Føde uten å skrike?

[Gjest]

Jeg skrek ikke under noen av fødslene. Mer grynting ;-)

[CottenCandy♥Butterscotch]

Samme som Spetakkel, mer grynting her også, i tillegg til litt banning her og der

[Anonym bruker]

Var også "bekymret" for sånt før jeg skulle føde. Gruet meg ikke til smerter o.l, bare til åssen jeg kom til å oppføre meg, se ut osv. Kjempeteit, men sånn var det nå. skulle ta det kult, være orsom, ikke skrike osv, men dæven jeg hylte som en stukken gris! det gikk ganske kjapt med åpning, rier osv, men det gikk nesten 3 timer fra pressriene starta, som atpåtil var kobla(ingen pause mellom riene) Pressa halvannen time, uten epidural o.l, og det var vanvittig vondt(men ikke avskrekkende, altså, hadde en bra fødselsopplevelse), så jeg bare måtte skrike, klarte ikke holde det inne. skjemtes litt, men da ungen var ute var aboslutt alt glemt:-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har født to uten å lage lyd.

Jeg tar som regel smerten innover meg og slipper den liksom ikke ut:)

 

Jordmor synes det var litt rart, men sånn er nå bare jeg. Det var aldri planlagt på forhånd, det ble bare sånn.

[Melkedrøm]

Jeg skrek ikke.Sa ikke så mye heller hehe. Jeg lagde meg min egen lille boble, hvor jeg fokuserte på å jobbe meg gjennom smertene. Følte meg faktisk full- uten at jeg fikk noe som helst smertestillende eller andre medikamenter. Så ja, det er fullt mulig:) Men- for noen funker det sikker best å skrike mens for andre ikke.

(Jeg hadde ikke gått på noe svangerskapskurs eller noe lign heller- kom helt av seg selv både pusting og pressing.) Bare prøv å tenke at du ligger på havet og at bølgene er rier. Bare følg med bølgene og ri dem av..Og husk å puste inn og ut

Jo- det er jævlig vond så klart uansett.

Lykke til- skrik eller ikke

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, vil helst stikke med bort i et hjørne, og var også bekymret for skrik og rop under fødsel. Men jeg overrasket meg selv, under fødselen tenkte jeg ikke noe på det, tror ikke jeg var spesielt høylytt, men vet at jeg ikke var helt musestille heller. Det var så mye annet som opptok meg da at jeg rett og slett glemte at jeg var "midtpunktet" og "under oppsyn" av de som var til stede...