Hvordan overlever egentlig samværsforeldrene økonomisk?

[Anonym bruker]

Jeg skrev dette på anonymforumet, men tenkte det var greit å ha det her også, for de fleste her kjenner vel til noen som er samværsforelder.

 

En jeg studerer sammen med har fått livet sitt snudd opp-ned. Samboeren hans flyttet ut og hun fikk også hovedomsorgen for barnet deres. Ungen er 4 år og de deler jevnt på ham, men han er altså kun samværsforelder og har derfor ingen rettigheter når det gjelder økonomiske stønader med unntak av litt ekstra fra Lånekassen. Moren derimot (som også er student) får stønad på over 10 000 kr i mnd, samt bostøtte og ekstra barnetrygd. Er bra at aleneforeldre får støtte, men hva med de samværsforeldrene som ikke har all verden?

 

Vi studerer nå på 1. året på master, så det er mye å gjøre. Vennen min har jo ingen annen mulighet til å overleve her i Oslo enn å jobbe ved siden av. Hverdagen hans består derfor nå av 100% studier, 40% samvær (ettermiddager, helger og netter) og 40% jobbing, tror jeg. Det går i alle fall i pluss akkurat. Jeg skjønner ikke at det går an, jeg synes det er tøft nok med kun studiene og en unge som sovner kl 19, og jeg har jo samboer som alltid er der.

 

Synes det er så synd at han må slite så mye for å få endene til å møtes når moren på sin side får det samme som han i mnd UTEN å måtte jobbe eller ta opp lån fra Lånekassen. Med lån fra Lånekassen nærmer hun seg faktisk den samla inntekten til meg og samboeren min. Hvorfor er systemet slik egentlig? Finnes det kanskje noe vennen min kan gjøre?

[Anonym bruker]

Ingen som nekter han å søke bostøtte, det er ikke noe som er forbeholdt aleneforeldre. Dessuten så er det den av foreldrene som har ungen mest som har rett på stønader, om de har barnet like mye så får ingen noe.

 

Om de 11 000 kr frister, så får han gå til retten og søke om mest samvær.

[Anonym bruker]

En ting du glemmer er at de som har barna mest får også endel begrensninger. Jeg er sykepleier og kan ikke jobbe turnus. Jeg skal på jobb 7:30 om morgen. barnehagen åpner kl 7. jeg rekker alikevel ikke jobb. Jeg kan jobbe helger for da har pappa barna. Kjempe heldig ikke sant. Det er også en ganske stor jobb å passe barn, samværs foreldre kan kose seg i helgene. jeg kjører og henter i barnehage hver dag det er mye stri for å få kaballen til å gå opp. og jeg har da ikke all verden av penger å rutte med siden jeg er så begrenset jobb messig. Pappaen kan reise inne jobb og ta de jobbene han ønsker, det kan ikke jeg. Så de med hovedomsorgen har ikke i pose og sekk

[Anonym bruker]

Hun som skrev innlegget snakket vel ikke om at de med hovedomsorg har i pose og sekk...

 

Jeg forstår problemstillingen godt. Han bør sjekke ut hvilke økonomiske støtter han kan få (i og med at han har ungen 40 %), mulig han kan ha krav på bostøtte? Ellers så er det jo mor som skal betale utgifter som barnehage og han bør jo apsolutt snakke med mor om hun ikke kan ta seg av utgifter til klær og slikt mens han er student. Er muligheter å løse praktiske ting på. Med 40% samvær har han jo mulighet til å jobbe mer enn det moren med 60% har. Det er egentlig veldig dumt når begge stiller likt økonomisk og det er snakk om så "stor" samværs prosent, så burde det også være noen økonomiske ordninger for far (i dette tilfellet), i alle fall fra lånekassen. Nå vet ikke jeg om det er så mange muligheter for venn din, men han kunne jo tatt en tlf til Nav for en samtale der og høre hva de råder han til å gjøre.

[Gjest]

Det var mye hardere økonomisk å leve med en mann som betalte barnebidrag og utgifter ved samvær, enn det er å være alene med barn. Jeg skjønner inderlig godt at det kan være fryktelig økonomisk tøft å være bidragsyter. Det er igrunnen ikke økonomisk gunstig ikke å bo sammen med den andre foreldren, for veldig mange hvertfall.

[Anonym bruker]

Nå betaler vel ikke denne pappaen barnebidrag? Han lurer bare på hvorfor han som har 40% samvær må jobbe for å klare seg øk ved siden av studier, mens mor slipper dette pga OS'en.

Og ja, der begge er studenter og har 40-60 eller 30-70 f.eks, så kommer ordningen med OS ganske urettferdig ut for den ene forelderen. Ved 80-100% omsorg, er OS ofte nødvendig ved siden av studier siden man rett og slett ikke kan jobbe ved siden av full skoleuke om man skal se barnet sitt noe.

[Gjest]

Det spiller da ingen rolle hva pappen i HI sitt innlegg gjør i forhold til svaret mitt. Jeg svarte på spørsmålet i overskriften

[Anonym bruker]

tenk litt fremover da, hun har hovedomsorgen med barnet med all de utgiftene det er. os varer ikke evig, og pga os er det ikke stipend hun får men mye lån. så når hun da er ferdig på skole, han er ferdig på skole, så sitter hun igjenn med hovedsnsvaret, og må gå i full jobb itillegg til å vere alene med barnet. med myelån fra lånekassen. han derimot har ikke barnet så mye, heller ikke de utgiftene og kan derfor gå i full jobb, smatidig gå ut kose seg med venner de dagene han ikke har barnet.

[Anonym bruker]

Mor her har da bare barnet 10% mer enn far. Ser du ikke at dine argumenter da blir helt bak mål?

[Anonym bruker]

det blir vel 20 % som mor har mer. men det som er det vesentlige er at det er mor som har det økonomiske ansvaret. det er hun som skal betale for barnehage, fritidsaktiviteter, klær osv. far kan fint nekte å betale noe ut over bidrag og direkte utgifter når barnet er der. så etter de 3 årene med os så vil nok far komme bedre ut av det om han ikke "dumsnill"

 

mor har nå 160 % jobb (100 % skole og 60 % barnet)

far har 180 % jobb (100 % skole, 40 % jobb og 40 % barnet)

 

altså han har 20 % mer jobb, og da antas det at barnet er som en 8-16 jobb.....

 

så i grunn har ikke far så mye mer å gjøre en mor. far kan jo bare droppe å ha barne når han måtte ønske, han har jo ikke noe hovedsansvaret slik som mor, han kan også nekte å være hjemme med sykt barn og vil derfor ha mer tid til foreksmepel skolearbeid

[Anonym bruker]

Hva har egentlig dette med min venns problemstilling å gjøre? Nå vet jeg ikke hvordan faren til ditt barn er, men vennen min har jo store begrensninger når det gjelder arbeid. Han er faktisk veldig heldig som har funnet en jobb der det er lett å få til arbeidstider når han ikke har skole eller samvær. Blir jo ca 2 ettermiddager i uka og annenhver helg han har til disposisjon, men mindre det er gruppesamling. Vi har en del obligatorisk gruppearbeide, men vi på den faste gruppa har faktisk endret arbeidstider nettopp for å gjøre ting lettere for ham.

 

” Det er også en ganske stor jobb å passe barn, samværs foreldre kan kose seg i helgene.” Her har jo foreldrene hver sin helg og faren koser seg veldig når han har gutten. Den helga han ikke har ham jobber han. Moren på sin side har fri til å gjøre hva hun vil de dagene faren har gutten. De deler jo også på å hente og levere.

 

[Anonym bruker]

Hva i all verden, anonym 20:17? Hun har da ikke alle ugifter knyttet til barnet. Hun betaler jo ikke for all maten gutten spiser, men 60%. Klær arver hun, så det er en liten utgiftspost, og jeg har ikke hørt noe om at han er med på noen fritidsaktiviteter som koster. Er snakk om studentbarnehage, så den koster ikke noe særlig den heller.

 

Hun greier seg uansett uten å måtte ta opp lån, så det blir ingen gjeld. Når jeg tenker over det så kan hun faktisk tjene litt på rentene ved å ha lånekasselånet i banken. Derimot kommer vennen min til å sitte igjen med et høyt studielån når studiene er ferdig. Når stønaden forsvinner og begge skal i arbeid så er det større sjanse for at det er moren som får det bedre økonomisk. Hun får jo barnetrygd og skatteklasse 2, mens faren har lån og han må vel også begynne å betale bidrag da.

 

Det er ingen som tvinger mor til å være hovedforsørger, dette var noe hun selv valgte. Heller ingen som tvinger henne å være hjemme de dagene hun ikke har barnet, virker jo slik av innlegget ditt. Vennen min vil ha 50/50 og kunne gjerne hatt hovedomsorgen nå. Grunnen til at han ikke går i retten er rett og slett for å beholde roen mellom dem og han vet at mor ikke greier seg hvis hun kommer i den situasjonen han er i nå. Han tar heller ikke sjansen på en rettssak for hvis han taper så blir kanskje eksen såpass sur at hun nekter ham 40% (og 50% i framtida) eller i verste fall flytter til en annen by med gutten.

 

Nå virker det jo som om jeg tar fars parti, men jeg kjenner begge foreldrene. Jeg kjenner naturligvis faren bedre siden vi har studert sammen lenge og deler de samme interessene. Men det er jo faktisk han som har det verst nå av de voksne, både emosjonelt og økonomisk, og jeg har lyst til å hjelpe. Men i det hele så har jo gutten det bra, og det er det viktigste. Selv om jeg jo skulle ønske at vennen min ikke måtte stresse så mye, merker jo selv hvor lite jeg ser til ham for tida. Jeg skal selvfølgelig snakke med han om dette med bostøtte. Det eneste han har fått av tips fra det offentlige er å slutte med utdanningen, men det er jo uaktuelt.

 

[Anonym bruker]

Regnestykket her blir jo ikke rett. Uten at jeg vet eksakt hva mora må gjøre på skolen så kan jeg godt tro at det er snakk om maks 50% av det faren må igjennom selv om begge er 100% studenter. Nivået og timetallet på det de studerer er helt annerledes. En ettermiddag med barnet ”slutter” jo når det sovner i 20-tida, mens et kveldskift på jobb varer til 23. Far har derfor mye mer å gjøre enn mor. I tillegg har han større økonomiske bekymringer og mindre tid med gutten sin.

 

Det at du sier at far kan bare droppe barnet viser hvor lite respekt du har til vennen min. Kanskje du selv har dårlig erfaring, men det kommer jo klart frem at vennen virkelig ønsker å kunne være med sønnen sin så mye han får lov til, og mer egentlig. Skal vi snakke om hva foreldre bare kan droppe, så kan jo mora droppe å ha hovedomsorgen. Virker jo på noen av svara her at det er mye bedre å være samværsforelderen. Da har man ikke noe økonomisk ansvar, man har visstnok bedre økonomi enn den med hovedansvaret og man kan kose seg med vennene sine i helgene.

 

[junijente fikk julijente]

Med fare for å tråkke mange her inne på tærne: vi har det mye bedre økonomisk nå som stesønnen min bor hos oss enn da han bodde hos mora si.

Og mye av grunnen til dette er at vi selv styrer kostnadene i mye større grad nå enn tidligere. Før måtte mannen min betale en fast sum hver måned, uavhengig av om han selv/vi hadde mye eller lite penger å rutte med den aktuelle måneden, mens vi nå kan utsette enkelte innkjøp, velge billigere varer osv etter hva vi selv har råd til eller ønsker. I tillegg til disse valgmulighetene "sparer" vi jo på å ikke betale bidrag, men heller motta bidragsforskudd og barnetrygd.

Psykisk sett var det også ganske slitsomt å ikke alltid vite at gutten hadde det bra, lure på hvordan det sto til, hva han drev med, og generelt ikke ha den daglige kontakten man har når man har hovedomsorgen.

 

Jeg sier ikke at jeg tror det er lett å være aleneforelder, jeg har for mange venner som er nettopp dette til å tro at det er en dans på roser, men det er ikke så lett å være samværsforelder heller. At støtteordningene er laget i hovedsak for den som har daglig omsorg er greit nok, men det burde være noen ordninger for samværsforelderen også. Men samværsforeldre regnes så vidt jeg har forstått ikke som forsørger, heller ikke de som betaler bidrag, og dermed forsvinner mange rettigheter.

[Anonym bruker]

Du har noen gode poeng Junijente .

[Singelmamma og banden]

Samværsfedre får så vidt jeg vet skattelette for det de betaler i bidrag. Videre vil bf ha rett på å ikke betale bidrag dersom han bare er student og ikke jobber ved siden av, siden han da vil ha kr 0 i inntekt. Mor vil da få bidragsforskudd fra staten, men han opparbeider seg ikke bidragsgjeld. Reglene er de samme om bf i perioder er arbeidsledig.

 

Videre kan han ha krav på bostøtte, som flere andre her sier. Det kom nye regler på dette nå for ikke lenge siden.

 

At mor trolig får støtte til barnetilsyn, og en ekstra barnetrygd går også i fars favør, ettersom bf da får redusert sitt bidrag på grunnlag av dette.

 

Jeg skjønner at han kanskje synes dette er urettferdig, eller i alle fall gjør du det, men det er ikke enkelt å være aleneforsørger heller. Jeg har både studier og jobb for å klare meg økonomisk (får ikke fast jobb uten siste eksamen så slipper ikke unna der), 3 unger alene, ikke noe samvær, og bidraget fra fedrene er en vits når man vet hva de har i inntekt. Men siden jeg jobber litt betaler de nesten ikke noe, og uten inntekten klarer vi oss ikke pga studerer 50% og lånekassen sine stønader da er 4000 i mnd, og alt er lån.

[Anonym bruker]

Bare for ordens skyld, far får ingen skattefordeler av bidraget:)

Og her er det ikke snakk om å sette gruppene opp mot hverandre. Men å påpeke at også samværsforeldre kan slite økonomisk. Og det er det jo mange som faktisk gjør! Vi leier ut til flere samværsfedre, som har råd til en liten hybelleilighet, men ikke mer. Som bor med ett soverom, som må deles med ungene. Mens mor bor i hus hun eier selv.

 

Og til den som sa at far bare kan kutte ned samværet for å jobbe mer, du aner virkelig ikke hva du snakker om!

[Anonym bruker]

all stattestikk (som jeg har lest) viser at samværsforeldre generelt sett har det bedre økonomisk en alenemødre.

 

at noen samværsforeldre sliter økonomisk sier seg vel sev, sånn er det i alle grupper i samfunnet

[Anonym bruker]

Ja, det er mulig det - men for de samværsforeldrene som sliter, så blir det ikke enklere av den grunn! Jeg skulle ønske det var mulig for de dårligst stilte samværsforeldrene å faktisk kunne få hjelp på en skikkelig måte. Tror nok mye ufred kunne vært unngått da.

[Anonym bruker]

samværsfedre som sliter har lik rett på sosialhjelp som alle andre mennesker som ikke har barn bosatt hos seg. samværsforeldre slipper å betale bidrag om de ikke har nok i intekt til at de har så de greier seg. det får være grenser for hvor mye staten skal sponse.

[Anonym bruker]

Du er nokså kunnskapsløs. Det er et kjent problem at samværsforeldre sliter økonomisk. De har utgifter til bolig, strøm, mat, reise og aktiviterer, de som alle andre.

 

Det er slett ikke uvanlig at samværsforelder har dårligere øknomomi enn foreldren med daglig omsorg. Noen sosialkontor tar heller ikke høyde for at vedkommende betaler bidrag når det søkes om sosialhjelp.

[Anonym bruker]

det er fordi at om man betaler bidrag så har man relativt god intekt. en samværsforeldre med 200 000 i årslønn og 0 samvær slipper bidrag fordi han ikke er bidragsdyktig

[Anonym bruker]

beklager sa feil, mente 180 000 kr i årslønn.

[Anonym bruker]

Bare noen kommentarer til dette. Bidrag telles ikke som noe fradrag, så noen skattelette får ikke de som betaler bidrag. Men antar at far uansett i dette tilfelle tjener for lite til å måtte betale bidrag.

 

Skal man ha rett til bostøtte med dagens regler så må man motta en form for trygdestønad eller ha noen under 18 registrert på adressen sin. For oppgående samværsforeldre er altså ikke bostøtte noe alternativ.

 

Sosial stønad gis IKKE til studenter. Det høres veldig rart ut, men hadde fyren i dette eksemplet sluttet med studiene og heller ikke hatt jobb, så hadde han fått sosial stønad som dekker husleia og strøm, samt 6000 til mat og diverse til seg selv og samvær med sønnen. Men fordi han velger å studere, så må han faktisk jobbe i tillegg for å få det samme.

 

Så det er strengt tatt ikke noe annet han kan gjøre i den her situasjonen som jeg vet om. Han kan jo spørre mor om hun vil dele OS 40/60, men virker jo som han vil heller at hun skal ha det bra økonomisk enn å slutte å jobbe selv.

[Anonym bruker]

Forestten så er dette litt interessant statistikk:

 

http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/ttab-2005-09-23-02.html

 

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-09-23-01.html

 

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-09-08-01.html

 

 

Uten at jeg har noen undersøkelser på det, så tror jeg faktisk grunnen til at samværsFEDRE har det bedre enn omsorgsMØDRE er at menn tjener mer enn kvinner sånn generelt.