvde å lage system sammen med skolen om at DE skulle lage en ukeplan med leksene til ham, og sende de direkte hjem til meg, men neida det kunne ikke gjøres særtiltak for ham, da han måtte lære seg å strukturere og huske på ting selv. Er det rart man ble fortvilet. Vi hanket på, jeg hjalp ham som best jeg kunne og han slet seg igjennom skoledagene. Drimmelom kom jeg bmed bønner som ikke førte frem

 

Så flyttet vi da han begynte i 6 klasse og han begynte ny skole. Etter 3 mnd ringte hans lærerinna hjem og spurte om jeg hadde noe imot at hun startet en utredning på ham fordi hun syntes han manglet mye faglig og var ukonsentrert. jeg kunne ha kysset dama på munn og sa at dette hadde jeg bedt om i mange år, men ikke blitt hørt. Utredning på ppt startet.

 

Det ble konstatert at han hadde store konsentrasjonsvansker, var lett å lede og manglet tid og roms forståelse. Denne underbare damen som ledde denne utredningen gikk desverre i pensjon og med det rant alt ut i sanden. Jeg etterlyste mange, mange ganger opp gjennom årene en fortsettelse på det som ble utredet den gang. Jada masse svada, masse møter ,masse løfter som endte opp i NADA.

 

Han ble eldre og med det ble problemene større. En siste gang bad jeg rektor og lærer om å få på plass en orntlig utredning, fordi da ville han ha rett på å få søkt inn på generelt grunnlag på videregående og han ble lovet at det skulle han bli. Ønsket var å starte på murer. Vel de måtte jo svikte her også, han ble aldrig søkt inn på særskilt grunnlag og med det kom han heller ikke inn på murer men på tømrer uten tilpasset undervisning. Det gikk ikke, han hadde nå begynt en bane med rus. Og vi måtte begynne å sloss også mot det.

 

Vel som 18 åring ,og under vingene til en fantastisk ruskonsulent startet utredningen. Psykologen som hadde utredningen ble rystet når hun hørte hans historie, pluss utredningen fra ppt som inneholdt kun 3 sider. Når utredningen om AD/HD var ferdig satt hun med en smekkfull perm.Siden ingen av oss på det tidspunktet visste hvor ille hans misbruk var, ble det startet opp men Ritalin, men effekten ble jo borte siden han brukte den til å skyte den i åra, isteden til det den var ment til.

 

Nå er han i behandling , og har vært det i 1 år. Pga at han er misbruker kan han ikke få medisin, men uroen, konsentrasjonsroblemene og strukturen mangler jo fortsatt. Nå skal han mestre et russugog lære seg å leve et normalt liv uten rus pluss et liv med AD/HD som forkludrer det å fungere godt. Synes han er fantastisk til tross me fy fane så mye som junne vært annerledes med hjekp fra starten av. Så ikke mon å si t det er lett å få diagnosen AD/HD.

 

Hadde det ikke vært for den kampen han kjemper og som vi kjempet sammen med ham opp igjennom årene hadde han nok ikke eksistert lenger.

 

SÅNN, var det utfyllende nok for deg, Eller skal jeg skrive bok??

[Cat.68]

Hvorfor i alle dager ble den anonym??? passer på å beklage alle skriveleiferne.

[Anonym bruker]

Jeg stusser over en ting.

Jeg hører ingenting om kostholdendring her, urinanalyser som kan påvise melkeallergi/inntoleranse, gluten osv, jeg leser ingenting om å bygge opp et barn som allerede henger etter med ros,oppmuntring og når det kommer til skolen, så er det ikke noe kjære mor, der skal det være hard kjør fra foreldre som faktisk har krav på å kreve, SELV uten diagnose........

Mesteparten av det du har vært igjennom har de fleste foreldre gjort, men det jeg etterlyser er hva har DU gjort for at han skulle ha fått en bedre hverdag? Har du søkt etter foreldreveiledning? Kuttet ut sukker? Fargestoffer? Glutenfri diett? Osv...dette lurer jeg på, alle har sittet x antall timer i tlf med barn under utredning og de fleste i mange år også.

Så det er ikke noe nytt.

Hi

[Kristilina83 2blå+blå spire]

OKei Halloen folkens har dere hvert hos PPT og fått denne diagnosen ADHD så må dere nesten glemme hele diagnosen da for det er ikke PPT som setter en sykdom eller lidelse...

 

dette er PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste, ofte forkortet PPT eller PP-tjenesten, er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste eller myndighet som skal hjelpe barn, ungdom eller voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon.

 

PP-tjenesten gir pedagogiske og psykologiske råd, særlig til skolene slik at de kan tilrettelegge undervisninga overfor de elevene som har spesielle behov. Den fungerer også som rådgiver overfor barnevernet og som støtte i direkte kontakt med foresatte, barn og ungdommer og lærere. PP-tjenesten vil ofte teste den enkelte eleven og utarbeide sakkyndige rapporter eller vurderinger i tilfeller der opplæringsloven krever det.

 

En kommune kan samarbeide med andre kommuner eller fylkeskommunen om PPT-tilbudet. Fagpersonene i tjenesten kan ha bakgrunn som psykologer, psykiatere, pedagoger, spesialpedagoger, sosionomer, logopeder og synspedagoger.

 

De som setter en diagnose på et barn er BUP

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilretteligging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

 

BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helsetjenestene, som hos fastlege, helsesøster, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), utekontakten eller barnevernet. Flere ulike yrkesgrupper arbeider ved BUP. Psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, nevropsykolog, kliniske pedagoger og sosionomer arbeider sammen.

 

Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, adferdsvansker ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel i forhold til foreldre, søsken, venner eller lærere, kan BUP hjelpe med. For å få hjelp ved BUP må man som regel bli henvist av fastlege eller annet hjelpeapparat.

 

 

 

Så Hi er kan du jo lese litt mere fakta...du som mener det er PPT som setter diagnosen...

 

 

[Cat.68]

Vel vi har altid hatt en sundt og godt kosthold da jeg selv er opptatt av å spise sunt. Ja jeg har riset når man skal rise roset når man skal rose, og krevd der jeg skal kreve. Men det hjelper ikke når de som skal hjelpe ikke hjelper eller gjør det som blir lovet.

 

Før å hjelpe ham med en bedre hverdag har jeg først og frems vært en støttende og PUSHENDE mor. Jepp søkte forldreveiledning gjennom helsetasjonen men fikk til svar at jeg var så ressurssterk at jeg ikke trengte noen veiledning.

 

Kuttet ut sukker? Fargestoffer? Glutenfri diett, Det ble viktigere å konsentrere seg om da han endelig fikk diagnose, siden det er bare disse tingene som kan hjelpe ham nå da han ikke kan få medisin.

 

Ja han har hatt både urinanalyse og blodprøver, men ingen funn på andre diagnoser som kunne ha forklart problemet.

[Anonym bruker]

Gammel og utslitt diskusjon. Vet ikke om jeg gidder å diskutere. Skal kjenne etter.....nei, gidder ikke å diskutere dette i dag. Har et barn med adhd, og gir barnet medisiner for å fungere i skolesituasjonen. Fungerer hverdagen bedre for barnet mitt med medisiner enn uten, driter jeg rett og slett en ganske lang en i sånne som deg, HI.

[Anonym bruker]

Kjære Cat, hvorfor legger du ut all denne informasjonen? Det trenger du ikke gjøre, bare fordi en anonym dritt provoserer deg til det.

[Anonym bruker]

Du vil jo ikke forstå, du HI *rister på hodet*

 

Hvor skal en begynne når en ikke vet hva som er galt? Hvem kan hjelpe en på rett spor?

 

Jeg er ikke Cat, men kjenner mye av det hun forteller, fra vårt liv..

 

Det hun skriver, er det en har å kjempe mot/med på utsiden av familien. Ser du ikke det? Det er mangelen på den støtten og forståelsen ungen skulle hatt bl a i skolen. Er foreldrene der daglig, slik at de holder oppsikt med alt? Ja, en kan kreve, men har dessverre ikke garanti for at enkeltpersoner følger opp til punkt og prikke. Da må en gjøre det selv, som forelder. Og har en kapasitet til det? En må kanskje på jobb, en har kanskje flere barn, og kanskje noen av dem igjen trenger ekstra støtte. hvor tar en tiden fra alene? Og hvor lenge klarer en å ha døgnvakt, i tillegg til hovedansvaret for organisering av alle etater.

 

Det er ikke hjelp i å jobbe kun på en arena(som hjemme, eller med kosten). En må samkjøre alle arenaer barnet er på.

 

De fleste som har barn med ADHD oppdager meget tidlig at de må holde en fastere hånd over barnet, enn hva andre må. Dette oppdages ofte FØR noen diagnose. Der må være klarere rutiner, regler og konsekvenser enn hva en kunne hatt med et annet barn. En kan heller ikke si "i dag dropper vi legging kl 20, for det er lørdag så du får være litt lenger oppe". Da har du store problemer med legging, for barnet har fått lov en gang for mye. Som eksempel.

 

Ros er viktig, men det er det for alle barn, er det ikke?

 

Du skal vite mye om de ulike etater som er involvert, for å klare å kreve alt barnet kan ha krav på. Det er ikke lite, og der finnes ingen oversikt du kan slå opp i. Du må lete selv. Det er ikke bare-bare, når du i tillegg har et hyperaktivt barn med diagnosen ADHD å ta deg av, og kanskje jobb og andre barn.

 

Jeg har alltid ønsket meg det jeg kaller "en kjedelig uke", en uke hvor ingenting ekstraordinært skjer. En uke hvor alt "går av seg selv". En uke uten problemer......

 

Så har du noe av det du tenker på; PMT-O, FNT, "de utrolige årene". Kurs som skal hjelpe en som forelder.

 

Og for langt over 10 år siden var det ikke snakk om så mye internett, ikke så lett tilgjengelig info. Hvordan skal en da vite noe om proteinintoleranse osv, uten at noen sier noe om det, eller en er selv utdannet innen faget? Hvordan skal du vite noe om noe du ikke vet eksisterer? Og prøv å fortelle en tenåring hva han ikke får lov å spise! Det hjelper ikke her. Han vil ha det han liker, ferdig med det.

 

Vi har prøvd å kutte sukker, fargestoff, vanilin, gitt fiskeoljer i form at samme type som Eye-Q, i større doser enn vanlig dose; ADHD-doser. Over lengre tidsrom, dvs åresvis. ingen effekt. Eneste jeg har funnet ut at ungen reagerte på er vanilin. Vaniljeis var helt forbudt.

 

Har prøvd å få ungen inn på alle tenkelige aktiviteter, men med lite hell. Har alt av vintersportsutstyr. Brukt kanskje 1-10 ganger, så er ungen lei. Ikke lagidrett, for der funker ikke det sosiale + mobbing fra lag"kamerater". Svømming - kjedelig å trene, selv med ros for hver lengde svømt. Får ikke til heisene i slalombakken - gitt opp det som er å prøve der.

 

Reiser på ferier vi ikke helt har hatt råd til, for å unngå at barnet driver gatelangs. Skaffer sommerjobb barnet egentlig er litt for ungt til, men likevel.

 

samarbeider tett med politi, PPT, BUP, skole og barnevern.

 

Alt over her er fra vårt liv, og alt vi har prøvd.

 

Vi har jobbet hardt, jeg og gutten. Men vi hadde aldri klart jobben såpass bra, hadde det ikke vært for Ritalin/Concerta. DET garanterer jeg deg!

 

Men veien har vært kort til kriminalitet....... Vi er ikke i mål, men klarte å komme gjennom krysset i riktig retning, og ikke den gale veien. Er enda ikke helt trygg på at der ikke kommer flere kryss....

 

Du må ikke tro at du sitter på noen svar alene. Det gjør du ikke, nemlig. Hver familie må dessverre prøve og kanskje feile, men forhåpenligvis klare seg bra. Ikke alle kan kutte ut medisinene.

 

 

[Anonym bruker]

lurer på HI...du har ikke tilfeldigvis ADHD selv?

skriver litt som om du skulle ha det...

[Anonym bruker]

NN 18:10 Veldig bra skrevet... og når det er snakk om PMTO så er det ganske mye å jobbe mot strømmen også, det er mye i pmto som ikke funker på ADHD unger, Vi gikk 1 år til PMTO før gutten vår fikk diagnosen, og det var familieterapauten vår der swom pushet på sånn at vi skulle ta skritte vidre å gå til BUP

[Anonym bruker]

Søker du foreldreveiledning så er det ikke opp til helsestasjonen å uttale seg, det er puf etatet,ppt eller barnevernet som tar en slik avgjørelse alt på grunnlag av hvem som har dette programmet, eller programmene....

Fargestoffer,grutenfri diett og kuttsukker virker nok mer enn det en del foreldre tror, men det er hard jobb å gjenomføre da.

Hi

[Cat.68]

Og om du har øyne å lese med så har jeg jo fortalt at vi søkt hjelp på ppt, helsestasjon, skolen og forskjellige etater, Deriblandt barnevernet. Men som sagt er helt umulig og bli mer inngående da blir det en hel bok av det. Du får heller tru meg på mitt ord at vi har gjort det vi kan og det vi burde. Eller du kan la være, det spiller igrunn ingen roll. Det er forresten utredning på kommunenivå nå om hvorfor de sviktet fra de som kunne ha hjulpet oss. Vi er fraskrivet ansvar, da det er klart vi har gjort mer en vår del.

[Anonym bruker]

Jo jeg forstår godt, veldig godt, det jeg ikke skjønner er hvorfor enkelte foreldre sitter å venter i flere år på noe kalt diagnose og resept, når en kan forlange hjelp før både foran og bak.

Enkelte foreldre er så hjelpesløse og det er trist.

ELLER, systemet er feil, helt feil, helsevesenet har lagt opp løpet slik at barn får diagnoser og medisiner= da er de ferdig og ut med de.

 

Ja det er en fulltidsjobb å kreve av systemet, men fy så godt når en klarer det. Litt stahet, kreve, kreve og kreve, ikke gi seg, ikke la seg overkjøre av maktsyke mennesker både i helsevesenet og skolen. SOM foreldre har du KRAV på å bli hørt, KRAV på å få lagt til rette FØR en diagnose.........Det er ikke noe under eller over, ditt barn har rett!! Men har det barnet foreldre som krever den retten slik at barnet kanskje får mer tilrettelagt skole og slipper medisin når diagnosen blir slått fast etter år. Hehe etter år med tilrettelegging fra skolen så skal jeg fortelle deg at et barn henger mer med enn de barn som IKKE får tilrettelagt skolegang.

ALT handler om å kreve.

 

VET du hva. Som foreldre legger du til rette og du har et ord som du bør kreve skal bli hørt. OM du ønsker å fjerne sukker fra ditt hjem er det opp til deg ikke ditt barn dessverre, den utveien der blir for enkel.

DU som rollemodell forteller og krever hva ditt barn spiser og får lov til under ditt tak, hva h*n gjør utenom er opp til han, men du kan hjelpe, ringe foreldre til kompiser, lærer osv...ganske mye før du "gir opp".

 

Din historie er din, jeg har ikke tenkt å ta fra deg den du vet hva du har gjort for din familie og barn. Tråden min går til de som hiver innpå før noe er prøvd eller testet. Og til hvor dårlig helsenorge er med info om emne,

Hi

[Anonym bruker]

Jeg tror deg jeg cat, regner barne med at de som svarer i denne tråden føler samvittigheten eller ømme tær når det gjelder emnet.

Om du har gjort det i din makt er det bra for deg.

Hi

[Anonym bruker]

Kristilina83"med spire nr 3"

Klarer du IKKE lese? HVOR har jeg skrevet det????

HI

 

Kanskje du bør lese litt før du slenger med leppa?

[Anonym bruker]

Hehe....kanskje du er inne på noe der:-)

Hi

[Anonym bruker]

Dette er en evig diskusjon...

Men må nok si meg LITT enig med HI her. Har en del erfaring med denne problematikken og dette er noe som provoserer meg.

Min mening er at man ikke skal kjøre på med medisiner til et barn FØR alt annet er utelukket og prøvd. Barn i dag har krav på tilrettelagt opplæring, alle som en! Ikke like lett i praksis bestandig, men likevel en rett barnet har!

Jeg undres i mange tilfeller over om mangelen på ressurser i skoleverket har ført oss nettopp hit, til lille norge, hvor det blir mer og mer akseptert at medisin er den riktige veien i denne problematikken...

[Anonym bruker]

Poenget med medisin, er at det skal gjøre andre tiltak mer mulige å gjennomføre. Medisin er ikke nok alene, det er en del av det hele.

 

Hadde jeg satt min lit til kun medisinen, så hadde dette endt helt galt, likevel. Da hadde jeg i dag hatt en kriminell unge, med rusproblemer.

 

Denne medisinen tar langt fra alle problemene. Det gjør bare ungen litt roligere. Og det er den roligheten en må benytte med å pøse på med andre, gode tiltak.

 

En ting er hva en har rett på, en annen ting er ofte det en får. Jeg har krevd assistenttimer i skolen til min sønn. Vet du hva for svar jeg fikk? "Da må vi ta fra det andre elever har rett på". Det var det skolen sa..... Klassen har 25 timer assistent til rådighet til alle elevene i klassen. Slik er det i praksis. Lovene er fine, de, på papiret, men i praksis ser det ikke alltid slik ut som loven sier. Men jeg krever nå likevel, jeg:)

[Anonym bruker]

Det med kostholdet; jeg er hjemmeværende pga min sønn. Jeg lager maten fra bunnen, og kan nesten ikke å lage kaker pga kutt i sukker;)

 

Greit hva jeg fjerner hjemme, men jeg har da ingen kontroll utenfor huset. Og en tenåring kjøper det han vil ha. Hadde jeg klart det, så hadde jeg kontrollert der også. Men der er grenser for hva en mor klarer.

 

Og hvem skal du ringe til når ungen skifter venner like fort som andre skifter skjorte?

 

Ser det med at noen foreldre tror diagnosen endrer alt. Her var den bare et ledd i hele greia. Ungen er og blir den samme, med eller uten diagnose. De samme tingene virker, selv om en ikke har diagnosen. PPT hjelper etter problemområder, og ikke etter diagnose.

 

Alt jeg har jobbet med opp gjennom årene, og alle jeg har å forholde meg til, og alt jeg skal huske å gjøre og alle jeg må huske å kontakte, har ført til at jeg er sliten. Lurer av og til på om jeg holder på å bli senil av hele greia.

 

Og en ting til; det med at jeg har rett til å bli hørt..... jeg har sagt mange ting som er viktige ang skolen. Men vet du; jeg er "bare en mor" i deres øyne. Det er VANSKELIG å bli hørt. Du bør ha faglig tyngde i form av f eks PPT i ryggen. Sier de det samme som du har sagt i alle år, så hører plutselig skolen etter. Rart, det der.