Er det mulig å tilgi utroskap?

[*synne*]

Ja man kan klare å tilgi.

Hadde du spurt meg for noen år siden hadde jeg sagt "nei, jeg hadde kasta han på dør!" Når jeg først var i situasjonen såg jeg det annerledes, og jeg klarte å tilgi. Merker til tider det ligger i bakhodet, men på en merkelig måte fikk vi øynene opp for hverandre på en annen måte etter dette skjedde. Så vi har et godt forhold nå.

[Gjest]

Ja, det er mulig. Men det krever mye jobb fra begge parter, og begge må være 110% innstilt på at forholdet skal overleve kneiken.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Det er litt det jeg tenker også. For vi tok hverandre for gitt. Kanskje vi kan lære å se hverandre og sette pris på hverandre etter dette. Men mulig vi trenger litt hjelp.

[TrustNoOne (but Me)]

Tja. Man klarer kanskje å tilgi en gang. Men terskelen for å være utro på nytt blir lavere når man først har tatt det steget. Spørsmålet er da om du kan tilgi en andre gang, en tredje gang... I mitt tilfelle: Nei. Og med den kunnskap jeg har nå, vil jeg ikke tilgi en evt ny mann et sidesprang. Om det er ett eller ti tilfeller er revnende likegyldig - tillitsbruddet er for grovt.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

ja det er mulig! faktisk..

 

men når du tilgir må du være 100% sikker på at du klarer å leve med det!

opplevd det selv.. veldig grovt et også.

 

men det er noe som heter: (tror det er fra en sang..)

 

"tric me once, never gonna tric me twise"

(aner ikke hvordan det skrives da,hehe)

 

men lar meg ikke lure to ganger, da drar jeg for godt:)

 

klarte meg supert det året jeg bodde alene, så er ikke redd for å bli alene igjen da:)

 

[*synne*]

Vi fikk god hjelp av familievernkontoret. De tok oss seriøst og vi fikk prata ut. Og så klart, bestemmer man seg for å tilgi må man gjøre det også..ikke bruke det mot hverandre i ettertid. Min mann lot meg få frese å rase en god stund. Han nikket og var enig med meg, og det var godt synes jeg. Hadde ikke taklet om han skulle begynne å rettferdiggjøre seg eller noe sånt, men han tok "dritten" som en mann og når jeg hadde rasa fra meg, gikk vi mot lysere tider.

Har giftet oss i ettertid også..=o)

 

Lykke til!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

anbefaler deg å renske deg fullstendig med det du har av følelser og tanker til mannen din!

du må få ut alt ,før du i det hele tatt vurderer å tilgi:)

 

husk selv om du tilgir så betyr det ikke at det han har gjort er greit, men at du klarer å legge det bak deg å gå videre uavhengig om dere fortsetter sammen eller ikke.

 

dere har barn sammen å er knyttet resten av livet..

 

 

 

[Tøysetipp]

Jeg vet ærlig talt ikke. En fortsetning i et forhold er et jeg er numero uno - the one and only - the queen ;-p

 

Ærlig talt, det er turn off med mennesker som har så dårlig dømmekraft. Hadde madammen gått hen og kysset venninner i gravfylla.. Veel-vel.. Snakkæs når du har vokst opp.

 

Lettvint å si at jamen, vi har hus og barn sammen.Da sier jeg - den går begge veier. Å ta konsekvenser for et valg man har gjort.

 

Men, om lista ligger så lavt at man er villig til å tilgi "alt" så hey! shake that theng' ..

[Chiquita Bananas]

Jeg er helt enig med "tosmåihuspå1-2-3*høygravid*" .....

Dette burde han ha tenkt på FØR han innledet et bekjentskap med den dama på en slik måte.

Menn er vel ikke bare venner med ei dame i det skjulte og attpåtil kysser henne - nei følelsesmessig utroskap er det. Han har hatt følelser og lyst på ei annen jente enn kona si - det er vel utroskap uansett ??

[stjertløvetann]

Jeg har vært akkurat der du er nå, nesten identisk historie. Jeg valgte å tilgi, og har ikke angret et sekund på det

 

For oss ble det en gedigen "reality check" som fikk oss på rett kjøl igjen, med god hjelp av fvk, og som gjorde at vi sluttet å ta hverandre for gitt.

 

Det tar lang tid, prat sammen til du får det ut av systemet. Men jeg tror cluet er, som mange sier, at når du har tilgitt så har du tilgitt - og ferdig med det! Ikke bringe det på bane ved første korsvei, men legge det bak deg, være konstruktiv.

 

Men det viktigste er å lytte til seg selv, og ikke alle andre, og gjøre det som kjennes riktig ut for deg! Lykke til!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Det er bare det at det er 6 mnd siden han fortalte det. Og jeg tenker fortsatt mye på det. Vi har flyttet fra hverandre også. Har bodd fra hverandre i 2 mnd. Men ser hverandre hver dag. Så å komme over han er vanskelig.