Gå til innhold

Hadde dere akseptert at mannen hadde dratt på fest og


Anbefalte innlegg

Skrevet

"Den som sa det først, er det selv."

 

Det er ingen av dere som er særlig mye voksnere enn den andre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du i det hele tatt giddet å lest trådene,Mekkemikkel?!

Skrevet

Jepp. Det er meg helt åpenbart at HI er sliten, og voksne mennesker bør forstå at noen som er utslitte, også er nærtagende og lette på avtrekkeren. Dersom man selv mener at man kan bedre, bør man også oppføre seg deretter.

Skrevet

Så er man sliten skal enhver "oppførsel" godtaes? Ok

 

Skrevet

kjære hi. Lest igjennom tråden her og med fare for å irritere deg må jeg si at det jeg mest reagerer på her er dine svar. Du virker som en person som tåler veldig lite og som har piggene ute på fulltid, og som i tilegg har et stort behov for å hovere med ting du kan og gjør. Jeg må innrømme at jeg også "stusser" litt på at du skal være barnevernspedagog. Jeg er selv barnevernspedagog og jeg vet man kan jobbe innen mye forskjellig med denne utdannelsen. Skal man passe som barnevernspedagog mener jeg man bør ha visse personlige egenskaper som jeg synes du viser at du mangler i din måte å svare andre mennesker på. Å være tolmodig, ydmyk , høflig og vise empati mener jeg er egenskaper en bør inneha for å jobbe som barnevernspedagog. Måten du tiltaler og angriper andre på pga et så lite innspill er for meg lite forenelig med å være barnevernspedagog. Nå vet ikke jeg hva du jobber med selv om du er barnevernspedagog, hvis du nå er det. Men i min jobb møter jeg på mange personer og saker som kan være sterkt provoserende og i slike situasjoner ville en ikke kommet langt dersom en ikke klarer å styre temperamentet sitt.

 

 

Skrevet

Men jeg klarte det ikke jeg heller, da :-) Jeg hadde elsket denne mannen siden jeg var tjue og aldri møtt noen som var som ham. Vi klikke på et annet plan enn jeg noen gang hadde opplevd med noen annen. Jeg orket ikke gå fra ham heller. Jeg kunne aldri tenkt meg et singelliv igjen, men på en annen sider orket jeg ikke å gå helt oppi ham og hans problemer hver bidige dag hller.

 

Derfor endte det med den middelmådige løsningen som tillot ham å leve det livet han ville leve (eller som han innbilte seg at han ville leve så lenge han fikk i pose og sekk). Jeg var derimot lykkeligere på denne måten fordi jeg fikk så mye mer energi til å gjøre alle de tingene jeg egentlig hadde lyst til å gjøre. Som å være en glad og fornøyd mor, en bedre kjæreste når det virkelig trengtes (bedre sex-liv også ;-)) og på toppen av det hele kunne jeg gjøre ting bare for min egen del uten å ha dårlig samvittighet for det.

 

Mannen min savnet oss konstant mens han satt i sin lille hybel. Men løsningen av problemene hans og det at han i det hele tatt hadde et problem, satt langt inne. Han kom omsider til det stadiet hvor han kunne innrømme det, og da tok det ikke så veldig lang tid før han klarte å komme med en slags handlingsplan også. Noe jeg selvfølgelig hjalp ham med.

 

Du har en tøff tid foran deg, men det er til alles beste om du klarer å ha litt bein i nesa akkurat nå. Husk at det er ingen som klarer å respektere noen som ikke står opp og slåss for seg selv og sine barn, samme hvor mye de måtte elske vedkommende. Jeg er sikker på at inners inne ønsker mannen din at du skal ta opp denne kampen, uansett hvor mye hånsord du måtte høre for at du gjør det.

Skrevet

Ja/nei. Poenget er at dersom man skal være snille mot de som lider.

Skrevet

Men da får du ha lykke til med den verdenen du lever i :-D

Skrevet

Saklig.

Men takk og det samme til deg

Skrevet

HI her...

 

Ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ofte har piggene ute. Dette av grunner jeg ikke vil gå innpå her. Det er en annen historie, som tilhører min barndom.

 

Når det gjelder utdannelsen min har jeg spesialisert meg i barnepsykologi. Noe som også gjorde meg provosert da mitt barn ble nevnt.

 

At jeg var usaklig kommer nok av at jeg oppfattet dette svaret som usaklig. Trygdesnyltende alenemor er et begrep som går igjen her inne, med en god del humor bak. Hvis jeg har krenket noen andre trygdesnyltende alenemørdre, beklager jeg det. Har selv vært "trygdesnyltende alenemor" en periode i mitt liv.

 

Jeg ble enkelt og greit provosert over at anonym nevnte at jeg hadde et problem etter at jeg la ut et innlegg om min bekymring ang min mann. Jeg har lov til å bli provosert når det gjelder min familie og jeg allerede sliter med min manns depressjon og angst. Kanskje dere skal oppleve det selv før dere forteller meg om hvilken personlighet jeg har og ikke, samt måten jeg velger å ordlegge meg, når jeg da altså ble mildt sagt forbannet.

 

Ellers vil jeg takke dere som er voksen og reflekterte i deres svar. Jeg har heldigvis fått svar fra mennesker her inne som virkelig bestitter egeneskaper dere påstår at jeg ikke har, men som jeg selv ser at flere av dere mangler selv.

 

Her setter jeg strek. Var ikke ute etter noen krangel. Har fått flotte svar, fra flotte og oppegående kvinner med livserfaring! Det er alt jeg trenger.

 

God natt :)

Skrevet

Uansett så ønsker jeg deg lykke til.

Skrevet

Jeg forstår deg kjempe godt,

du skulle ha tatt fra han pillene for han trenger ikke alle de brettene med ut å det er fort gjort å ta mer enn det man skal når det er mye alkohol i bilde. gir han bort noen piller eller selger dem, synes det bare er så rart at han trenger å ha dem med ut.

 

han jeg er sammen har angst på grunn av mange grunner, men noe er fra hans fortid som utagerende når det gjelder dop osv oxo har han adhd heldigvis ikke så kraftig, men han har det.

 

Har levd med en som har angts i 6år å barnet våres har ikke lat seg på virke av det på no måte,han tar seg noen sek for å leke med henne eller så legger hun seg ved siden av han å ser på tv så han prøver, men det er ikke alltid han orker for han kan være dårlig en del ganger uansett tar han seg tid til å leke/kose med henne. alle er forskjellig å man vil bare ha andres meninger, men det er ikke no vits å virke så negativ på svare deres om dere ikke helt vet hva dere snakker om eller skjønner hvordan hun har det, jeg skjønner AKKURAT hvordan hun har det!!!

 

han har sluttet med div medisiner siden han vil ikke bli no pille trille.han kan noen ganger ta seg noen øl foooor mye å det liker jeg ikke, men han er så sliten og dårlig noen ganger så han sier han gjør det for å føle seg i bedre form.

 

samboeren min sliter med angst, han gikk på antideprisive piller, men dem sluttet han med for dem gjore han bare dårlige å jeg merket STOOOOR forskjell på han når han sluttet med dem,for å si det sånn han ble litt bedre.

 

Skrevet

jeg kan ha dager der jeg er så sliten, men måååå finne krefter til å holde på hverdagen siden mannen min kan ha dager der han ikke orker en dritt å de dagene føler jeg meg helt ferdig når alt i huset har blitt gjort å barnet sover. herregud så deilig det er å bare sette seg når dagen er over.

Skrevet

Ja, tenk hvordan det er å ha den sånn hver dag og på toppen av det hele ha en mann som krever mer enn ti unger.

Skrevet

Unnskyld meg her men jeg håper virkelig ikke at du tar alle over en kam!

 

Jeg er selv alanemor og føler det du skrev ovenfor er respektløst!

Du vet vel ikke grunnen til at en person er alenemor, hva om man ikke hadde noe valg?

Jeg får stønader midlertidig og skal begynne på skole igjen for å gjøre ferdig utdannelsen min, skal bli grafisk designer, fotograf eller kunst lærer.

 

 

Skrevet

Å si at du er en god mor bare fordi du er b.vernspedagog er jo helt latterlig....De fleste som er utdannet innen f.eks psykologi, helse osv er de som ikke klare å hjelpe sin egen familie engang. De ser ikke det fordi det er for nært dem. Jeg vet om altfor mange barnevernspedagoger som ALDRI skulle hatt barn.... De tror de er så flinke og ditten og datten, men istedet er det de stakkars barna som får gjennomgå.

 

Du er voksen og har et barn å ta vare på... På tide å gjøre noe selv. Om mannen din ikke får tilstrekkelig med hjelp slik at han kan bli frisk og fungere som ektemann/pappa, må du se til at ihvertfall ikke du og datteren din lider på grunn av han. Det vil si at du må gå fra han om det trengs.

Skrevet

1. At man er barnevrnspedagog, matematiker, psykolog eller hva som helst annet, er på ingen måte et bevis på at man ikke har andre problemer.

 

2. Du kalte mannen din en jævla junkie. Det er jo saklig og konstruktivt. Lærte du å tiltale andre mennesker på den måten under utdanningen din?

 

3. Du forfekter et menneskesyn som er helt på trynet for en barnevernspedagog. Jævla junkie og stigmatiserende uttallelser om alenemødre generelt er så barnslig og fordomsfullt fra en barnevernspedagog at jeg må spy.

 

4. Med innleggene dine i denne tråden beviser du at du er en skam for en hel yrkesgruppe. Bra jobbet!

Skrevet

TIL HI!!

 

Herregud for ei barnslig, egoistisk, mobbende og løgnende person du er.

 

Noe pedagog er du iallfall ikke. Hvis du ikke er klar over hvilken trygghet det gir for en person har angst og deprisjonsproblemer så er det du som egentlig har et problem. Haha, kalle han for junkie med resept belagte medisiner og du sier selv han har diagnoser. Virker som du er sjalu og kunne tenke deg disse medisinene selv. I mitt yrke opplever man at samboere av andre med medisiner blir selv avhengige. Dette gjelder som oftest revotril, sobril og alopam.

 

Men syns du skal støtte mannen din jeg, hvis han og som de aller fleste føler seg trygg når han medbringer medisiner.

Skrevet

"Jeg tror dere begge har problemer."

 

 

Dette skrev jeg ,ikke mer og ikke mindere.

Står ingen her om barnet deres.

 

Tror du må gå litt i deg selv om du kanskje selv føler det går ut over barnet deres siden du tydelig legger mer i det jeg skrev enn det jeg selv gjorde.

Skrevet

"Hvis jeg har krenket noen andre trygdesnyltende alenemørdre, beklager jeg det. Har selv vært "trygdesnyltende alenemor" en periode i mitt liv."

 

Man er ikke snylter bare fordi man får stønader fra trygdekontoret en periode!!

Jeg får stønader midlertidig pga jeg går hjemme med lille jenta mi, begynner på skole til høsten og er takknemlig for at vi alenemødre får hjelp.

 

Herregud HI, du burde se inn i deg selv, slutt å være sånn med piggene ute og angripe folk på den måten!

 

 

Skrevet

Du sier du er sliten. Lei og trøtt av å være den som "bærer alt". Hva med samlivsterapi? Det kan faktisk være til hjelp for dere begge.

 

Dersom din kjære er på vei mot rusproblemer igjen, kan ikke du være den som skal "redde" han fra det. Han bør da oppsøke profesjonell hjelp.

 

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...