Abort, eller alenemor?????? :(

[Anonym bruker]

Jeg har samboer, vi har vært sammen i 3 år. For tre uker siden fant jeg ut at jeg var gravid, selv om jeg gikk på p-piller. Vi bestemte oss for å beholde barnet, jeg ble kjempeglad. Samboern min var skeptisk, men sa at vi måtte gjøre det beste ut av situasjonen. For en uke siaden kom han hjem å fortalte meg at han hadde mistet sine følelser for meg, og det beste var om vi flyttet hver for oss. Han vil at jeg skal ta abort..Ja, jeg har altså 24 timer på å bestemme meg.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre:( Jeg vet i hjertet mitt at jeg gjerne vil beholde barnet, men fornuften sier noe annet.. Det økonomiske går greit, men kun de 3 første årene, hva skjer da?

Hva ville dere gjort?

[Gjest -<<-]

Hvorfor 24 timer?

 

Jeg synes du skal ta en prat med Amathea. De har kontorer overalt i landet eller kan ringes på tlf 815 32 005. Der kan du får hjelp til å se hvilke muligheter og rettigheter du vil ha om du blir alene med barn.

 

Hva jeg ville gjort er vel ikke særlig relevant for ditt valg, men jeg personlig hadde nok ikke ønsket å ta abort på et slikt grunnlag - til tross for at jeg er en svoren tilhenger av abortloven.

 

Det er ingen umulighet å være aleneforsørger i Norge, og hva som skjer etter tre år - vel, da jobber du og tjener penger?

[Anonym bruker]

Du har vel egentlig svaret selv.

Du kan tenke deg hva som skjer med deg hvis du tar abort når du faktisk ikke ønsker.

 

[Anonym bruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg! Og jeg valgte alenemor, har aldri angret, og nyter tiden med datteren min hver dag:)

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle det økonomiske gå greit i bare 3 år? På de 3 årene bør du ha klart å få deg jobb. Synes den ressoneringen var veldig merkelig..

 

Jeg hadde ikke tatt abort på dette grunnlaget, du har jo allerede bestemt deg for å beholde barnet hvordan skal du kunne komme over at du tok bort et barn som du egentlig ønsket deg?

[Anonym bruker]

Det er overgangsstønaden som er for 3 år, men den kan utvides med inntil 2 år ved nødvendig utdannelse.

 

I tillegg så har du som aleneforsørger rett på en ekstra barnetrygd i forhold til antall barn.

 

Du har også rett på stønad til barnepass(64% av utgiftene), helt til barnet er ferdig i 4.klasse, om du er alene så lenge:)

 

Barnefar skal også betale bidrag, og det er uansett din sivilstand, og frem til barnet er 18 år, mulig lenger ved videregående utdannelse.

 

Har du i tillegg lav inntekt, så kan du ha rett på bostøtte, og kanskje kommunen du bor i opererer med redusert barnehagepris for de med lav inntekt:)

 

Nei, behold barnet, du:) Det går så mye bedre enn en kan frykte før en er der:)

 

Men anbefaler det samme som pila; snakk med Amathea, eller venner eller noe. Og du har sikkert mer enn 24 timer å tenke på

 

Det er kun overgangsstønaden som er avgrenset til 3 år, resten varer som du ser lenger, dersom du fortsatt er alene. Og bidraget er uavhengig av din sivilstatus:)

[Anonym bruker]

Ja.. Jeg var i banken idag, fikk beskjed om at jeg kan få 1 mill i boliglån, men det litt på grunnlag av det jeg vil få i støtte som alenemor. Så snakker jeg jo også med foreldrene mine, å min mor spør meg da, hvordan vil du forsvare det etter at det har gått 3 år..da mister du mye av den støtten du får. Jeg er bare bekymret for at jeg ikke har det grunnlaget jeg bør ha.. Helt forferdelig at jeg må ta dette valget:(

[Anonym bruker]

24 timer : var hos legen i går, er 9 uker og 4 dager på vei, de ville at jeg skulle ta abort innen 10ende uke.. jeg fikk time i morgen:(

[Gjest -<<-]

Du mister ikke annet enn eventuell overgangsstønad etter tre år, og den er jo uansett langt lavere enn en normal månedsinntekt om man er i arbeid.

 

Som sagt, ta en prat med Amathea. De har full oversikt over økonomiske rettigheter.

[Anonym bruker]

Åja, ok.. da forstår jeg.. trodde det var all støtten som forsvant jeg..

Huff, jeg er så usikker.. Følte at livet bare raste sammen når han fortalte meg det:( Så er jeg redd forhva som kommer til å skje.. Høres sikkert kjempeteit ut, men jeg tenker jo på det at jeg er kun 22 år, vil jo finne mannen i mitt liv.. jeg må sitte alene med et barn,

Hva om det skjer noe, om det kommer sykdom inn i bildet?

Hva gjør jeg når jeg begynner på jobb igjenn å må jobbe på helg..

Det er så mange sp.mål..

[Anonym bruker]

Ting ordner seg alltid:) Jeg er alene selv, og var 23 da jeg ble alene, gravid:) Det har gått helt fint:) Bedre enn alle bekymringstankene jeg hadde.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære anonym!

 

Skjønner at dette er vanskelig for deg, men ettersom du er så usikker tror jeg at du vil angre deg mer om du tar abort, for meg virker det som du egentlig har mest lyst til å beholde dette barnet.

Tar du abort må du leve med det resten av livet....

 

Tror ikke du skal tenke så mye på slike ting som sykdom og andre ting som kan skje, for sjangsen for at noe slikt skulle skje er jo ikke så stor, du er ung og frisk og det kommer sikkert nurket ditt til å bli også.

Skulle en gå å tenke slik kan en ikke gjøre noe her i livet....

 

Har du forresten ingen foreldre, tanter eldre søsken som kan stille opp for deg da?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til! Jeg tror med sikkerhet at du vil klare opp dette!

[Gjest]

Hei HI!

 

Jeg mener at for å ta abort bør en være helt sikker på valget sitt, for å beholde trenger man ikke å være så sikker Det viktigste er at du tar et valg som du selv ønsker og kan leve med i ettertid.

 

Det kan også hende at samboeren din avsluttet forholdet fordi han ble skremt av alt ansvaret som følger med på å få et barn? Men uansett så tror jeg at du klarer deg veldig bra som alenemor, det er mange som er alene og klarer seg veldig, veldig bra! Jeg tror at det kan være lurt å ta seg litt tid til å tenke nå, ikke utføre en abort fort og gale. Du kan ta abort frem til uke 12.

 

Vil også anbefale deg å ta kontakt med Amathea, du kan enten prate med dem på tlf eller komme til samtale på kontoret deres. Tlf 815 32 005 (8-20) eller sms "abort" til 2007, så ringer de deg opp.

 

Lykke til med valget!

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg har snakket med de nå.. skal skrive ned en for, og imot liste..

 

 

Jeg har foreldre som gjerne stiller opp, men de bor to timer unna, så det er ikke bare, bare..

Men de kommer til å hjepe meg det de kan selfølgelig.

[Gjest]

Så flott at de stiller opp da! Kanskje du kan flytte nærmere dem hvis du blir alenemor?

[Anonym bruker]

Nei, jeg bor i byen, nær jobb osv.. de bor på landet, så det kan jeg ikke.. vil helst unngå å kjøpe bil med det første også...

[Anonym bruker]

De kommer helt sikkert til å stille opp masse. Tenk når babyen blir så stor at den kan dra på helgeturer til besteforeldrene dine. De/mora di kommer helt sikkert til å ta helgeturer til deg oså. Helt utrolig hvor glad besteforeldre blir i barnebarna. Du har vel kanskje venner også som stiller opp. Økonomisk kommer det også sikkert til å gå kjempe bra. Du har jo jobb?? Jeg tok selv abort for noen år siden og jeg har aldri angra så mye på en ting. Det ble slutt med bf rett etter, men om jeg hadde fått valget igjen hadde jeg myye heller valgt å være alenemor til det barnet enn å aldri få det-som jeg valgte. Abort kan gjøre deg deprimert i lang tid.

Siden du uansett skal flytte alene, virker det ikke da mer koselig å bo med barnet ditt enn alene?

Jeg råder deg på det sterkeste å tenke nøye over dette.. lille babyen din i magen er snart 10 uker, den har blitt stor, hjertet slår..

 

"Fosteret er nå 31mm langt fra hodet til rumpen. Nå skal organanleggene utvikles til ferdige organer. Urinveiene utvikles forskjellig for gutter og jenter, slik at man kan se forskjell på dem med ultralyd.

Hodet utgjør nå ca halvparten av lengden til den lille der inne, og den kan også nå bevege seg! "

[Anonym bruker]

behold barnet. Du kommer ikke til å angre det , men kan komme til å angre bitter visst du tar abort og innerst inne vil ha barnet.

 

Er du ikke 100% sikker, så velg å beholde barnet. Du vil greie det kjempefint

[Trulte76]

du kan også søke om å få utvidet overganstønaden med 2 år pga utannelse. Så hvorfor ikke starte å utdanne deg når ungen er 1 år? Du vil ha 4 år til med stønad og en utannelse så du kan skaffe deg jobb senere.

(har lest bare halve tråden så vet ikke hva andre har svart)

 

Og du tjener mye mere å jobbe enn å få kun OS. Så innen du mister den, så har du sikkert greid å fått deg en jobb

[Trulte76]

nå leste jeg resten av tråden..du bor i byen nær jobb? dvs du jobber? Da kan jeg ikke se hva du mister etter 3 år.

Visst du jobber og ikke mottar overgangstønad, så mister du ingeting. Du vil uansett ha 1 barnetrygd ekstra, skatte i skattekl2 og få støtte til barnetilsyn. Og farsbidrag. Er kun overgangstønaden du evt mister.

 

 

 

[*toppris*]

tenk deg godt om... jeg selv ble alenemor i en alder av 20, min sønn er absolutt det beste som har hendt meg! og det hindrer absolutt ikke noe i det å treffe en ny mann:) jeg har både tatt lappen, går nå sisteåret i min bachelor grad, og jobber ved siden av studiene.. alt som alenemor.. har et sosialt lit, kjøpt egen leil og vi klarer oss supert:)

 

jeg studerte alle reglene hos nav og lånekassen osv, og fant ut at selvsagt går dette.. var mest bekymret for det økonomiske, siden det faktisk var et barn jeg skulle sette til verden go ta meg av... kunne heller ikke være avhengig av min egen mor, hun har sitt å stri med...

 

sier bare stå på, alt ordner seg:) min sønn blir nå 3 år i september, er virkelig det beste som har hendt meg:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde uten tvil valgt å være alenemor.

[Anonym bruker]

jeg skal være litt klisjéaktig å si at du burde følge hjertet ditt. ikke tenk på økonomien for den ordner seg uansett. hvis du velger å beholde den lille igla (d ligner vel litt på en igle nå, og det er vel litt viktig å ikke personifisere saken når man skal foreta et valg om abort) har du god tid til å forberede deg. snakk med noen angående økonomien sånn at du vet og ikke trenger å bekymre deg. når barnet er et år kan du sette det i barnehage mens du studerer eller jobber. det trenger ikke være et hinder for deg. eller du kan være hjemmeværende i tre år. hvis du skal fortsette å få overgangsstønad etter dette må du være arbeidssøker eller student tror jeg. det er veldig kort tid å bestemme seg på. jeg var i samme situasjon når jeg måtte bestemme meg over helgen. visste at jeg var gravid først i uke 10/11. det er et valg som trenger lengre tid. men du må bare ta en sjanse på det som føles riktig for deg. etterpå får du bare prøve å tenke fordelene med valget ditt. jeg valgte forresten å beholde barnet, men jeg var kjæreste med barnefar og han støttet meg. du har familien i ryggen, det har derimot ikke jeg. men jeg angrer ikke. og jeg håper du følger hjertet ditt.

[Anonym bruker]

Detta klarer du så fint med nurket. Hva skjer da ? Du kan vere i full jobb om 3 år, samboer , gravid igjen etc. Jeg har klart meg som alene mor 18 åring så skal du klare det og.

[LapScouse]

Alenemor, uten tvil.

Du ble kjempeglad da dere bestemte dere for å beholde, tenk på det.

Dette barnet vil elske deg ubetinget.

Følg hjertet ditt og lykke lykke til.