Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 #1 Skrevet 8. mars 2009 Hei folkens. Jeg trenger deres meninger her. Greien er at jeg begynner på jobb på i morgen (mandag). Datteren vår er snart 11 mnd og mannen min jobber 50 % så han skal være hjemme med hun når jeg er på jobb. Jeg har alltid gjort det meste når det gjelder henne fra hun ble født, fordi jeg ikke har noe imot det. I begynnelsen var han ganske flink, men det dabbet av. Jeg har ikke tvinget han til noe som feks skifting og mating fordi jeg synes det blir feil når han ikke har lyst. Jeg gruer meg sinnsykt mye til å dra på jobb og være borte fra vesla. I dag skulle jeg få sove lenge, noe jeg ikke har gjort på flere mnd. Jeg hørte mannen og datteren vår kose seg i stua og jeg sovnet. Så våkner jeg av at hun sutrer og kryper fram og tilbake. Tenker at jeg ikke skal gå ut med en gang for å vise han tillit. etterhvert begynner hun å gråte! Jeg går ut og der ligger han og sover på sofaen men headsett på!!!! Altså han sover og hører henne ikke for han ser på noe på pcen. Jeg synes IKKE dette er greit! Jeg vekket han og han fikk høre. Han mener at det er greit at han sover, for hun kryper jo rundt uansett. Og når hun vil sove eller ha mat sier hun i fra. Jeg er sint og lei meg! Gudene vet hva som skjer her i morgen når jeg er på jobb! Tenk om hun finner noe og setter i halsen? Drar i pc-ledningen og får pcen i hodet? slår seg? er redd og usikker? Jeg trenger meninger!
petite fleur Skrevet 8. mars 2009 #2 Skrevet 8. mars 2009 Jeg hadde blitt like sint og sjokkert som deg....Sånn er ikke greit.
fox`y Skrevet 8. mars 2009 #3 Skrevet 8. mars 2009 Syns han virker veldig uansvarlig å lite voksen rett å slett. Man legger seg ikke å sover med hedsett på med en liten unge krypende på gulvet. Tenk vist hun har veltet noe, klatret på en stol å falt ned, brent seg, fått noe i halsen osv. mye som kan sje med en liten en. de er utrolig sjappe. Jeg har blitt kjempe sint jeg, å hatt vanskelig for å dratt. men man må liksom stole litt på de også. Men sjønner at du ikke har så mye lyst å gå ifra henne når han ikke klare å passe på noen timer på morgenen.
Hymia+muffins Skrevet 8. mars 2009 #4 Skrevet 8. mars 2009 Det er helt hårreisende Jeg hadde ikke følt meg trygg i det hele tatt! Minner om mannen min han der... Ikke en behagelig følelse å ha, mye kan skje med de små hvis de ikke er under konstant oppsyn!! Du må snakke mer med han om dette, du må kunne føle deg helt trygg hvis du skal kunne fungere på jobben!
tiamor Skrevet 8. mars 2009 #5 Skrevet 8. mars 2009 Nesten så jeg tror du tuller!! Gjorde han virkelig det? Trodde ikke sånt var mulig jeg... Er jo hundrevis av ting en unge på 11 mnd kan finne på! Mine faller og slår seg, klatrer i sofaen, utforsker alt mulig rart. Vi passer på hele tiden selvfølgelig. Har han vært totalt fraværende de siste 11 mnd han eller? og aner ikke hvordan det er å ha barn? Syns forresten det er utrolig dumt å ikke inkludere mannen i stell og alt som har med ungen å gjøre. Gjør deg selv, barnet og mannen en skikkelig bjørnetjeneste..
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #8 Skrevet 8. mars 2009 Takk for svar jenter. Det at jeg ikke har inkludert han nok i bleieskift ol. er fordi han ikke har hatt lyst. Jeg mener at når jeg spør og han sier nei så ser jeg ikke helt poenget i å tvinge han til å gjøre det! Han har ikke vært totalt fraværende nei, han er jo pappaen hennes og vi bor ilag. Men ja, jeg skal snakke med han. Jeg er ikke trygg på dette. Men han sier også at når han er alene med henne er ting anderledes, da passer han mer på. Huff jeg vet ikke altså. Jeg skal iallefalll ringe OFTE hjem i morgen!
Lovemelikeyoudo Skrevet 8. mars 2009 #9 Skrevet 8. mars 2009 dette er ikke greit i det hele tatt! hvor gammel er mannen din?
Gjest Skrevet 8. mars 2009 #10 Skrevet 8. mars 2009 Blir virkelig helt sjokkert over å lese dette! Hvordan mannfolk er det egentlig som finnes der ute! Hvor gammel er denne mannen? En 11 mnd gammel BABY trenger omsorg og en närvärende forelder som IKKE ligger og sover på sofaen! Det er i det hele tatt latterlig at du trenger å legge ut en slik tråd! Du bor vel ikke med en guttunge???? Be han skjerpe seg!!!!!
Mamman til M&E Skrevet 8. mars 2009 #11 Skrevet 8. mars 2009 Jeg hadde aldri latt den mannen være alene med et barn på 11 mnd! Han er rett og slett ikke ansvarlig nok til det og utsetter barnet for farer. Tenk alt som kunne ha skjedd??
Tøvsjura Skrevet 8. mars 2009 #12 Skrevet 8. mars 2009 Slik har jeg det hjemme også, beklageligvis. Vi har 2 barn nå og i august begynner jeg på skolen igjen mens samboeren min skal ha permisjon frem til jeg er ferdig (6 mnd). Vår eldste er da 3 år og yngste er 8 mnd når jeg begynner på skolebenken igjen og jeg gruer meg sinnsykt! Tenker det samme som deg - hva om noen av de setter noe i halsen? osv. Bf her i huset pleier også å sitte ved pc'n med headsettet på og følger ikke så mye med, blir frustrert av det!! Har tatt det opp flere ganger, men til ingen nytte virker det som. Gruer meg skikkelig til jeg må dra fra de, for jeg føler jeg ikke at jeg kan stole på at han passer på de mens jeg er borte .. :/ - Flere med erfaringer?
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #13 Skrevet 8. mars 2009 Han er 30 år. Ja, hva mener du jeg skal gjøre om hun ikke kan være alene sammen med han? Ikke dra på jobb?
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #14 Skrevet 8. mars 2009 To nydelige små: Takk for forståelse. I sta begynte han å snakke om at jeg mente han var en dårlig far, og at jeg ikke viste han tillit. Jeg har grått MYE de siste dagene for jeg gruer meg så sinnsykt til å dra på jobb!
Gjest Sekretøsa Skrevet 8. mars 2009 #15 Skrevet 8. mars 2009 Dette er det dummeste jeg har hørt... ikke ha LYST til å skifte på ungen? Jeg har da for pokker ikke LYST å gjøre sånne ting jeg heller, men det må jo gjøres! Hvorfor skal alt falle på deg? Det er ikke alltid gøy med barn, men enkelte ting må man bare gjøre.. som å skifte bleier, mate, trille tur, osv osv. Han beviser jo bare for deg at han er en udugelig pappa, sorry ordbruken... Man er to om å lage barn, man er to om å ta vare på det. Jeg ville ringt sjefen i morra å sagt jeg ikke kom på jobb, også funnet et alternativ til barnepass.
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #16 Skrevet 8. mars 2009 Jeg har ingen andre som kan passe henne, så det går ikke.
Gjest Sekretøsa Skrevet 8. mars 2009 #17 Skrevet 8. mars 2009 Det her må jo være kjempevanskelig for deg, men du kan ikke finne deg i det altså.. han er 30? På tide å vokse opp kanskje? Har man fått barn, må man ta ansvar, sånn er det bare. Han kan ikke skylde på at det er bedre når du ikke er der, det er bare tull. Sambo mente han kom til å være en flinkere husfar når han hadde permisjon... HAHAHAH, der tok han feil! Men om klesvaska blir liggende er en ting, men ungen MÅ ha tilsyn...
Tøvsjura Skrevet 8. mars 2009 #18 Skrevet 8. mars 2009 Jeg vet godt hvordan du har det, har grått en del tårer av frustrasjon og sinne selv. Når jeg har tatt dette opp med ham så trekker han bare på skuldrene og sier at det ikke kommer til å skje noe eller så gidder han rett og slett ikke bry seg med det jeg sier (!) Gruer meg veldig til å dra begynne på skolen igjen, nesten så jeg har lyst til å ta med begge barna på skolen, men det går jo ikke det heller ..
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #19 Skrevet 8. mars 2009 Nei jeg sier ikke at jeg finner meg i det. Jeg har snakket med han, og jeg skal snakke mer med han. Ja, det er veldig vanskelig for meg :/
lchristin-nydelig tulle Skrevet 8. mars 2009 #20 Skrevet 8. mars 2009 skremmende. jeg har en mann som ikke har deltatt så mye i skifting legging ol. ,em han jobber masse så det bryr meg ikke. men når han først har ansvaret så er han suveren. og må si det sjokkerer meg enormt og faktisk bekymrer meg at bf til ditt barn er så uansvarlig. gutten vår er tre og vi kan nå sove etter jeg har smurt mat og satt på tv på morgenen. men han ble 2.5 før det ble gjort etter jeg ble gravid og kjemmpe trett, men jeg går alltid kvelden i forveien og rydder og passer på at alt er så trygt det kan være for han. jeg hadde ikke tatt sjansen. om noe hadde skjedd ville du ikke tilgitt verken han eller deg selv. unnskyld meg men det er en sjanse jeg mener du ikke burde ta. kanskje jeg er litt ekstrem, men hva om det skjer no? og ja, svaret på hans spørsmål er ja han er en skikkelig dårlig far. omsorg er det viktigste og det vi skal yte til barnet+++ og når han ikke klarer en sånn oppgave, hva da? er han en god far da? har du mulighet til bhg plass da? jeg hadde ringt til jobben i morra og sagt at du må få ordnet m barnepass. beklager at jeg er så rett fram,men det er barnet ditt.
Gjest Skrevet 8. mars 2009 #21 Skrevet 8. mars 2009 Dette må være et klassisk tilfelle hvor barnehage er best for barnet. Jeg hadde aldri gått fra ungen alene med en slik far. Han hadde ikke blitt far i utgangspunktet. Det dumme med en slik udugelig type er at hvis du går fra ham, så skal han ha samvær. Og da har du NULL kontroll.
-carina- Skrevet 8. mars 2009 #22 Skrevet 8. mars 2009 Dette var fryktelig uansvarlig! Jeg tror ærlig talt jeg ikke hadde stolt på mannen jeg. Tror jeg hadde tatt meg sykedag i morgen og så reist på helsestasjonen for å snakke med helsesøster. Kanskje hun har noen råd å komme med. Tror nok barnet ditt har bedre av barnehage enn å være hjemme med far. Håper det ordner seg! )
Janusina Skrevet 8. mars 2009 #23 Skrevet 8. mars 2009 Det fakta at han SOVNER av synes jeg sier det meste. Men du har vært altfor slapp han fra dag 1! Ikke skifte bleie? Han er forelder!!!! Det hører med! Ingen ting å diskutere. Er drittlei av å høre om mannfolk som ikke gjør ditt og datt. Og kvinnene godtar. DET er skremmende det! Han fortjener ingen tillit, men denne situasjonen er dere rett og slett to om å ha satt dere i.
Hva skjer'a?♂ Skrevet 8. mars 2009 #24 Skrevet 8. mars 2009 Han er rett og slett ikke skikket til å ta seg av datteren deres. Slik som han passet henne er rett og slett farlig, og faller inn under omsorgssvikt. Jeg ville forlangt at han kom seg på et foreldrekurs dersom jeg skulle fortsatt å oppdra et barn sammen med ham. Finnes bra kurs som helsestasjonen sikkert kan formidle. Du har nok sydd puter under armene på ham....
Mamma&snuppa&spiren Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #25 Skrevet 8. mars 2009 Vi har snakket sammen og han skjønner alvoret. Han skal legge seg tidlig i kveld og jeg drar på jobb i morgen. Jeg blir å ringe ofte, også skal de komme i lunsjen min på besøk Føler meg litt bedre, og virker som han er bedre innstilt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå