er dette virkelig naturlig?

[Anonym bruker]

Det dreier seg vel ikke så mye om sjalusi i forhold til mannen, faren til dette barnet. Det dreier seg vel litt om forholdet til svigermor. Og hvilket forhold hi ønsker å ha med svigers.

Det er jo klart at når en finner seg en mann å dele livet med, så er det viktig å bli tatt opp og akseptert av familien hans,og også ikke minst ønsket.

Når hi opplever at svigermor gjør mer familieting i sammen med one-nightstandet til sønnen, i stedet for i sammen med hans kjære, så kan jeg se at det blir litt sårt. Jeg hadde ikke likt å følt posisjonen min i familien fortrengt av en annen dame når det i bunn og grunn er helt unødvendig. Han som er sønn av farmor og far til barnet kan ordne den kontakten, det er helt undøvendig å ha denne kunstige forbindelsen med denne kvinna.

[Anonym bruker]

For å mene at det er unødvendig er min oppfatning at man enten ikke ser nyanser og langtidskonsekvenser, eller man ser ikke verdien av at barn har et godt forhold til sine besteforeldre.

 

Ved at denne farmoren pleier kontakten med sitt barnebarn åpner hun for:

 

- mer kontakt med barnebarnet. Det er jo slett ikke sikkert at hi og mannen vil tilbringe tid med famoren annenhver helg på fast basis. Nå legger farmor til rette for at barnet kan ha mer kontakt med farmor.

 

- et godt forhold i fremtiden, selv om mor og far skulle få samarbeidsproblemer.

 

 

[Anonym bruker]

Det var Lindsay som skrev "ekte" mor om denne moren så da mente jeg det var greit å bruke et ord som uekte mor om en som ikke har egne barn.

Nei jeg mener absolutt ikke at alle med barn mener det samme som meg. Det jeg derimot mener er at før en får barn vet en ikke hvordan en vil reagere og det er veldig lett sitte her og skrive innlegg etter innlegg om emne en ikke har mulighet til å sette seg inn i.

Syns også det er en merkelig at "alle" mener denne farmoren gjør noe galt. Hun er et voksent menneske som må få lov ha kontakt med dem hun ønsker. Ingen andre har noe med hvem hun besøker, såfremt det ikke skader noen. Og nei; JEG anser ikke denne type sjalu som skadelig.

Jeg har et godt forhold til min X og om så skulle skje at han satt med omsorgen en dag håper jeg virkelig han ville besøke mine foreldre med barna. Idag er forholdet mellom besteforeldre og barnebarn nært og jeg vet de ville satte stor pris på det. Og da menes det om jeg hadde lite samvær med barna og ikke hadde mulighet til å la de se barna gjennom meg. Både jeg og min X har nye partnere så at det er mulig omgås vet jeg.

[Helene Harepus]

"Det jeg derimot mener er at før en får barn vet en ikke hvordan en vil reagere og det er veldig lett sitte her og skrive innlegg etter innlegg om emne en ikke har mulighet til å sette seg inn i."

 

Allikevel ventes det hele tiden at vi stemødre, som ikke har barn og dermed ifølge deg (og sikkert flere) "kan ikke sette oss inn i" hvordan det føles å ha barn, skal samtidig finne oss i absolutt alt når det gjelder andre sin barn, uten lov til å ha egne meninger eller følelser, ellers blir vi stemplet som sjalu og egoistiske.. Jeg kan ikke se hvorfor det å være god stemor = selvutslettende og servil, slik jeg ofte får inntrykk av på disse og liknende sider. Stemødre har også lov til å ha egne følelser og tanker rundt samvær og stemorsrollen i det hele tatt og om HI føler seg såret av svigermors likegyldighet etter at samboer har fått et uventet barn, så er det noe vi bør respektere.

 

Helene

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg er helt sjokkert over hvordan man blir dømt som stemor.

Hvorfor er jeg barnslig tro??

Jeg har da også lov å ha følser. det er tros alt min familie jeg beskytter.

Det er ikke vanskelig å se at biomødre er i krig med stemødre her. Hvorfor?? Vil ikke biomødre at barn skal ha det bra når det er sammen med far? Jada selvfølgelig er det situvasjoner hvor sjalusi spiller en stor rolle. Men her i bilde var det faktisk en som invaderete min famillie med et barn ho trodde hadde en annen far, og vi har tatt i mot denne gutten med åpne armer, Er det da så rart at jeg reagere på at biomor ikke har forstålse for hva hun ar gjort og at hun burde gå litt stille i dørene ang min svigermor. For hun er ikke en del av familien, sønnen hennes er det, og det er det aldri noen som har nektet for. Jeg blir iallefall kjempe lei meg av å høre snakk om henne hele tiden. Det er jeg som skal dele livet med sønnen til min svigermor, ikke henne. det er jeg som skal være mor til resten av hennes barnebarn ikke henne. Hun har jo sin egen familien. Og da jeg ikke har hverken mor eller far er det utrolig sårt å ikke ha en svigermor.

[*-*]

Som sagt, skjønner det veldig godt HI, det er ikke noe rart at du syns det er vanskelig men derimot merkelig at mor til barnet ikke først og fremst samarbeider med og tar hensyn til far og deg når man tenker på måten alt dette har skjedd på.

 

Men til anonym over her igjen, som skriver at stemødre uten egne barn ikke kan vite hvordan det føles (med ref til mine innlegg), så gjenspeiler vel nettopp det noe av det som er poenget her. Anonym snakker da om hvordan det føles for mødre, og hvis man må vite hvordan det føles for mødre for å kunne uttale seg her, da er det jo ikke barnets beste vi er opptatt av men mors beste og mors følelser.

 

Jeg mener stemødre med og uten egne barn har viktige ting å bidra med her, vi er nemlig på den andre siden, vi vet hvor mye det koster å holde en familie samlet og harmonisk når noen av barna i familien også har en tilhørighet i en annen familie som man hele tiden skal koordinere med. Gjennom erfaring som stemødre i slike nyfamilier så har vi kunnskap og innsikt i hva som fungerer for at det skal bli ro og harmoni i barnas andre familie, noe som barnas mødre også burde være opptatt og legge til rette for hvis de vil sitt barns beste.

 

Jeg håper jo at jeg aldri vil komme i denne situasjonen i forhold til mine egenfødte barn, men uavhengig av om det skulle skje eller ikke så kan jeg ikke forestille meg at mine synspunkter på hva som er viktig for at en nyfamilie skal fungere vil endre seg.

[Anonym bruker]

Vil bare si en ting jeg HI.

Jeg tror egt. de fleste oppegående folk, som er i kontakt med sine egene følelser, ville synes dette var både sårt og rart !

Jeg er både mor og stemor, og ville ikke likt at min manns eks. besøkte mine svigerforeldre. Jeg hadde selv heller aldri fortsatt å besøke mine svigerforelde dersom det hadde blitt slutt med meg og mannen min. Det handler om å kjenne sin plass mener nå jeg !

Enkelt og greit !

Du har min fulle forståelse ang. dette, og er på ingen måte barnslig !

[Anonym bruker]

Men dette er ingen eks! Ergo er det ikke snakk om en dame som noengang har innehatt rollen til HI. Da burde det være litt greire å styre irrasjonell sjalusi.

[Anonym bruker]

Å vri dette til at stemødre handler etter barnas beste mens moren kun tenker på seg selv er direkte respektløst!

Farmoren må få gjøre som hun vil. Hva vet vi om hvor mye samvær de har med barnet? Er de flinke til å la barnet og farmoren møtes da? Det er mange ting som spiller inn her og at et gjeng smålige stemødre skal sitte her og snakke om barnas beste er latterlig.

Med at dere ikke vet hva dere snakker om er det ikke snakk om moren sitt beste i sentrum men at det er stor forsjell på hva en anser som barnets beste når en har født barnet og når en bare er stemor. Ikke opphøy dere selv så sinnsykt.

[*-*]

Annie 21:29!

Jeg mener jo ikke at alle mødre bare tenker på seg selv og at alle stemødre bare tenker på barnas beste. Det har jeg da på ingen måte påstått!

Men jeg forstår ikke hvordan du kan mene at stemødre som ikke har født egne barn ikke kan ha relevante synspunkter i denne saken (hvordan vet du forresten hvem av oss som har barn eller ikke, vi er på BIM, vi kan jo ha fått barn når som helst hele tiden her:). Tvert i mot syns jeg du selv viser liten forståelse for andres situasjon og følelser. Det er ingen som opphøyer seg selv her, men jeg tror det kan være fint å ha vilje til å se hvordan egne handlinger påvirker barnets liv i den andre familien også hvis man vil at barnet skal ha det best mulig.

 

Selv om mor til mine stebarn har født disse barna, så er det heller ikke gitt at hun alltid ser barnas beste bedre enn faren til barn og jeg selv.

 

Og jeg syns ikke HI viser noe irrasjonell sjalusi, hun prøver bare å stable en familie og et framtidsrettet familieliv på bena.

 

 

[Anonym bruker]

Det er da ytterst sjelden at steforeldre vet bedre hva som er til barnets beste enn foreldrene. Jeg skrev ikke svaret du her svarer, og jeg synes ofte du er nyansert Lindsay. Inne på dette forumet er det mange umodne og unyanserte stemødre. flere er egoistiske i tillegg. Jeg skammer meg titt og ofte over å være stemor når jeg leser det mange her inne skriver.

[*-*]

Ehem, jeg sier ikke at jeg som oftest vet bedre enn mor til mine stebarn. Jeg sier at min mann og jeg sammen i mange tilfeller kan ha et like godt grunnlag for å vite hva som bra for barna som mor, særlig når det er ting som påvirker situasjonen innad i vår familie. Nå har mine stebarn en flott mor som er et fornuftig og klokt menneske, og det er sjelden vi voksne er altfor uenige. Men litt av grunnen til det er nok også at vi hører på hverandre og forsøker å ta hensyn til helheten. Vi ville ha strukket oss veldig langt for å unngå å gjøre ting som vi visste mor til barna var helt i mot. Da måtte det omtrent vært snakk om omsorgssvikt eller noe sånt. Sånn er det heldigvis omvendt også.

 

Og ellers så tror jeg faktisk ikke at mor, selv om hun er biologisk mor, nødvendigvis allltid vet bedre enn stemor hva som er best for barna når det gjelder forhold i fars og stemors familie. Ikke fordi mor er egoistisk eller stemor er smartere eller bedre, men fordi mor ikke er en del av den familien og dermed ikke kjenner situasjonen så godt.

[Helene Harepus]

Men i denne saken virker det, som det er også barnets far som ønsker at kontakten MED HANS FAMILIE går først og fremst gjennom ham? Med andre ord, det er stemor OG far som ønsker å bli barnets "hovedkontakt" med fars familie. Jeg kan jo i bunn og grunn forstå det! Tror hvis jeg hadde fått barn i et one-night stand, så hadde ikke jeg ønsket at faren min satte barnets far foran min mann, uansett hvor velkomment barnet ellers var!

 

Helene

[Anonym bruker]

Og det viser hvor egoistiske stemor og far er i denne saken.

[Helene Harepus]

Du synes det er egoistisk hvis far ønsker at barnet skal få tilknytning til fars familie, nettopp gjennom far?! Jeg synes det er det mest naturlige i verden! Og ikke minst hjelper det å tette båndene mellom barnet og far.

 

Helene

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg er egoistisk når barnet faktisk har muligheten til tettere kontakt med farsfamilien enn det en annenhverhelg-pappa klarer å tilby.

[Helene Harepus]

Slik det er nå virker det som mor er i ferd med å bli "hovedpersonen" i ikke bare sin egen familie, men i fars familie også (i forhold til barnet altså), hun har på sett og vis overtatt fars rolle i forhold til barnet i hans egen familie. Det er viktig at det er far som har denne rollen for å tette bånden mellom han og barnet og jeg synes ikke det er rart far og stemor reagerer på det, spesielt siden mor har aldri vært del av denne familien. At noen tror det dreier seg om egoisme kan jeg ikke skjønne, at mor burde derimot vise far og hans rolle respekt er en annen sak.

 

For alt vi vet, ønsker far på sikt å ha barnet mer enn annenhver helg.

 

Helene

[Anonym bruker]

Det refereres stadig til barnets beste, men hva er egentlig det? Mitt barn har kontakt med sine besteforeldre rundt 5-6 ganger i året, og det går faktisk helt fint. Dette er jo fordi vi bor langt unna, og sånn er det bare. Så jeg tror nok det går helt fint å opprettholde en kontakt med besteforeldre, også for en annenhverhelg pappa. Det er opp til far og hans nye kone å avgjøre hvor ofte man skal og bør treffes - ikke en kvinne som i utgangspunktet ikke har noe med sin "exsvigermor" å gjøre. Det skulle tatt seg ut at min mann sørget for at mine stebarn traff sin mormor og morfar? Og i tillegg ble kompis med morfaren som han egentlig ikke kjenner...? Sorry, jeg skjønner at ikke alle makter å leve med at de to familiene knyttes sammen - det er mer enn man kan forvente.

Og man kan forvente en del av steforeldre og foreldre, men dette er etter mitt syn ikke en av de tingene.

[Gjest Antarctica]

Dette er din svigermors eneste sjanse til å være garantert kontakt med dette barnabarnet. Hvis sønnen hennes kommer i klammeri med barnets mor eller ikke greier å følge opp kontakten, så er dette en viktig investering i kontakt.

 

Jeg syns din svigermor er lur, og jeg syns du skal unne barnet og bestemora denne viktige kontakten i hverandres liv. Det er synd at du føler at du selv "mister" en viktig omsorgsperson, men dessverre er ikke du i sentrum her, og det er ikke du som har mest behov for omsorg.

 

Og i tillegg kan det jo hende at de to damene fant hverandre - at de rett og slett kommer godt ut av det med hverandre og er blitt venner. Det er bra for dem, og bra for ungen.

 

Jeg skal ikke lenger enn til min egen bror for å se at det var lurt av mamma å holde god kontakt med sin eks-svigerdatter. Hadde det ikke vært for at de to i fellesskap hadde det bra og holdt kontakten, ville min brors barn ha fått et dårligere liv. Han var i mange år ganske dårlig til å holde kontakt, og da han igjen begynte å ta litt mer ansvar for barna, kunne han også skumme fløten av all min mors innsats på feltet.

 

F eks kunne han følge henne dit og hilse på når hun skulle dit og ta en kaffe, eller han kunne sørge for å være hos moren sin når hun hadde besøk av barna. Så gikk det seg til gradvis, og nå holder han kontakten med dem uten noens hjelp.

 

Jeg skjønner at du er sjalu og har det vondt fordi du håpte at farmoren skulle relatere til dette barnet via dere to, som par, og bli en del av den familie-enheten. Men hun er voksen og bestemmer selv... Men i alle fall: skulle det skje at du en gang velger å få barn med denne mannen, så veit du i alle fall at farmora til barnet er omsrogsfull og iherdig i sin bestemor-gjerning, og det er ingen liten ting! Kanskje hun da vil ha ønske om og overskudd til å gi deg all den omsorgen hun nå byr noen andre - for da blir det du som behøver den?

 

Tro meg, det er ikke bare lett å være mor til et barn når man ikke er del av farsfamilien og ikke har et godt forhold til barnefaren. Det er pinlig og tungt i starten, og vanskelig på andre vis seinere. Svigermoren din er kanskje en klok og empatisk dame som ser dette - hun tar ansvar og er inkluderende. Mange enslige mødre kunne ønske seg en sånn farmor til sitt barn...