Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #1 Skrevet 27. februar 2009 har i lengre tid hjulpet min bror og dama med å planlegge bryllupet de vil ha til sommeren.Må først si at de vil ha det så billig som mulig,og gjøre alt selv,da de nettopp har kjøpt hus,og ikke satt av noe til bryllup. (vet det ikke er lurt,men det er de) Jeg har sagt meg villig til å stå for å lage koldtbord,men litt hjelp til 70 pers. har sitte timevis for å finne ting til ho på nett, deriblandt endel kjoler jeg har skrive ut,som hun selv har plukket ut. de sitter hos oss,for de har ikke nett. så alt i alt,så har jeg hjulpe med mye så godt jeg har kunne. Idag hadde jeg skrive ut alle papirene de trenger til dette,og deriblandt forlovererklæringer. joda, hun ville ha en venninde av seg, og en annen ei, som i tillegg er x dama til broren min.Kjente jeg ble veldig skuffet over å ikke bli spurt. vi ordnet overaskelses selskap for broren min,når hun fridde til han,og vi spanderte middag på de 2 på byen samme kveld. så må si jeg har ofret meg mye, og ikke fått stort tilbake. men jeg kommer vel over dette også.....
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #2 Skrevet 27. februar 2009 Livet blir mye lettere om en ikke forventer spesifike ting tilbake når en hjelper noen.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #3 Skrevet 27. februar 2009 ja det er sant, kommer ikke til å legge så mye mere til rette....
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #4 Skrevet 27. februar 2009 Hei du. Det å velge ein forlover er ikkje berre berre.. Ein velger som regel ein person som ein har kjent lenge, som kjenner deg og som er til å stole på.. Eg har vert forlover til 2 venniner, og dei sa begge at valget falt på meg pga tillit, ærlighet, og vennskapet.. Eg ser jo det at du no i ein periode har stilt veldig mykje opp for ho, og eg skjønner at du blir litt skuffa, men eg forstår ho også.. Ps.. Det er ikkje berre berre å vere forlover heller, mykje ansvar...
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #5 Skrevet 27. februar 2009 Hi her ( så jeg ikke glemmer det ) joda,jeg vet det er et veldig ansvar,og tror jeg hadde måtte tenkt på det likevel. men det er lissom bare det å bli spurt. den en venninden hennes forstår jeg,det er en fra barndommen,om jeg ikke tar feil,men ho andre,er ei ho ikke kjenner så godt,og heller ikke har noen spesiell kontakt med. hører aldri snakk om det iallefall, og vi går sammen nesten daglig. dette er også en eks til broren min, som hadde en tid sammen,var også på ferie til utlandet. disse to har ikke kjent hverandre så mange årene. og det er ikke gjenomtenkt fra min bror sin side,for han hadde 2 stk,den ene bor veldig langt unna, og fant ut av det var kanskje litt dumt, og da ble mannen min spurt,men han ville ikke skrive under på noe nå, for han synes det ble litt feil,og bli spurt på den måten.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #6 Skrevet 27. februar 2009 Forstår godt at hun vil ha en veninne til forlover, men skal hun ha to? Selv om du har hjulpet til med bryllupet syns jeg ikke du skulle ventet deg å bli forlover for henne. Om det var noen du skulle forventet det av var det vel broren din og ikke henne.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #7 Skrevet 27. februar 2009 Då burde ho ha kutta ut den eine som ho ikkje kjenner så godt og spurt deg i stede.. Det er ein stor ære å bli spurt om noko sånt, og eg skjønner veldig godt at du vil bli spurt.. Men det er hennes tap, tenk på det sånn du=)
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #8 Skrevet 27. februar 2009 HI. de har begge bestemt at de vil ha 2, noe jeg synes er litt rart da men... skal ikke blande meg noe mere jeg.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #9 Skrevet 27. februar 2009 HI. ja, får tenke sånn, men jeg har aldri blitt spurt før, og hadde så veldig lyst..synes vi har hatt så god kontakt,og det er meg ho kommer til, men kanskje jeg nå ser at jeg bare blir utnytta,pga jeg kan en del om dette,og har mye tilgang pga nett....og jeg bor i nærheten av de. jeg har forresten dattera her i natt, for boren min skulle på jobb i natt,og hun i morgen tidlig, og da var det naturlig for meg å si ja.....
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #10 Skrevet 27. februar 2009 HI. noen som har en ide,om hvordan jeg skal si det fremover,at hun nå må bruker sine forlovere...synes ikke det er riktig å bruke meg,da blir det jo ikke noe for de som skal være forlovere å gjøre,og det er jo det som er vitsen,at de skal støtte henne,og hjelpe henne frem mot bryllupet.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #11 Skrevet 27. februar 2009 Herlighet, man velger da ikke forlover etter hvem som hjelper en, man velger forlover etter hvem man føler seg nærmest og vil ha som det! Er mange som hjelper oss med vårt bryllup, men jeg skal da ha bestevenninna mi som forlover for det. Når det er sagt synes jeg jo godt de kunne vørt mer takknemlige da, og vist det ved feks å invitere dere på middag, gi en fin ting i gave eller noe sånt.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #12 Skrevet 27. februar 2009 HI. helt i orden det,er faktisk enig med deg,men ho andre har ho ingen kontakt med, så bare derfor jeg reagerer. så vil ikke kalle noen for besteveninder,når det ikke er noen kontakt. vi har vært masse sammen med de,og hun nevner aldri henne som ho vil ha som forlover.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #13 Skrevet 27. februar 2009 Det kan jo være at det er en grunn du ikke vet om som ligger bak valg av nummer 2. Og man velger ikke forlover etter hvem som hjelper en. Kjenner en som valgte en barndomsvenn som forlover, men han bodde i utlandet. Kamerater tok over alt hjemme - arrangerte utdrikningslag etc. Det er slik man gjør for venner og familie. Du skal hjelpe fordi du vil og kan - ikke for å bli valgt til forlover. Om du har strukket deg lenger enn du egentlig har mulighet for så får du prøve å få de andre til å hjelpe. Synes også det er litt uvanlig med svigerfamilie som forlover. Jeg synes det er feil og ville ikke valgt det selv. Hadde synes det var ensomt, som om jeg ikke hadde andre å spørre
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #14 Skrevet 27. februar 2009 joda,skjønner den,men ho er ikke født og oppvokst her,så hun er tilflytter,bodd her i 7 år,men de var fra hverandre over 1 år,av de 7. jeg har ikke tenkt på å bli valgt som forlover,jeg har bare ønsket å hjelpe de, ikke sikkert jeg hadde sagt ja heller,pga av det andre jeg har sagt ja til. og reagerer ikke på at en bruker svigerfamilien,om de er gode kammerater,sånn som min mann og min bror. men slapp av,jeg begynner å komme over det nå....
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #15 Skrevet 27. februar 2009 Synes faktisk det er litt smålig av deg å bli skuffet over å ikke bli spurt om å få være forlover jeg. Og synes også det er smålig av deg å skrive at du ikke skal hjelpe dem mere. Men hjelper de man er glad i uten å forvente noe tilbake!
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #16 Skrevet 27. februar 2009 HI. det er greit nok å hjelpe,men jeg vil ikke bruke mere av mine penger til å ordne opp for de, det synes jeg ikke er riktig. sikkert smålig,men jeg har mye annet å gjøre,så ho får bruke de 2 andre,det burde de jo synes er greit vel. men er det ingen som reagerer på at jeg hele tiden skal / må hjelpe,da det er meg de kommer til,og ikke bruke de som skal bli involvert i dette? da hadde jeg blitt skuffet som forlover iallefall.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #17 Skrevet 28. februar 2009 Jeg mener at det er forloverene sin jobb og hjelpe henne, jeg ville trukket meg tilbake i planleggingen med god samvittighet hvis jeg var deg. Du trenger ikke noe grunn, bare å svare nei hvis hun spør om noe det, hvis du ikke har lyst å gjøre det da.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #18 Skrevet 28. februar 2009 hi. også trodde jeg at jeg betydde like mye for de,som de gjør for meg..kanskje derfor jeg følte meg skuffa... er litt vondt når en får tilbakemelding om at en ikke betyr så mye,bare en hjelper til når de trenger det. og takk til deg NN 01.17
Gjest Skrevet 28. februar 2009 #19 Skrevet 28. februar 2009 Vet du, jeg skjønner deg kjempegodt. Vi mennesker er ikke alltid rasjonelle. Det er veldig "korrekt" og ikke bli skuffa og sur , men mange av oss ville nok kjent på de samme følelsene som du gjør nå, kjenne seg litt utnytta og skuffa for å ikke bety det samme for dem som de gjør for deg. Jeg syntes også du kan trekke deg litt unna brylluppsplanleggingen, nå er det forloverne sin tur til å stille opp. Du skal ikke trekke hjelpsomheten din utover de grensene som kjennes OK for deg, og føler du på at du blir utnyttet er det på tide og trekke deg litt unna.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #20 Skrevet 28. februar 2009 ikke lett å styr alltid nei. nå har jeg forsøkt å sove litt,men ikke lett når det renner varme tårer,uten kontroll,føler men så inderlig skuffa. Er rart med det, men hadde jeg blitt spurt,er sjangsen stor for at jeg hadde sagt nei, for det er mye ansvar å ta.men det er lissom bare det å bli spurt som hadde betydd så uendelig mye for meg. Jeg har nok tenkt for mye,og villet hjulpe mere enn de kunne tro. Jeg hadde et innlegg for en tid tilbake ang narkose hos tannlegen. dette hadde jeg tenkt å gi broren min,for det vet jeg hadde betydd uendelig mye for for han,før en så stor dag.Også for meg,å se han med nye fine tenner. men jeg føler ikke for å gjøre det nå. har tenkt litt,og har lyst til å skrive noen ord til de, for jeg klarer ikke si det face to face. så får se da,om jeg klarer å få det ned på pairet,alt jeg tenker på. Det er ingen andre jeg kan snakke med heller, har ikke så mange andre,fortrolige enn hun som skal gifte seg med min brror.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #21 Skrevet 28. februar 2009 I vår familie er det ikke vanlig å ha noen fra familien til forlover, gudforeldre el.l. Disse rollene er det naturlig at noen utenfra familen (venner) fyller. Tror det er mange som har det sånn, sikkert derfor hun ikke har tenkt på deg som forlover. Du er jo nær familie uansett, disse rollene fylles av nettverk utenfor familien. Kanskje hun ikke ville belaste deg med enda mer jobb i forhold til bryllupet, arrangere utdrikningslags osv.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #22 Skrevet 28. februar 2009 Jeg forstår deg overhodet ikke. Jeg synes faktisk du virker veldig sær og spesiell. Når var det det ble sedvane å oppnevne familie som hjelper til (hvilket jo ikke er noe særegent) til spesielle posisjoner i bryllup, dåp osv? Det virker jo helt på viddene å forvente at man skal være forlover fordi man har hjulpet til med planlegging av et event. At du er hennes kommende svigerinne betyr ikke at dere er nære, selv om dere ser hverandre ofte. Man velger da en forlover som står en nær. Rull ut av selvmedlidenheten din! Det er på ingen måte naturlig at en velger kommende svigerinner som forlover, uansett hvor mye de hjelper til.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #23 Skrevet 28. februar 2009 Jeg synes absolutt IKKE du skal si noe til dem om at du er skuffet! Det kan jo ødelegge mye av forholdet du har til dem.. Bit desse følelsene i deg, og si (med et smil) at nå bør de kanskje be sine forlovere om hjelp til planlegging fordi det blir for mye for deg.. Enkelte ting bør man holde for seg selv..
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #24 Skrevet 28. februar 2009 Jeg synes du er veldig sær. Ikke vanlig å ha kommende svigerinner som forlovere. De setter nok veldig pris på det du hjelper dem med selv om du ikke er forlover. Hadde ikke drømt om å bli skuffet en gang. Men det jeg reagerer mest på er at du ønsker å bli spurt, men hadde mest sannsynlig sagt nei. Hvor flaut/ydmykende er det ikke å spørre noen om de vil være forlover å så få nei.... Synes virkelig du er rar og synes virkelig du skal vise det innlegget til din bror om det kan hjelpe han. Man hevner da ikke det å ikke bli forlover.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #25 Skrevet 28. februar 2009 hadde hun bare valgt de som sto henne nær hadde jeg ikke sagt noe,men dette er vel bare en reaksjon på at jeg er blitt utnyttet hele tiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå