Gå til innhold

er dette virkelig naturlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre jeg. Saken er den at samboeren min har en sønn som han fikk vite om da han var 5 månder gammel, da hadde vi vært sammen i drøyt 1/2 år. Han var et reultat av en onenightstand. Ja ja, ikke noe å gjøre med det, alt har jo vært vanskelig, men nå ser samvær og ditten og datten ut til å fungere. Men...en ting er fortsatt utrolig sårt. Det er min svigermor. Hun har jeg totalt mistet etter at hun fikk et barnebarn. Hun har masse kontakt med moren til dette barnet, noe som hverken er naturlig for meg eller min samboer. Vi har prøvd å snakke med både henne og moren til barnet, men de sier det er helt natulig at de skal ha så mye kontakt. Ikke nok med at vi plutselig har fått et barn i livet vårs, itillegg må vi leve med at svigermor har mer med henne å gjøre enn oss.

hva synes dere om dette???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

At svigermor har mer med barnebarnets mor å gjøre enn sin egen sønn er spesielt. At farmor har kontakt med moren til barnebarnet er naturlig og flott. Det er den beste måten for henne å sikre samvær med barnebarnet sitt på + at det kan være en god hjelp for hele samarbeidet på alle kanter at familien til din samboer viser interesse. Kontakten mellom din svigermor og din samboers datter bør du for din egen skyld ikke legge deg borti. Du kan lett ende opp med å være den som blir sett på som urimelig og vanskelig, og det er du ikke tjent med.

Skrevet

jeg synes det høres drøyt ut. en ting er at din svigermor har kontakt med henne - det er jo bra for alle.. men ikke at dem skal ha noe særli mere enn det "nødvendige". svigermoren burde hvertfall skjønt at det kan være sårt for dere.

Skrevet

Da er jo definisjonen på hva som er "nødvendig" kontakt, da!

Det er tydelig at svigermor og dere har forskjellig syn på dette, og etter mitt syn må svigermor få bestemme hva HUN synes er "nødvendig"!

Ei heller skjønner jeg hvorfor denne kontakten skulle såre HI eller barnefar;det må da være kjempebra at barnet har kontakt med hele slekten sin???Er ikke det det viktigste her?

Ikke setter Svigermor HI tilside på noen måte, ikke blir biomor satt foran Hi, heller. Men BARNET blir satt førts av svigermor, og det er vel slik det skal være, ikke sant!

HI, jeg skal garantere at DU er svigermors "svigerdatter" i hennes øyne, det er DU som er sammen med hennes sønn!Men denne kontakten med biomor er nødvendig for at svigermor skal ha kontakt med et barnebarn!!Dette gjør ikke svigermor for å såre hverken deg eller din mann, men fordi hun ønsker kontakt med et barnebarn!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke kontakten mellom bestemor og barnebarn kan gå gjennom HIs mann? Jeg kan godt skjønne at dette er sårt for Hi og hennes mann, og jeg syns ikke nødvendigvis det er noen grunn til at moren til barnet skal ha så tett kontakt med faren til barnets familie. Det er klart at din svigermor HI ønsker kontakt med barnebarnet sitt, men hun kan jo få den kontakten gjennom dere?

 

Dette er en vanskelig situasjon for alle og jeg syns mor til barnet burde ha forståelse for at hvordan dette oppleves for deg og din samboer og så oppføre seg deretter. Men for din svigermor sin del så handler det vel om at hun er forelsket i sitt nye barnebarn og redd for ikke å få god nok kontakt. Jeg syns i utgangspunktet at foreldre selv skal få ta hånd om kontakten med sin familie etter et brudd, påtvingende og uænsket kontakt med egne foreldre fra ekser vil ofte bare føre til en spent situasjon mellom barnets mor og far og føre til misstemning og dårligere samarbeid. Jeg tenker at det er mye viktigere at mor og far er venner og kan omgås enn at mor til barn og fars familie er venner og kan omgås. Fars familie kan uansett se barnet når det er hos far.

 

Men det forutsetter jo selvfølgelig at far og stemor er flinke til å besøke/invitere besteforeldre på farssiden når de har barnet slik at det føles som om kontakten ivaretas der.

Vi er jo alle forskjellige og jeg ser at det er stor uenighet om dette. Men jeg mener du har rett HI. Barnets foreldre har aldri vært sammen.Du og din mann blir ett foreldrepar og et hjem for barnet og moren en annen forelder og et annet hjem. Moren til din samboer bør absolutt respektere sin sønn og svigerdatters ønsker når det gjelder kontakt med sin sønns barn. Som farmor er det naturlig å etablere en relasjon som farmor mener jeg, dvs mor til far, der hovedkontakten går gjennom sønnen.

Jeg tror dette vil skape mest mulig harmoni mellom dere voksne som har omsorg for barnet og skal ha det de neste 20 årene, og det er det viktigste. Jeg ville i alle fall gjort mye for å ikke bygge opp under vonde følelser mellom foreldrene til barnet.

Skrevet

Jeg skjønner også at dette kan være "sårt" for HI!Men da får hun ta seg i dette, og si til seg selv, at dette er til det beste for BARNET!

Skal Hi og mannen bestemme hvordan svigermor skal ha kontakt med barnet???Hvilken rett har de til å bestemme over et annet voksent menneske???Og hvorfor er dette plutselig biomors feil??At HUN må ta hensyn???Herregud hvor usikre og hårsåre går det ann å bli,da????

Jeg blir like overrasket hver gang, at resten av slekten skal "nektes" kontakt med biomor, og all kontakt med barnet skal skje gjennom Far!

Nei, skjerp dere folkens!Er man virkelig så følsom, usikker og hårsår, så får man finne seg en partner UTEN barn, da!Så er problemet løst!

 

Skrevet

Hvorfor er det til beste for barnet at hun/han har kontakt med farmor gjennom mor og ikke gjennom far?

 

Skrevet

Hi fant seg en mann uten barn......trodde hun.

Skrevet

Helt enig vinterbris!!

Jeg kan så godt skjønne at dette er en sår situasjon for HI. Hun fant seg en partner uten barn, som hun kanskje så for seg at hun skulle dele resten av livet sitt med, hun og han, kanskje stifte familie sammen osv. Og så får man en sånn sjokknyhet. Atpåtil skal hun liksom bare godta at denne dama kommer inn i livet sitt og omtrent overtar svigermor? Jeg forstår godt at det føles vondt jeg, HI! Det har ikke noe med at du er hårsår det. Det er helt normale følelser. Jeg mener også at din svigermor ikke trenger ha noe spesielt kontakt med denne dama for å ha kontakt med barnet. Du er sterk som takler dette på et vis, og jeg forstår godt hvis du velger å gå ut av forholdet. Tvi tvi!

Skrevet

All ære til mannen som til tross for alt tar ansvar for barnet.. At farmor er ubetenksom er en annen sak..

 

Skjønner det må være frustrerende for HI.. Har ei venninne som til tross for et barn som ble til ved et sidesprang forsøkte å holde sammen med mannen.. Ble for vanskelig da han tok alt ansvar og reiste Norge rundt for å besøke barnet..

Skrevet

Hei HI.

 

Jeg skjønner veldig godt at du synes dette er litt på kanten. Forstår ikke hvorfor svigermor trenger å ha kontakt med biomor så lenge samværet din kjære har med sønnen sin fungerer bra. Da kan vel svigermor se barnebarnet sitt når far har samvær!

 

Det er ikke naturlig at din kjære har ser sønnen sin når han er hos sin mor med unntak av felles i barnehagen, skolen etc. Så hvorfor skal da svigermor kjøre dette opplegget. Synes svigermor burde ha tilstrekkelig med "antenner" ovenfor deg og sin sønn at hun respekterer dette.

 

Her i gården har mine svigerforeldre overhodet INGEN kontakt med biomor. Både av respekt for meg og deres sønn. samtidig som det i enkelte tilfeller kan virke forvirrende for barnet om farmor er med i "spillet" både hos mor og far selv om ikke mor og far er sammen.

 

OG du anonym 12.55. Det er vel temmelig åpenlyst at du er en temmelig vrien biomor, som ikke er begeistret for stemoren til ditt barn.-)?

 

Skrevet

Hei allle sammen,

tusen takk for så mange svar. Ja det er en viren situvasjon. Jeg synes det er utolig sårt å sitte å høre på at svigermor sitter å snakker om biomor som en selvfølge. Jeg vet jo at de har kontakt pga barnet, men alikvel må jeg bite det sikkelig i meg.

Og jeg valgte faktisk ikke å bli stemor, men man kan jo ikke endre situvasjonen når det nå har skjedd, selv om mange nok skulle ønske at ting av anderledes. Jeg elsker virkelig denne lille gutten, og jeg koser meg sammen med han og min samboer, skulle bare ønske at jeg følte meg mer velkommen hos min svigermor. Min samboer sier at jeg skal prøve ikke bry meg om det, men jeg tror vi jenter bryr oss mer om sånt enn gutta.

Antenner ja....det er det virkelig noen som mangler,

Og til alle biomødre, det er faktisk ikke veldig lett å være stemor. Spesielt ikke når man blir oversett.

Skrevet

Men mor er jo en helt naturlig sak! Hun er mor til farmors barnebarn! At situasjonen er sår er ikke vanskelig å forstå, men farmor har da rett til å ha kontakt med barnebarnet sitt. HI har ingen rett til å forsøke å regulere denne kontakten, og for banret sin skyld er det jo udelt positivt at h*n opplever at farmor og mamma kan samarbeide å ha det fint. Hvorfor skal barnet gå glipp av det fordi HI som et voksent menneske synes det er vanskelig?

 

Noen ganger må man trekke huet ut av ræva å oppføre seg som om man er en ansvarlig voksen, ikke en usikker og sytete tenåring.

Skrevet

Vet du Lindsay, dette synes jeg er umodent pisspreik. Det er positivt for barnet å ha tett kontakt med fars familie, og det er positivt for barnet å se at fars familie og mor går overens. Far og HI får vokse opp litt. Dette handler ikke om dem.

Skrevet

Nei du "synske" anonym 17:33!Jeg har faktisk et ypperlig forhold til min eks kjæreste!En dame som har tatt i mot min sønn med åpne armer, og gjort det JEG ikke klarte, å gjøre en mann ut av min eks!

Jeg har en enorm respekt for henne, da hun har blitt en kjemperessurs for min sønn, som har blitt veldig glad i henne!Selv når de fikk sin egen sønn, ble min sønn kanskje enda sterkere knyttet til nyfamilien!

Mine ekssvigerforeldre har holdt kontakten med meg, etter deres ønske, siden vi tross alt hadde kjent hverandre i 13 år!Dette har min eks og kjæresten syntes har vært helt greit, siden kjæresten er helt trygg på hvor hun har sine svigerforeldre, at det er HUN som er kjæresten, og at jeg ikke er interessert i å overta hverken svigerforeldre, eller hennes plass i familien!

Det er denne tryggheten for sin egen posisjon i familien som dere stemødre er så usikre på, og det er etter mitt syn hverken biomor eller svigerforeldrenes problem!Det er et problem dere lager for dere selv!!!

Skrevet

Hallo, er det mulig. Jeg synes virkelig folk skulle opplevd dette på nært hold før de sa noe. At jeg skal vokse litt?? Ja vel, dette handler vel om at meg og min samboer er en familie,og at sønnen hans har kontakt med min, min samboeres familie når han er hos oss.

Det er ikke noe naturlig i at svigermor og biomor har masse kontakt, når de aldri har hatt noen relasjoner.

Og hva som er best for barnet, ja det er vel best ät det har bra forhold til alle, men det kan han jo like godt få her hos oss.

Det er ikke mange som har kontakt med x svigers til og med.

Og dere to siste som har skrevet er garantert biomødre.

Skrevet

Jeg har opplevd lignende ting. Og da svelget jeg mine egoistiske følelser og valgte å forholde meg til hva som var best for barnet. Det er det voksne mennesker gjør. Det er lov å kjenne på det, det er lov å ha tunge dager. Det er IKKE lov å prøve og ødelegge det.

Skrevet

Folk missforstår jo helt her, jeg skrev faktisk her fordi jeg ikke har sagt noe til hverken svigermor eller biomor. Jeg biter ting i meg. Jeg skriver fordi jeg måtte få bekrefta at jeg ikke var helt på jordet.

Biomor trenger ikke ha mer kontakt med oss enn det som skal til for at et samvær skal fungere. Ho har jo sin familie og sitt liv. Min samboer har jo hilst på foreldrene hennes, men han synes jo det er helt unatulig å ha kontakt med dem.

Husk at dette er et barn som har blitt til uten at foreldrene kjente hverandre i det hele tatt. Det hadde nok vært en smule anderledes hvis de var x kjærster.

Og problemet ligger jo i at jeg føler at jeg har blitt bytta ut. Og ja man skal tenke på barnet, men vi voksne må jo kunne oppføre oss mot hverandre fordet.

Skrevet

Det høres jo ut som om du oppfører deg flott, ingenting er bedre enn det. Din svigermor har ikke byttet deg ut, hun er bare smart nok til å pleie et forhold som gjør at hun har god kontakt med barnebarnet sitt. Det er smart. Ved å gjøre det gjør hun ikke deg noen urett. Sønnen hennes kan jo føle seg sveket, men det har ikke du noen grunn til. Forøvrig er det mer naturlig at din svigermor har kontakt med barnets mor enn at din samboer har kontakt med barnets besteforeldre på morssiden. Barnet bor tross alt hos mor, og det er den veien svigermoren din må gå for å få hyppigere kontakt med barnebarnet enn om hun skulle kun ventet på dere. Hvis dere har annenhver helg er det ikke sikkert at dere ville brukt alle helgene med din svigermor. Måten hun gjør det på nå sikrer farmor og barnebarn enda bedre kontakt. Så flott!

Skrevet

Hos hvor mange av dere har exen til mannen fortsatt nær kontakt med sine exsvigerforeldre??

Det er altså lov å bli forbanna og lei av ungene, men ikke en mor som tråkker inn på "sine" enemerker som familien jo er?

 

Synes HI gjør en flott innsats her - og det er mer normalt å føle slikt i denne situasjonen, enn det er å likestille stebarna med bikkja til nabon!!

Skrevet

Til anonym hvor det nå var, som syns jeg kom med umodent pisspreik. Hvorfor det?

 

Jeg tror det er bra og viktig at barna vet at de voksne kjenner hverandre og at alle vet hvem hverandre er. Utover det tror jeg ikke det nødvendigvis trenger å være spesielt viktig at en av foreldrene pleier nær kontakt med ekssviger eller foreldrene til den andre hvis man ikke lenger er sammen. Felles bursdager og sånt tror jeg kan være flott for barnet, men jeg vil tenke at det er naturlig at baran er på søndagsmiddag hos farmor med sin far og ikke med sin mor. Vil dere mødre syns det er naturlig at far til barna stadig dro på middag hjemme hos dine foreldre med dine barn?

 

Uansett, jeg tror det er viktig å diskutere det med barnas beste. Det blir stadig dratt fram om man er uenig om noe. Jeg tror det er viktigere for barnet at far og mor har et godt forhold enn at mor har et godt forhold til fars mor. Kontakt med farmor kan barnet uansett ha gjennom far og om mor og farmor ikke er bestevenner så gjør ikke det noe. Men konflikter mellom mor og far går direkte utover barnet. Jeg tror også det er viktig for harmonien i barnas to hjem at de voksne føler seg trygge og får ha sin familie og hverdag litt i fred. Det er bra for barna å ha glade omsorgspersoner rundt seg.

Jeg skjønner at mødre til barn kan ønske å ha egen personlig kontakt med fars familie, men jeg syns likevel man skal tenke over om det er nødvendig hvis dette er noe som sårer far. I dette tilfelle er far og stemor omtrent likestilt vil jeg tenke, siden de har kjent barnet like lenge og far og mor ikke har noen historie. Jeg syns man skal respektere deres følelser rundt dette. De gjør så godt de kan, har tatt i mot barnet og er glade i det. La nå dem få tid og ro til å etablere sine egne familierelasjoner med barn/stebarn og besteforeldre uten enn at den "ekte" moren stadig skal luske rundt i kulissene. La dem få være stolte av og vise fram sitt barn til besteforeldrene, de trenger å få følelsen av at dette er deres familie og at det ikke blir fremmedgjort. Jeg tror i alle fall det vil være med på å skape gode og harmoniske familieforhold i barnets andre hjem, noe som er mye viktigere for barnets beste enn at barnets mor posisjonerer seg overfor fars familie.

Skrevet

Regner med du bare er uekte mor og ikke har egne barn Lindsay?

Jeg er både stemor og mamma og syns HI oppfører seg barnslig.

 

Og for å svare på spm ditt; Ja jeg ville ikke bare syns det var natulrig men jeg ville også syns det var kjempeflott om far hadde vært på middag hos mine foreldre med barnet vårt om han hadde omsorgen.

 

Skrevet

"Ja jeg ville ikke bare syns det var natulrig men jeg ville også syns det var kjempeflott om far hadde vært på middag hos mine foreldre med barnet vårt om han hadde omsorgen".... skriver anonym over her..

 

er det virkeli noen som har et så bra forhold til sine x svigerforeldre at det er NATURLIG å spise middag hos dem?

hva skjer om dere hadde fått ny mann/dame i livet deres, skulle han/hun blitt tatt med på middag hos dine tidligere svigerforeldre?

tipper dette hadde vært rart for dei aller fleste.

det finnes mange eksempel på at det er helt unaturlig for mange, og HI må lov til å reagere på at sidespranget til mannen hennes har veeeldi god kontakt med svigermor til HI: jeg hadde synes det var sårt om jeg var HI. uansett så tror jeg ikke at ungen har såååå godt av at biomor og sin bestemor har så mye kontakt. ungen får jo masse kontakt med bestemor gjennom far og stemor? men for all del, at biomoren og svigermor til hi kan snakke sammen er jo bra.

 

forstår hi veldi godt.

Skrevet

Jeg er både mamma og stemor, og ejg synest ikke at hi oppfører seg barnslig. Jeg er temmelig enig med Lindsay har å si. Hadde Lindsay signert anonym, var det ingenting i innlegget hennes som indikerte at hun var UEKTE MOR uten egne barn. Hvilket ord er det? Noe du diktet opp for å være ufin og underkjennende.

 

Jeg synest det var toppen av usaklig innlegg du kom med, om det eneste du kan vekte innleggene dine med er at du har unger, og alle som har unger tenker likt som deg.

For slik er det faktisk ikke. Jeg har også unger, og jeg er uenig med deg. Jeg ser ikke hva som er så FLOTT med ekser som svirrer rundt hos ekssviger familien sin, og glad er jeg for at jeg ikke har noe eks som svirrer rundt hjemme hos mammaen og pappaen min.

Det hadde vært ubehagelig for de fleste andre, og om han ikke hadde kjent sin besøkelsestid, hadde det vært utrolig pinlig!

Skrevet

Her er det heller ingen eks som svirrer rundt eks-svigerfamilien. Her er det altså mor til et barn, som har kontakt med barnets farsfamilie. Hadde det vært ekskone etter 15 års samliv kunne jeg frstått noe av sjalusien til HI, men her er det en dame som ALDRI har hatt HI sin rolle.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...