Gå til innhold

Hva savner dere i livet deres? Eller har dere "alt"?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg savner gode,trygge vennskap. Har flyttet til et nytt sted for ca 2 år siden og kjenner svært få jeg kan kalle venner. Har et skikkelig dypt savn om det å ha ei venninne :(

 

Jeg savner også en hobby eller tidsfordriv. Er glad i aktivitet men syns alt koster så mye. Mye jeg kunne tenkt å drive med, men har ikke råd til å melde meg på noe.

 

Jeg studerer noe jeg interesserer meg for, har en fantastisk kjæreste(som desverre bor 1 time unna) og et nydelig barn.

Men på den andre siden savner jeg litt det å være "meg", altså venninne kontakt og drive med noe jeg liker.

 

Jeg satte meg som mål om at i 2009 skulle jeg gjøre en skikkelig innsats for å nå "målene" mine, slik at jeg kunne ha en bedre livskvalitet. Alt i alt er jo alt bra, men alikevel føler jeg at det jeg mangler preger tankene og følelsene mine ganske ofte.

 

Hva med dere andre?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette er fryktelig overfladisk i forhold til dine ønsker, men jeg savner å ha lappen....Lei av bussing og å miste busser og å vente på bussen og å måtte ta FIRE busser for å dra til foreldrene mine via bhg for å hente sønnen min først.

 

Men, jeg skal jo ikke klage da, har gode venner og super samboer og ok økonomi, en hobby har jeg jamen meg også (bare sjelden tid til å drive med det)....Så nå føler jeg meg nesten litt utakknemlig her. :-)

Skrevet

Går det an å si at jeg savner å ha en mann som ikke hadde barn fra før? For det gjør jeg, jeg ser på alle kjernefamiliene og tenker at de må ha det fint.

Skrevet

Jeg har nesten alt jeg ønsker meg. Kunne ønske jeg kunne danse, for jeg har ikke rytme og det er litt kjedelig i bryllup og andre tilstelninger der man danser.

Skrevet

Jeg savner også gode venner, flyttet til sambo på ny plass for ca 2 år siden jeg åg, har et par kjekke venninner men ikke "skikkelige venner", mer den typen du bare må ta til takke med for å ha noen i det hele tatt,å som du ikke kan fortelle alt.

Nå skal jeg begynne i barsels gruppe, så håper jeg blir kjent med flere da som er mer lik meg.

 

Skrevet

jeg savner tid til meg selv, tis hvor jeg kan stå i dusjen lenge, dulle og dale med meg selv, lese en god bok på senga mens jeg har duftlys. Kunne dra på klesshopping uten å måtte gå så fort lille vennen blir lei........

 

Men den lille gutten min oppveier savnene;) Og jeg kan jo bare be sambo ta over litt mer slik at jeg kan få tid for meg selv, men jeg er ikke flink nok:p

Skrevet

Neida dine savn er ikke overfladiske. Jeg ville ikke starte noe konkuranse her om hvem som hadde det verst.

Jeg har det jo veldig bra selv, kan jo egentlig ikke klage, men alikevel et par ting jeg savner.

 

Skjønner godt at du savner å ha lappen. Jeg har lappen og bil, MEN ikke råd til å drifte den så min far overtok den som ekstra bil. Så har også det stresset med å løpe til bussen og vente på busser som aldri kommer. Hehe så det å være avhengig av kollektivt er kjipt ja, med på den :)

 

H.I

Skrevet

Selvfølgelig kan du si det :) Det er ditt subjektive syn på savn jeg var ute etter. Føler du det som et savn, så er det helt klart et savn :)

 

Har selv vært stemor, og det var ingen lett oppgave. Mye tull fra min eks og mye tull fra hans eks, blir liksom dobbelt opp da. Nå har jeg en kjæreste som ikke har barn fra før, å jeg må innrømme at ting er litt lettere nå. Håper det ordner seg for deg :)

 

H.I

Skrevet

Ja det forstår jeg. Babytiden er krevende. Synes du skal bli flinkere til å få samboeren din til å ta over litt, det fortjener du :)

H.I

Skrevet

så koselig jente du var da HI:) Ikke ofte det er så ålreite folk her inne;)

 

ja jeg får ta meg sjøl i nakken og riste litt vett inn i pappen, han har fått barn han å, ike bare jeg:p

Skrevet

Jeg også, som en annen her, savner å ha en mann som ikke har barn fra før.

Skrevet

Gikk inn på profilen din for å se hvor gammel babyen din var, å så så jeg at du var fra Hamar. Typen min er også fra Hamar faktisk og like gammel som deg :)

Er bare anonym når jeg snakker om litt personlige ting siden jeg er ofte aktiv med nicket mitt.

 

H.I

Skrevet

en mann her og..

Skrevet

Jeg savner en fast jobb. Foreløpig har jeg bare hatt vikariat på vikariat.:(

 

Begynner å tro det er fordi jeg er dame. Menn syns jeg alltid får fast jobb lettere.

 

Og jeg savner mer energi. Syns jeg går rundt og er konstant sliten.

 

Ellers har jeg det veldig bra i livet mitt. Har en fantastisk samboer, 2 nydelige barn, stort hus, fin bil og katt. :)

 

Savner også før-graviditet kroppen min. Hater strekkmerkene mine!

Skrevet

Overfladisk kanskje, men.

 

Jeg har en fantastisk mann, og flott hus og liv..

Et godt og trygt ekteskap og vi har mye og god sex.

 

Men jeg savner det lille ekstra krydderet! Han er konservativ i senga, vil sjelden prøve noe nytt..

 

Jeg er vant til, fra tidligere forhold, ¨å ha sex hvor som helst - når som helst - hvor mye og ofte som helst. innimellom med leketøy og litt røfft..

Det får jeg ikke lenger.. Nå er det begrenset til sengen, under dyna, med lyset av.. og kun 1 gang i døgnet..

 

Men det er jo en bagatell når ekteskap og sex ellers supert :)

Skrevet

Jeg savner han som jeg er gravid sammen med. Han forsvant ut av livet mitt når jeg fant ut at vi venter barn. Vil ikke ha kontakt med meg. Men jeg savner han så forferdelig!!!!!

Skrevet

Nå gav du meg noe å tenke på...

 

Jeg savner pappa, slik han var før han fikk slag... Forholdet mellom oss blir aldri det samme...

 

Men bortsett fra det, så er det mer materalistiske ting jeg savner, så det betyr jo at jeg har det bra og har det jeg trenger her i livet. :)

Skulle gjerne hatt litt mer penger i hverdagen, en hushjelp, og barnevakt en gang i blant...

 

Skrevet

-Et perfekt utseende

-At samboeren fridde til meg

-Et eget hus uten lån (bor i et hus gratis nå, så kan ikke klage...men hadde vært kjekt å eid noe litt nyere og som var vårt)

 

Forhåpentligvis er et hus noe vi skaffer oss i løpet av 2-3 år, så får tid til å spare opp litt egenkapital da =)

 

Ellers er jeg stort sett strålende fornøyd med tilværelsen med verdens beste samboer, fast jobb, bil, barn nr. 2 i magen, hund, fantastiske svigerforeldre og foreldre og supre venner.

Skrevet

Off så vanskelig du må ha det :( det å gå alene som gravid er ikke lett.

(gikk selv alene og ulykkelig som gravid)

Er ikke rart du savner han :( du bærer jo barnet hans i magen. Er ikke bare bare det akkurat. Håper du finner støtte og hjelp hos familie og venner. Men du kan jo glede deg over barnet som kommer, du får et lite menneske som elsker DEG over alt på jord, og som aldri kommer til å gå fra deg(kanskje som tenåring innimellom..men men..hehe)

 

H.I

Skrevet

Off så trist med pappaen din :(

Det være pårørende til en slagpasient er desverre ikke alltid like lett.

Men det er viktig å prøve å huske de gode minnene dere har sammen. Pappaen din er jo fortsatt pappaen din, selv om han utenpå kanskje ikke er den samme. Føler med deg :(

 

Men det er flott at du føler at du har det du trenger i livet sånn generelt :)

Enig med deg at det hadde vært greit med mer penger og en hushjelp, hadde ikke sagt nei takk til det :)

 

H.I

Skrevet

Jeg har egentlig alt jeg kan ønske meg. En god mann som tjener gode penger, to skjønne og friske barn, mange gode venner, tar en utdannelse som jeg synes er spennende, hus og bil osv,

 

Men nå som det begynner å bli vår savner jeg litt å være forelsket. Jeg har alltid vært flørtete av meg og svevd litt på forelskelser. Jeg har det godt med mannen min så får holde meg i nakken:)

 

Så savner jeg å ha et hjem der vi kan komme på middag osv. en mor som kan hjelpe meg litt mer. Min far er død og min mor bor i en liten leilighet og er mest opptatt med sitt.

Svigerfamilien min bor milevis unna.

Skrevet

Jeg savner også å være litt forelsket. Elsker mannen min, men hadde vært fint å få forelskelsesfølelsen av og til.

 

Savner også magen jeg hadde før jeg fikk barn...

Skrevet

Savner å ha fast jobb, har hatt vikariater nå siden sommeren. Det tærer på og ikke vite 100% sikkert at man har jobb om en mnd. Kan ikke planlegge ferier eller noen store utgifter, og føler vi hele tiden burde spare til dårligere tider.

 

Savner en større plass og bo, men det ordner seg når jeg får fast jobb.

 

Og kunne ønske barna mine ikke var så mye syke, det går ikke en uke uten at ett av barna er syke og vi må ta sykedager, noe som er ugunstig, stressende og dumt når man bare har vikariater

Skrevet

jeg savner besteforeldre til barna mine. Foreldrene til mannen min er døde og mamman min har nok med sitt..pappa har jeg nesten ikke kontakt med. trist..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...