"Skal du ha barn, som har gått til psykolog!"

[Anonym bruker]

Jeg har slitt en del tidligere i livet. Nå har jeg det fantastisk mye bedre. Prøver å stå på. "Mistet" mange år tidl. Er nå student i voksen alder. Prøver å bli gravid med mitt første barn. Ønsker meg indelig barn. Kom til å nevne noe ang barnønsket til min søster i tlf en dag. Hun klarte å såre meg enormt. Hun sa indirekte (så vidt jeg orker å skrive det) at siden jeg hadde hatt vanskelige år, gått til psykolog etc - så burde jeg vel ikke bli mor. Jeg ble veldig sjokkert og prøvde å forsvare meg. Da sa hun at hvis jeg tok den tonen så kunne hun ikke snakke med meg. Jeg prøvde rolig igjen å forsvare meg. Da bare la hun på røret. Er det slik at man kan snakke sånn til meg fordi jeg har hatt vonde år? Broren min hengte meg også ut en gang. Foran familien - og ingen stod opp for meg. Vet jeg er (hvertfall) like oppegående som dem. Men jeg har vært uheldig i livet. Skal jeg ikke få lov til å ha et godt liv nå og fremover? Vet ikke om jeg klarer å tilgi søsteren min. Hun tar ikke kontakt for å si unnskyld. Jeg tenker at jeg må sette en grense. Bryte kontakt hvis noen snakker til meg på den måten.

[Anonym bruker]

Huff, det må være en veldig sårende ting å høre. Men samtidig, det kan jo være at hun sier slike ting fordi hun er bekymret for deg. Jeg kan skrive under på at svangerskap og barselstid kan være utrolig tøft psykisk selv om graviditeten er både planlagt og ønsket. Kanskje hun er redd for at det å få barn nettopp vil ødelegge lykken du nå har funnet? Det er vanskelig å si noe uten å kjenne folk, men man kan fort gå på en smell om man tror at det å få barn er en idyll

 

Det ER utrolig krevende innimellom og det er nok ikke noen automatikk i at foreldre blir lykkelige fordi de har barn. Selvfølgelig fortjener du å være lykkelig, men man blir ikke nødvendigvis lykkelig av å ha barn (jeg for eksempel har en ulykkelig mor ... mulig hun hadde vært enda mer ulykkelig uten barna sine, men vi forandret ikke livet hennes plutselig til noe fantastisk heller).

 

Det er ikke sikkert søsteren din mente å si at du ikke fortjener barn, men kanskje heller at du bør nyte å ditt nye liv nå? Men om du tror søsteren din sa det fordi hun synes du ikke fortjener noe annet fordi du har hatt det vanskelig, da er det selvfølgelig en annen sak. Da får du si til henne at du ikke trenger den slags i ditt liv ...

[Anonym bruker]

Kanskje de irriterer seg over at du tillater deg å ha "mistet kontrollen" fordi du har vært "uheldig" i livet. Kanskje de mener de har opplevd noe tilsvarende, men alikevell har måtte fungere som normalt (ta seg sammen). Eller kanskje de bare mener det du har opplevd er noe man bør tåle?

 

Jeg vet ikke! Selv har jeg vært utsatt for flere overgrep i oppveksten (seksuelle + en psykisk syk mor + skilsmisse osv) og kan ikke annet enn å bli irritert når folk "melder seg ut" pga bagateller! For ofte er det hva jeg vil kalle bagateller som får folk til å "miste kontrollen". Beklager!

[Anonym bruker]

Tror ikke hun er bekymret for meg! Jeg klarer meg veldig fint. Får gode karakterer, jobber litt ved siden av studiene. Hun vet at jeg har ønsket meg barn veldig lenge. Jeg fant bare ikke den rette mannen før i 2008. Da jeg hadde det vanskelig, brydde hun seg overhodet ikke om meg. Selvsagt er det krevende med barn. Men jeg selvfølgelig ikke mer uegnet som mor enn andre, fordi jeg hadde det vanskelig. Jeg tenker at de årene bare har gjort meg sterkere - og mer egnet som mor. Jeg vil nyte livet - med barn. Håper jeg klarer å få barn.

[Anonym bruker]

Jeg mistet ikke kontrollen - og meldte meg aldri ut.

[Anonym bruker]

Hvis alt går bra med deg har vel søsteren din ingen grunn til å si sånt tøv som at du ikke burde få barn. Jeg har selv måttet ha hjelp til topplokket mitt en gang i tiden jeg, men klart jeg kan være mamma for det :-D Søsteren din burde nok unnskylde seg og tenke gjennom holdningene sine!

[Anonym bruker]

21:19, stakkars deg. Alt det du har opplevd har ført til at du har mistet empatien din. Du er rett og slett "damaged goods". Skadet for livet i sjelen din og i dine følelsesmessige egenskaper.

Det må være vondt å være deg. En grufull fortid og en nåtid blottet for medmenneskelighet.

Jeg synes rett og slett synd på deg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er HI og ble også litt overrasket over at jeg ikke fikk et snev av empati. Jeg gjorde fremstillingen min kort, den er nok mye verre enn det jeg forklarte. Ang de reaksjonene jeg fikk av søster og bror. Og historien min kjenner du jo ikke.

[Anonym bruker]

Anonym 21:27

Det er det ingen grunn til! Jeg har det veldig bra og tar ansvar for meg selv, men jeg har ikke sansen for å sy puter under armene på folk og forstå alle ihjel til en hver tid. Og unnskyld at jeg sier det, men jeg synes faktisk jeg kvalifiserer til å uttale meg mtp min fortid og hvordan jeg har skikket meg ellers i livet.

Utover det er det jo dumt at du ikke kan diskutere saken uten å måtte bli nedlatende mot meg fordi jeg ikke deler "alle andres" syn på å "sy puter". Men du om det! Det finnes nok sikkert en diagnose for det du lider av....

[Anonym bruker]

Hi. Hvorfor er du sjokka over at noen forsøker å se dine søskens side av saken? Det var jo bare forslag! Det er rart det der hvordan man krever empati og medfølelse hver gang man selv synes man har hatt det litt vanskelig...

[Anonym bruker]

Men hvordan kan du snakke om "bagateller" når du ikke kjenner historien min? HI

[Anonym bruker]

Så det at folk er forskjellige betyr ingenting for deg? At du mentalt sett overlevde overgrep, betyr ikke at alle gjør det. Og i innlegget ditt beviste du jo skadene du har fått av overgrepene du ble utsatt for, nemlig at din medmenneskelighet er som blåst bort. Ikke så rart, siden du selv har erfart de styggeste sidene noen kan ha.

Så det er ikke synd på noen med mindre de har blitt voldtatt av faren sin? Det finnes flere problemer i denne verden og du har ikke enerett på å ha fæl last i bagasjen din.

Hva som er HI sin bakgrunn vet jeg ikke (kanskje jeg ikke fikk det med meg), men hun har sine problemer som for henne er like viktige som dine problemer er for deg.

Er det så vanskelig å begripe?

 

21:27

[Anonym bruker]

Kanskje de anser det som bagateller? Kanskje de har opplevd det samme eller tilsvarende?

Til sammenligning da: Min bror er psykisk syk pga oppveksten sin. Vel, vi har lik oppvekst med det unntak at ingen tafsa på han... Så for meg blir det bagateller det han legger til grunn for ikke å fungere i øyeblikket. Men slik som verden er nå skal jo selvfølgelig jeg og alle andre vise all verdens forståelse for alle nykkene hans...

Det er bare forslag og et forsøk på å få deg til å se på deg selv med andres øyne.

[Anonym bruker]

De har nok ikke opplevd det samme el tilsvarende. Men jeg har ikke hatt behov for å fortelle fam om historien min. HI

[Anonym bruker]

Anonym 21:40

Jo det betyr mye for meg at folk er forskjellige, men jeg synes det psykiske helsevernet (eller kall det hva du vil) har feilet på SÅ MANGE punkter!

 

Ingen tar automatisk med familien rundt når ett familiemedlem sliter. Hvilke forutsetninger har egentlig resten av familien til å kunne forstå en psykisk syk og alle stadiene de er i på vei til en eventuell friskmelding? Og hvordan skal de vite om det er mennesket de kjente før eller mennesket de kjenner nå som er det "riktige" mennesket? Bare for å ta noen eksempler.

 

Og er det virkelig slik at alle psykisk syke skal vises hensyn til? Vet du, de kan faktisk ikke forvente at hele resten av verden skal stoppe for dem. De må bare lære seg å leve med opplevelsene/erfaringene sine.

 

Mye mulig du mener jeg er skada, men da kan jeg trøste deg med at jeg er testet psykisk og funnet helt i orden! Videre eier jeg så absolutt medmenneskelighet! Viser det hver eneste dag jeg! Vesøksvenn og greier vet du...

 

Du har ikke fått med deg så mye av mitt innlegg ser jeg... Min far har ikke noe med dette å gjøre!

 

Det er faktisk lov å takle en krig/et overgrep etc etc uten problemer OG uten at andre skal føle seg overlegne å kunne sitte og uttale seg slik du gjør om de! Du skal faktisk være glad for at det er mulig for mange av oss, for vi belaster faktisk ingen med det.

[Anonym bruker]

Vet du, da tror jeg faktisk nettopp det er løsningen! Hvordan i alle dager kan du forvente deg forståelse ellers?

[Anonym bruker]

Du må vise kven du er. Din søster og bror veit kva slaks knapper dei skal trykke på og da må du stå fram. Driter dei deg ut framfor noen skal du gå bort og seie TAKKE KOR SNILL DU ER.

[Anonym bruker]

Nå har vi bare fått høre noen få ord fra din side og ikke grunnen for at du har/hadde problemer og ikke hørt den andre siden.

 

Men om du har hatt så storeproblemer at du har måttet ha hjelp i mange år mener kanskje søsteren din at du ikke kommer til å takle det å få barn. Noe som er veldig tøft selv for de uten slike problemer.

 

 

Jeg er glad for at min svigerinne som har hatt problemer i mange år valgte å sterilisere seg for jeg er enig i at hun ikke hadde taklet det å få barn.

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så sinna? Jeg ville bare ha fram at jeg ønsker å bli behandlet som er friskt, oppegående menneske - for det er jeg i høyeste grad. HI

[Anonym bruker]

HALLO folkens. Bare fordi at en har gått til psykolog så er en liksom ikke egnet som foreldre??? Blir sjokka jeg! Det at en person tar tak i seg selv og får hjelp sier vel bare sitt om hvor ansvarlig denne personen er! Jeg har selv gått til psykolog. Jeg hadde ikke noen "alvorlige" problemer, men antydninger til depresjon og angst. Jeg er sjeleglad for at jeg tok den avgjørelsen og fikk hjelp før ting ble verre! Jeg er nå mamma til verdens beste gutt og jeg er faktisk en god mamma selv om jeg har gått til psykolog.

[Anonym bruker]

Ønsker deg alt godt - og lykke til :-)

[Anonym bruker]

Er jeg sinna? Du har et problem og jeg forsøker bare å få deg til å innse at det er mye mulig du ber litt om den behandlingen du får selv. Når de ikke vet hvorfor du har slitt, kan jeg faktisk forstå at det blir konflikter mellom dere. Og i og med det er du som har problemet, må du nesten selv velge hva du vil gjøre med det.

Kan jo hende de anser deg som mere frisk hvis de får vite hvorfor du ble syk...

[Anonym bruker]

Det du sier der er det da ikke så mange her som har hevda eller?

[Anonym bruker]

Den siste medlingen var fra HI til 21: 58 :-) Vi er uenige - og det er greit for meg. HI

[Anonym bruker]

da er vel ikke jeg egnet til å være mor heller da, som har slitt med selvskading og selvmordstanker helt til jeg møtte sambo, å etter kort tid ble jeg uplanlagt gravid å det ble mitt vendepunkt i livet... jeg syntes aldri noen skal dømme noen pga fortid eller nåtid alle kan forandre seg, særlig når man blir gravid, da har man en stund på å få alt på plass også.. jeg har hvertfall aldri hatt noe problemer etter snuppa ble født å hun nærmer seg 2år no..