Føde uten å skrike?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg lurer på om det går an å føde uten å skrike/rope av smerte? Høres sikkert veldig dumt ut, men jeg gruer meg veldig til den biten, jeg vil helst klare å være stille. (Er en person som generelt sliter mye med å ta plass og være til bry osv... sikkert en sammenheng).

 

Så, er det noen som har født før og klart å bare si "au" uten å hyle det, liksom...?

 

[Anonym bruker]

Vel... Jeg hadde ikke noe behov for å skrike, men da jeg skulle presse fikk jeg beskjed fra jordmor om å brøle skikkelig. Hun mente det ville hjelpe meg, og det gjorde det jammen meg!

 

Men, som sagt, jeg hadde nok ikke gjort det hvis ikke hun hadde oppfordret til det.

[mamman til to gutter]

De høyeste lydene som kom fra meg under pressriene, var litt stønning når det gjorde mest vondt. Mulig jeg et par ganger tvang frem ja eller nei når jeg ble spurt om noe, men jeg var langt unna noe skrik.

[Anonym bruker]

Ja, det går, det. Og uten å måtte ta seg i det. Jeg gjorde det ikke, kun litt kjefting på ene hjelperen min, som ikke forsto hvor han skulle være til enhver tid;) Det var turnuslegen som var målet mitt, og ikke barnets far. Og jeg har ikke for vane å kjefte på voksne folk til vanlig, altså, hvertfall eneste gangen jeg har kjeftet på en lege:)

 

Jeg følte ikke behov for å brøle og å gaule slik en har hørt mange gjør, selv om jeg er en person med temperamentet på plass.

[Gjest Detverkeribakhodet]

har aldri skjønt greien med å være så "flink" og ikke skrike... jeg skreik mange ganger fordi det føltes naturlig å gjøre det... i både frustrasjon, redsel og smerte.. det er ikke mange ganger i livet man har mulighet til å skrike på toppen av lungene.. he he...

 

det er ingen andre enn du som vil føle på at du skriker, og jeg tror du vil gjøre det som føles greit... hvis du ikke trenger å skrike så gjør du ikke det, men hvis du har behovet så gjør det.. det føles mye bedre etterpå.. ;oD som det meste i forbinnelse med fødsel er nok dette noe du ikke kommer til å tenke på mens det står på... sikker på at det går bra enten du hyler eller ikke... masse lykke til...

[Gjest]

Med førstemann var jeg nokså stille og klynket mest. Men andremann var kjeften på vidt gap titt og ofte ;-)

[lillebøllaspringmadrass]

Med første hadde jeg en rolig og grei fødsel og skreik ikke. var veldig stille faktisk. Noe som overaska meg siden jeg er skravlete og med temprament.

 

Men fødsel nr 2 gikk fort og var veldig intens og da hjalp det ikke lenger å bare puste. Det måtte litt brøling og banning til for å komme seg gjennom de siste riene.

 

Det går nok bra skal du se.. trenger du å skrike litt er du så oppi det du driver med at du merker det ikke!

[Gjest]

Ja, men det er neppe noe du bare kan bestemme deg for. Jeg skulle heller ikke skrike, men da jeg gikk fra 2-10 cm på litt over en time under første fødselen så hadde jeg rett og slett ikke noe valg, var umulig å la være. Med de to andre derimot gikk det helt greit uten. I hvertfall i åpningstden. Under pressriene er det vanlig at man lager litt lyd fordi det som skjer er så utrolig intenst. Skal dog love deg at har du så vondt at du skriker er dette noe av det siste du tener over at det er å være til bry! ;-)

[Anonym bruker]

HI her igjen,

 

Takk for svar! Grunnen til at jeg spurte var at jeg har liksom et bilde av damer som føder og det er bestandig hyl og skrik inni det bildet.... Men det var godt å høre at det faktisk går an å ikke hyle, da gruer jeg meg litt mindre. Må bare poengtere at jeg ikke ser det minste "ned" på dem som roper/skriker, det er bare meg selv som har et stort problem med dette å "være til bry" eller å "rope høyt" (her bokstavelig talt).

 

En mindre ting å tenke på - takk:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg fødte utenå hyle, hadde ikke behov for det rett og slett.

Gjør det som føles naturlig for deg:)

[Dunder]

Det går nok an, men er vanskelig å planlegge på forhånd. Synes det er litt deprimerende å lese at du bekymrer deg for dette. Å føde er en kjempejobb, og alle burde kysse føttene dine for at du orker. Du kan være til akkurat så mye bryderi du vil den dagen. Går du også å bekymrer deg for hvordan du vil oppføre deg hvis du f.eks. er involvert i en bilulykke?

[Mamma mjaua]

Er jo ingen som kommer til å synes det er rart om du skriker. Men det går ann å ikke skrike. Konsentrerte meg så mye om å få mest effektive rier, "slappe av" og puste at jeg hverken klarte å snakke eller skrike, så er fullt mulig. Ville få den så fort overstått at jeg ikke engang brukte smertestillende:P rare meg..

For meg hadde det ikke gjort noe å skrike, ingenting å skamme seg over, men det falt seg bare natulig å ikke lage lyd, for på den måten klarte jeg å slappe a mest mulig under riene som igjen gjorde de mer effektive.

[Anonym bruker]

Jeg er en ganske høylytt og verbal person og trodde jeg ville skrike høyt og lenge.

Men mannen sier at jeg var taus som en østers under begge fødslene.

 

Jeg er slik at når jeg har smerter så trekker jeg meg inn i meg selv. Og gjorde det tydeligvis da jeg fødte også.

[Anonym bruker]

Har ikke skreket under noen av fødslene mine, så JA, det går godt an å føde uten å skrike. Har heller ikke hatt noen form for smertelindring. Jobbet med kroppen/smertene og pusten.

[Mamma mjaua]

Men det hjalp for meg da, men sikkert forskjellig fra kvinne til kvinne. For tok 35 minutter fra 2 cm åning til 10 cm, så det var faktisk effektivt for meg.. men ganske vondt da hehe:P

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg skrek ikke, jeg hylte ikke og jeg hadde det ikke ekstremt vondt. hadde heller ikke noe smertestillende av noe slag.

[Anonym bruker]

Jeg jobber på en av landets litt større fødeavdelinger.

Det er normalt å skrike. Like normalt å la være. Jordmødre/barnepleiere/gynekologer er så vant til det, at når de først er der inne sammen med deg, så legger de ikke engang merke til det! Så det syns jeg ikke du skal bekymre deg over!

Du tenker nok ikke særlig over det selv heller når du først er der.

Lykke til og skrik bare i vei hvis du føler for det!

:-)

[Anonym bruker]

skrik,det hjelper mot smertene:)

 

det hjalp iallefall på mine smerter:)

 

fødte uten smertestillene på begge mine fødsler og skrikinga hjalp faktisk som smertelindring:)

 

følte meg litt dumm som skrek,men heller skrike enn å ta epudiral (liker ikke nåler)

 

skrik i vei viss du trenger:)

[Anonym bruker]

Jeg jamret meg mer, jeg... "auauauauauauauauauauauauauauuuuuuuu!!!"

 

Også kom det noen stønn og en del kraftuttrykk. Følte ikke behov for å skrike eller rope, men har full forståelse for de som gjør det. Alle har forskjellige måter å uttrykke smerten sin på.

[Anonym bruker]

Noengang sett vektloftere som broler nar de lofter??, ja det er det en grunn til. det har med a konsentrere kreftene til a gjore en viss ting. sa det er ikke noe flaut a skrike ut under pressfasen.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

jeg skrek ikke med noen av barna..

 

av natur blir jeg helt stille når jeg har smerter, alltid vært sånn:)

 

 

[Gjest]

Fødte for fire dager siden, ingen skriking på meg. Men min fødsel kan vel knappest kallest normal...

[Gjest]

Jeg skrek ikke, for jeg følte ikke at det ville hjelpe liksom, men det var heller ikke noe mål for meg og jeg hadde egentlig trodd at jeg kom til å skrike. Men uansett, det er mulig da, men ikke stress med sånt da kjære deg, enten du skriker eller ikke så er det helt greit, det viktigste er at du klarer å slappe av og ikke være redd :-)

[Gjest]

For meg hadde det blitt helt feil å skrike, for jeg var inne i et bra pustemønter og det ville da blitt forkludret. Så JA det er helt mulig å føde uten å skrike. MEN jeg synes det er riktig som det blir sagt over her å kjenne på når du er i situasjonen å ta fra der. For det er like normalt det ene eller det andre. Ikke bestem deg for noe å så blir du kjempe skuffa for du ikke fikk til. Gjør det som er riktig og følg med på veiledning gitt under fødsel.

 

Masse lykke til )

[Anonym bruker]

Jeg tror nok vi er litt like personer. Jeg grudde meg også til forskjellige "småting". Mest bare det å være på sykehuset, med så mange folk rundt meg HELE tiden....

Det med fødselen må du bare prøve å ikke tenke så mye på. Det er noe som kommer, som du ikke klarer å forutse hvordan vil bli. Og for min egen del så opplevde jeg det som en så intens greie, at ting jeg vanligvis er redd for, var det ikke plass til. Du har nok med å takle din egen smerte, og blir litt i din egen verden.

Jeg skreik ikke. Bare kom med litt "presselyder", og ble sprut rød i ansiktet...: ) Det som var litt rart, var at de tingene jeg hadde grudd meg for, opplevde jeg som så trygt å godt. Jeg var kjemperedd for å reise hjem, og være helt "alene".... De tar veldig godt vare på deg: ) Og de er vant til litt av hvert ; ) Lykke til! Klem