Gå til innhold

Er det innmari mange flaskemammer her eller`?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå har jeg ikke lest de andre innleggene her, men jeg er flaskemamma selv. Og jeg blir faktisk ganske lei meg når jeg leser slike innlegg. Samtidig blir jeg litt sint merker jeg (men mest lei meg).Det føles som om alle tror de som går over til flaske har gitt opp for lett. At "alle" sliter med ammingen, men at hvis man bare holder ut lenge nok, så skal det gå.

 

Nå er jeg imidlertid faktisk litt uenig i at amming er det beste. Skal min datter gå opp noe mer enn 40 gram i uka må hun få mme. Og jeg unner henne faktisk å vokse seg stor og sterk, og å ha en mamma som har det bra med seg selv.

 

Og vis meg gjerne den forskningsrapporten som undersøker mødre med samme jobb, utdanning, bakgrunn, alder og generell sosial status, og hvor ene halvparten ammer, mens den andre gir erstatning på flaske. Hvis du kan finne en slik forskningsrapport, hvor det kun er pupp eller flaske som er forskjellen, så skal jeg ta en titt! Og om den viser at de som får mm er så forbaska mye smartere, har mindre allergi osv, enn de som får erstatning først da kan jeg gå med på at mm er en slags mirakelkur.

 

Jeg sliter fremdeles enda med vonde tanker fordi jeg ikke ammer datteren min. Og jeg har prøvd! OG jeg trenger faktisk ingen andre, som i tillegg til min nagende samvittighet, skal strø salt i såret, og få meg til å tenke enda mer på om bare jeg hadde prøvd litt til, og litt til...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ikke lest alle svarinnleggene.

 

Jeg må si meg litt enig og mest uenig med deg. De fleste flaskemammaene her inne prøver å støtte dem som må gi opp ammingen, og det gjør de rett i. Det er ikke noen lett avgjørelse å ta, og mange har kanskje ikke noen rundt seg med flaskeerfaring som kan hjelpe dem. De fleste har gode grunner til å kutte ut ammingen - eller aldri prøve å amme.

 

Men jeg skal også ærlig innrømme at jeg har lest innlegg fra enkelte som har fått meg til å himle med øynene og inne i meg mene at de gir opp altfor lett, og at de nok kanskje ikke ønsket så sterkt å amme i utgangspunktet?

 

Jeg snakket med en venninne av meg om dette med amming og ammepress, hun har en sønn på samme alder som min, vi fullammer begge to. Vi var vel egentlig enige om at ammepresset er stort, MEN også at jordmødre og helsesøstre før fødsel legger altfor stor vekt på at amming er så utrolig vanskelig å få til. Det kan få mange til å tro at det å amme er en umenneskelig stor oppgave, og at de blir altfor stresset. Faktum er at for de fleste går det greit å amme, gjerne med litt startproblemer, men det er kun et mindretall som ikke får til å amme av ulike årsaker. Klart man ikke skal glemme disse, men jeg tror det blir feil å skremme førstegangsmødre altfor mye før fødselen med at amming er så vanskelig. Det er viktig å informere, men det har også noe med hvordan informasjonen blir vinklet...

Skrevet

synes ikke vi mødre som ikke ammer skal ha vonde tanker...jeg hadde det i begynnelsen..men så få jeg hvor fornøyd barnet mitt ble etter den fikk orentlig med mat, med mme.. så bedre det enn å slite med puppen og få en missfornøyd unge som skriker fordi det er sulten og den ikke får nok av mm.. en god mor veit hva som er best for barnet sitt,og gir det mat når det vil,så mye det vil!

Skrevet

Dette ble litt for firkantet synspunkt. Er så utrolig mange grunner til at man ikke får til ammingen, og er ikke alltid sykehuset er til så voldsomt hjelp skal jeg si deg.

 

Hilsen ei som ikke fikk melk

Skrevet

Jeg har mer på hjertet:

 

Når man skriver innlegg her inne, så kommer det ikke alltid fram hvor vanskelig man kanskje har det. Så lenge ikke du vet hvor mange tårer som har blitt felt, så skal man ikke dømme på bakgrunn av å lese innlegg. Kanskje virker det enkelt: "det ble for vanskelig og smertefullt å amme, så derfor gikk vi over til flaske". En slik setning sier ingenting om hvor lenge vedkommende har prøvd, hvilke problemer hun slet med, eller rett og slett ikke hvorfor hun har sluttet å amme!

 

Og denne reklamen du snakker om!! Tenk deg om all den reklamen som faktisk er om AMMING var om FLASKEMATING i stedet. Da tror jeg du skulle sett hvor sinnsykt mye det er om amming, og jeg er rett og slett lei av det. Det er kanskje en del som skriver om mme og flaskemating her inne, men det grunner i manglende informasjon og kunnskap fra helsepersonell både på sykehuset, helsestasjonen og legen.

 

Og hvor lett er det når man sitter med en bitteliten nyfødt som ikke engang veier 3 kg, som hyler og hyler, og suger og suger på puppen, og man selv sitter og gråter og føler seg helt fortapt: hvor lett er det da og ringe disse menneskene som eventuelt kan hjelpe til med ammingen? Det er ikke så lett..I tillegg er jo amming det mest naturlige i verden, så man føler seg ganske dustete når man ikke får det til!!

Skrevet

Jeg hadde egentlig tenkt å svare "dust", til innlegget ditt. Så barnslig er jeg. Men, så er jeg faktisk litt enig med deg og. Det ER mange som gir opp ammingen for fort. Men selvom de har nok melk og ikke blødende brystvorter så må da det være deres rett uansett uten å bli dømt av uvitende fremmede som deg.

Skrevet

Kjenner jeg blir litt ittitert her, vi er da for pokker meg ikke noen dårligere mødre fordi vi gir flaske, de aller fleste har nok prøvd som bare det før de måtte ty til flaske, de fleste ville nok slept alt det flaskestyret, er en del jobb det altså.

 

Jeg kan jo fortelle min historie, mine brystvorter forandret seg helt under svangerskapet, de gikk innover, ikke en knopp for å si det sånn, tenkte ikke noe på det før etter fødselen. Fikk da ei jente på 2,8 kg som var dysmatur. Vi prøvde og prøvde på sykehuset, med brystskjold og uten, hun greide ikke å ta noen av delene, fikk ikke tak, var på ammepoliklinikken og prøvde der, gikk greit den ene gangen, med brystskjold, fikk da beskjed om å bruke det av de på sykehuset. Så kommer vi hjem, fikk da beskjed av helsesøster at det måtte jeg ikke bruke, uhygenisk og det kan minke produksjonen. Ja, hva gjør man da tenkte jeg? Fikk såre og blødende brystvorter, som er vanlig da, greide ikke å legge henne til, jeg grein og hun grein, endte med at jeg pumpa meg i 7 uker, så hun har faktisk fått MORSMELK i 7 uker, fikk brystsopp som var et helvete, det blei borte når jeg slutta å pumpe meg. Grunnen til at jeg slutta å pumpe meg var fordi hun ikke la på seg av melka mi og var ikke fornøyd i det hele tatt, hva gjør man da? Fortsetter å gi mm eller, bare fordi det skal være best liksom, eller få en fornøyd og mett baby som legger på seg????? Trur nok det svaret er ganske enkelt.

 

Uansett, det er opp til hver enkelt om hva man vil gjøre, ingen som har noe med det. Som Hepa85 sier, så føler man seg veldig dustete når man ikke får til å amme, det er jo så naturlig jo....ikke for alle faktisk.

 

Så før du dømmer noen så må man nesten høre historien til den enkelte, man skal vel sleppe å forsvare seg vel???

 

Oj, dette ble litt langt, men man må få sagt det man føler, og jeg respektere andre sine meninger og, men må da få komme med mine:)

Skrevet

Blir så provosert av slike innlegg. Du vet ingenting om meg og min sønn, og hvorfor jeg er flaskemamma. Det er lett for deg å si at "det virker som om så mange gir opp for fort", du vet nada om hvordan andre egentlig har det. Så er du en heltinne som strevde deg til ammingen, men hadde du blodprosent på 6 etter fødsel? Hadde du hull i og blødde du utav dine betente grønne og svarte brystvorter mens du hadde en liten kraftplugg på over 4kg som sugde enormt hardt samtidig? Jeg slutta å amme etter ei uke jeg, og pumpa meg i uke 2. Da forsvant melka.

Dårlig samvittighet? Niks..Provosert på alle flaskemødres vegne? Jepp..

 

Tenk deg om før du på din høye hest angriper andre.

Skrevet

jeg må si at jeg er veldig for å amme. ammet eldste til hun var 15 mnd og kommer til å amme mini like lenge om han vil ha. men jeg anbefaler gjerne folk rundt meg å gi flaske jeg. jeg tror det er viktigere å ha en mamma som slapper av og kan nyte tiden med babyen sin, i stede for en superstresset mor som ikke vet om barnet får nok mat osv.

 

men jeg syns man bør prøve å amme og går det ikke så går det ikke. som en venninne av meg sa at hun gidder ikke amme neste baby. ikek fordi hun ikke har hatt melk til dem to andre. men fordi hun ikke gidder...det syns jeg er slapt...

Skrevet

Ehm? Jeg skjønner ikke helt hvordan dere kan si at folk gir opp FOR lett? Eller himle med øynene over grunner mødre har for å slutte å amme? Eller dømme mødre som ikke egentlig ønsker å amme?

 

Det er et fokus i dagens samfunn på amming,som jeg mener er helt ute av proporsjoner. Jeg skulle ønske det var like stor fokus på oppdragelse av barn.

 

Jeg kjenner det ikke kile en eneste plass om jeg hører om en mor som ikke har lyst til å amme. Uansett årsak. Er det fordi hun syns det er ekkelt og unaturlig, så tenker jeg kanskje "så rart at hun syns det", men hun er da i sin fulle rett til å føle det sånn?

 

Jeg rynker imidlertid på nesen når jeg ser høygravide damer som røyker, men det er visstnok myyye mer politisk ukorrekt å si.

 

Vet ikke om det har noe å si for deg som leser dette, men jeg ammer.

Skrevet

Bra skrevet LilleElla:)

Skrevet

Jeg har skumlest de fleste innleggene i tråden. Heia Frøken Freken, jeg har "fulgt" deg i flere tråder og må si jeg er enig i at det er så mange andre aspekter ved det å oppdra barn enn selveste ammingen.

 

Jeg kjenner selv unger som har særdeles dårlig kosthold hjemme når de er skoleunger, til tross for at de ble ammet som babyer. Jeg har sett mødre som driver slankehysteri og påfører sine barn særdeles usunne matvaner i oppveksten. Hvorfor skrikes det da så til de grader høyt om amming?

 

Jeg setter mine barn over høyere enn alt i hele verden. Her ammes det ikke, har aldri blitt gjort på noen av dem. Det er min sak hvorfor jeg har valgt å ikke gjøre det, og i manges øyne her inne, så har jeg garantert ikke prøvd "hardt nok".

 

Men - jeg har allverdens tid til å kose med babyen (unntatt når jeg må koke flaskene, da ;o), leke med halvannetåringen, gi oppmerksomhet til skolebarnet som må følges opp på fotballtrening og trenger hjelp til leksene, lage sunn og god middag hver dag til de som kommer hjem fra jobb og barnehage.

 

Morskjærlighet er viktigere enn morsmelk! Og hvis noen ønsker å bestride det - god tur!

Skrevet

Jeg elsker å være flaskemamma! Alt blir rutine. Bruker mindre enn 10 min daglig på å ordne flasker og lage mat. Også kan pappa få ta del i mating av barnet sitt... Smilet som brer seg på pappas ansikt når han får matet lille gutten sin, gjør det nesten, nei forresten, helt verdt det!

 

Blod, lite melk, ubrukelige brystvorter eller allskens andre forkalringer er egentlig likegyldig. Man gjør det som passer en selv og den lille familien sin best. Og for noen av oss betyr det flaske.

 

Hilsen ei som ved neste korsvei håper på å amme, men som skal love seg selv å ikke la den gangende dårlige samvittigheten ødelegge nytelsen av de første ukene om det ikke skulle gå. Det har vi prøvd, og det var ikke så moro.

Skrevet

Jeg igjen her... Jeg beklager ovenfor alle de som ble såret av innlegget mitt. Var vel i det fandenivoldske humøret tidligere idag, litt mildere nå. Men det er sant at jeg vet at noen slutter å amme når babyen er 3 mnd. Ikke fordi de har problemer, lite melk osv., men fordi barna sover lengre med mme og "hvem som helst" kan gi flaska. Det synes jeg er sløvt gjort, heng meg, men jeg synes det! Vet også om noen som bestemmer seg for å ikke amme før fødselen av samme grunn. Var vel det jeg mente med innlegget.

 

Men å trekke inn skilsmissebarn, mødre på slankekur, usunne foreldre osv. i denne diskusjonen synes jeg er drøyt... Det finnes jo selvfølgelig 1000 ting her i verden som er verre enn at man ikke ammer, men det var heller ikke det jeg snakket om.

 

Har heller aldri sagt at morskjærlighet ikke er viktigere enn morsmelk, selvfølgelig er det det.

 

Kanskje jeg bare er sjalu over at barnet mitt nekter å ta flaske som gjør at jeg må være innen rimelig rekkevidde til enhver tid? :)

 

 

Skrevet

Vel vi får bare være uenige - har lest rimelig mange innlegg på dib der det stilles spørsmålstegn ved mødre som ikke ammer - om de har prøvd nok - om de er late - men ALDRI lest innlegg der en kritiserer andre forhold ved foreldres omsorg og oppdragerstil. Og jeg har heller aldri sett et innlegg der noen bekjenner sin dårlige samvittighet over å levere i barnehage (gruer seg for egen del, men ikke samvittighetskvaler) - flytte et annet sted i landet enn der barnefar bor - eller lignende.

 

Ammehjelpen, Gro Nylander og gjengen har gjort et viktig arbeid - og med de beste intensjoner. De har i stor grad lyktes med det de ønsket - at flest mulig skal amme. Dette opplever jeg at jeg selv, datteren min og andre i vår situasjon betaler prisen for - ved å få dårlig informasjon om mme/ flaskemating - oppleve at vi ikke gjør det beste for barna våre og bære på skam og skyld fordi vi ikke får det til.

Skrevet

Jeg er også storfornøyd med å være flaskemamma.

Det er forferdelig lite info til oss som av en eller annen grunn ikke kan/vil amme og jeg kom over denne siden på nettet.

 

http://www.flaskeposten.org/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1

 

Vi ønsker vel det samme for barnet vårt uansett amming eller flasking, og det er vel å se barnet vokse seg stor og sterk, og at trivselen er god til alle i familien!!

 

Skrevet

Vet du hva HI, jeg tror det er veldig mange MAMMAER her inne!! Hvorfor dele oss opp i to ulike grupper og liksom likestille ammende mødre som bedre mammaer enn flaskemødre!

 

At barna får mat (enten det er fra flaske eller pupp) er vel tross alt det viktigste,eller????

Skrevet

veldig enig.

 

jeg blir lei meg av slike innlegg. nå er jeg er stolk mamma som gir flaske, men jeg hadde det helt forferdelig når jeg skjønte at jeg ikke hadde melk til lillegutt...

en kan ikke si at hvis en prøver lenge nok, så får en det til. det er nok litt mer komplisert enn det.

og hvis en prøver og prøver og prøver blir en sliten psykisk ikke minst, og jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg hadde fått problemer med dette hadde jeg fortsatt.. det er litt sterkt og si, men jeg slet veldig med dette når alle hadde proppet meg full med at amming er så viktig og bla bla bla... følte meg helt elendig. Hvilken mor var jeg da?

Jeg ble så lettet når samboeren min mente jeg burde slutte med ammingen! Og det var helt riktig!

Har en ikke melk, så har en ikke melk. Og det er ikke riktig at mødre skal føle seg forferdelig med et lite nyfødt barn. det påvirker jo også den lille. Det må da være bedre å ha en mor som er der for den lille, og ikke bruker all energien på amming og dårlig samvittighet.

 

Et slikt innlegg som dette startet er så utrolig unødvendig. Kos deg med ammingen, men ikke hakk ned på de som gir flaske av en eller annen grunn.. det er ikke din sak!

 

Om det er mange flaskemammaer her vet jeg ikke, men dette er et veldig bra forum for å få informasjon og dele erfaringer sammen med andre som er i samme båt som en selv...

Skrevet

Har faktisk lest alle innleggene her.. Og ville bare si at jeg tror jeg forstår hva trådstarter mener. Jeg har lest nok her inne til å forstå at de fleste flaskemammaer har ofret blod,svette og tårer for å forsøke å få til ammingen,og jeg går i barselgruppe med noen av dem. Men noen ganger har jeg møtt,hørt eller lest om mødre som har sluttet å amme av "dårlige grunner":

- greit å raskt kunne ha barnevakt, så jeg kan gå på byen igjen..

- min venninnes baby som fikk erstatning sov mye bedre på natta, så derfor gir jeg også erstatning.

- sluttet å amme 3 dagen for jeg hadde jo ikke melk.. (da har de færreste fått skikkelig melk ennå. Tyder på litt lite kunnskap)

 

Men dette er helt sikkert et svært, svært lite mindretall flaskemødre,og slett ikke dere som har svart på dette innlegget, eller bruker tiden deres her inne.

 

Hilsen en som var så utrolig heldig å ammingen til med en gang og som har Gro Nylander som mentor...

Skrevet

Jeg tror det er mange som har ammet her inne (meg selv inkludert), men det er nok mange som må gå over til flasske etterhvert.

 

Jeg hadde kjempe trøbbel med amming i starten, det hjalp sikkert ikke at prinsen min var litt prematur, og slet med gulsot, så vi hadde vanskelig for å komme i gang. Og når vi vel var i gang sugde han feil, jeg fikk sikkelig vondt! Men jeg ga meg ikke!!! Jeg sto opp hver 3. time om natten, det var amming hver 3. time hele døgnet de første mnd. Det var et slit, men jeg ga meg ikke!!

Så på helsestasjonen ble de bekymret for vektoppgangen, han la ikke på seg så mye som de øsnket, dermed måtte vi begynne med tilskudd på flaske, noe jeg ikke var så glad for, jeg var redd han da ville nekte å ta brystet. Men det viktigste er jo å få i ungen næring. Men jeg ga ikke på ammingen! Jeg prøvde til og med å kutte ut flasken etter en stund, men da sto vekten stille igjen, så jeg måtte bare innse at flasken var kommet for å bli, men jeg fortsatte å amme!

 

Så i en alder av 5 mnd. innførte lilleprinsen amme nekt. Han nektet å ta puppen, han kunne hyle av sult, ammes ville han ikke. Jeg prøvde å lure han til kveldsamming før han skulle sove for litt kos, men det kunne jeg bare glemme. Den lille prinsen min dyttet nærmest bort puppen. Så da måtte jeg bare innse at nå var det bare flaske som gjaldt. Jeg gjorde et par forsøk til, men ungen ville IKKE ammes. Da sa min mor, ikke tving babyen, det skaper bare stress for dere begge, (og min mor har ammet 5 barn!), det er bedre å kose seg med flasken enn å tvangs amme.

Så jeg er glad for den morsmelken lille prinsen fikk i seg. Men godtar ingen krisestemmning fordi han nå er flaske barn.

Skrevet

Enig med deg, Tonen! :)

 

Tror også at disse "dårlige grunnene" gjelder et fåtall av mødrene som gir flaske - men det er likevel trist når man leser om disse få det gjelder. Sånn sett forstår jeg at HI reagerer. Og jeg synes det er viktig at det må være lov til å oppmuntre fortvilte nybakte mødre til å stå på for å få til ammingen, til tross for problemer i starten. Kanskje handler det bare om å holde ut ei stund, og så vil ting gå veldig greit etterpå.

 

Når det er sagt: Disse få som oppgir "dårlige grunner" til at de velger å ikke amme; Hvordan skal jeg kunne vite hva som egentlig er grunnen til at noen velger å gi flaske helt fra starten? Kanskje oppgir de grunner som de du ramser opp ovenfor som vikarierende argumenter, fordi de ikke ønsker å fortelle om de egentlige årsakene til at de ikke vil/kan gi bryst? Og har jeg noe med hvordan andre mødre gir babyen sin mat? Overhodet ikke. Det er en privatsak.

 

Jeg synes det er veldig synd at dette med amming kontra mme blir gjort til en så stor sak her inne på DiB. Ikke bare i denne tråden, men stadig vekk. Det er nesten så man får inntrykk av at mødre blir delt inn i to grupper: ammende mødre og flaskemødre. Det synes jeg er trist og frustrerende. Mating av babyen (på den ene eller den andre måten) er selvfølgelig en viktig del av det å være mor (behovet for næring må jo tilfredsstilles for at utvikling skal kunne skje, jfr. Maslow) - men det å være mor innebærer så mye, mye mer enn det! Og alt det andre har man jo til felles - helt uavhengig av hvordan man sørger for at babyen sin får næring. Det viktigste er at babyen får mat (enten det er mm eller mme!), omsorg og kjærlighet - det er vi vel alle enige om! :)

 

Hilsen ei som er veldig glad for å kunne fullamme (og ikke betviler morsmelkens egenskaper) - men mener andre deler av det å være mamma er uendelig mye viktigere.

Skrevet

Hei itsrejk - syns du skriver mye fornuftig her. Vet også at en del som er blitt utsatt for seksuelle overgrep syns amming er problematisk, og også mødre med spiseforstyrrelser. (Ikke alle, men noen!) I tillegg er det faktisk slik at det fins preparater som man fint kan ta under graviditeten, men som kan ha som bivirkning at barna ikke vil ta puppen etterpå. (Antidepressiva). Kjenner en som har opplevd sistnevnte.

 

 

Skrevet

Var slike ting som dette jeg tenkte på, ja. Noen må jo også ta medikamenter (som mor virkelig trenger) som gjør at man ikke _kan_ amme, fordi det er ugunstig for barnet å få i seg disse medikamentene. Andre igjen har kanskje så innadvendte brystvorter at barnet ikke får tak, selv med ammeskjold. Grunnene kan være så ulike - og ingen kan forlange at man utleverer seg selv - kun fordi andre mener de har rett til å vite hvorfor man ikke ammer.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...