Til dere som stoler på barnevernet.

[Anonym bruker]

Hei hei "barnevernsbarn" her!

 

Jeg måtte da jeg var 13 flytte hjemmefra og inn på ungdomshjem- det var traumatisk for meg og for foreldrene mine, selvfølgelig.

I dag har jeg god og fornuftig kontakt med foreldrene mine og er selv 2 barns mor, jeg takker barnevernet da de hjalp meg og foreldrene mine.

Selv om metodene de bruker kan være opprivende gjør de tross alt det som er best for barnet- gjør det du og så kommer ikke barnevernet!

 

 

[Anonym bruker]

Venninna mi jobber i bv. Mannen hennes røyker hasj og tar mye vare på ungen alene.

[Anonym bruker]

Jeg er også bvs barn. Jeg ble tatt fra foreldrene mine da jeg var 10. Jeg hadde det ok hjemme hos mor og far. De var psykisk syke, men det var nok kjærlighet og mat. Så måtte jeg flytte i fosterhjem. De var snille nok, men de var ikke glad i meg. Og det er faktisk noe som alle har rett på, det å leve med noen som er glad i seg. Jeg savnet mor og far veldig, og jeg gråt meg i søvn i 5 år. Før jeg flyttet for meg selv. Har etter jeg var 15 klart meg på egen hånd. Fått ok utdannelse (siving) og nå en fin familie. Deilig å kunne ha kontakt med mor og far igjen.