Hadde dere akseptert at mannen hadde dratt på fest og

[Anonym bruker]

Tatt med seg piller? Vil dere si at min mann har et problem når han skal ha med seg sine beroligende og angstdempende piller ut på fest og når jeg da gjemmer dem, klikker og sier han har lyst til å rive meg i stykker, for så å true med å endevende huset?

 

Han har en tidl. rusfortid. Men har greid seg helt fint. Jeg sa til ham idag at han var en "jævla junkie"... Men han lo av meg og sa at han fikk da vel ha med seg pillene sine og ta dem når han ville. Deretter sa han at jeg var en dårlig mamma fordi jeg "skryter" på meg at jeg gjør "alt" for gutten vår og med gutten vår. Men ifølge ham så hender det ofte at jeg står opp og legger meg på sofaen i helgene. Ja, godt mulig men så er nå gutten stor nok til å greie seg et par timer selv da. Det er ikke noe jeg gjør hver dag OG jeg bruker ikke noen rusmidler heller.

[Anonym bruker]

Jeg tror dere begge har problemer.

[Anonym bruker]

Du milde himmel, anonym, så utrolig useriøst!

 

Hvordan har jeg problemer? Jeg bruker ikke rusmidler, jeg er en dedikert og god mor, jeg jobber fra 07-17.00 hver eneste dag. I tillegg er jeg den eneste som tar meg av aktiviseringen av gutten vår på 5. Jeg tar ham med på ski og alt annet. Og da har JEG problemer?

[Anonym bruker]

Nei, det finnes jo ingen andre problemer i verden enn de som er relatert til rus.

[Anonym bruker]

Han føler seg kanskje "tryggere" når han har de med seg. Hva heter de?

 

[Anonym bruker]

Såklart gjør det det, anonym. Du får utdype da vetdu, hva et er du ser i det jeg skriver som gjør at du mener jeg har problemer på andre plan. Ikke for å krenke andre her inne, men du er vel en trygdesnyltende alenemor uten utdannelse tenker jeg... Jeg har i tillegg høy utdannelse da, så dette skal blir morsomt.

 

Venter spent på svar!

 

HI

[Anonym bruker]

Å herregud,skjerpings damer!

Det som er morsomt er at folk med såkalt "høy utdannelse" oppfører seg på denne måten

[Anonym bruker]

Så nå skal dere henge ut meg? Var jo anonym som begynte her. Jeg forsøkte bare å presisere at JEG har ikke problemer. Jeg har en "høy" utdannelse. Ikke HØY men bra nok! Jeg jobber hver dag og tjener til livets opphold, samt at jeg tar meg av min elskede sønn nesten helt alene pga farens angst og depressjoner. Jeg er på skiturer, sykkelturer, skøyter, lekeland, svømmehallen, leser eventyr. bygger snøhule, hule av stoler og laken i stua, baker boller, baker kake, maler og tegner, danser og synger.. Kjører buss med ham til barnehagen den lange veien det er, fordi pappa ikke gidder å stå opp å kjøre.... JEG.. Helt alene...med min sønn, Så da har JEG problemer? Har jeg problemer fordi jeg slapper av et par timer ekstra mens han ser tv nå og da i helgene? Er ikke akkurat sånn at han ikke får frokost og stell!!!

 

Jeg sier det, fordi det er det eneste i mitt innlegg som den anonyme hetseren kunne dra noe utav.

 

Nei vetdu, synes det var ganske frekt og provoserende, men så var vel det også intensjonen kan jeg tenke meg...

[Anonym bruker]

Jeg mener dere begge har problemer. Han har heklt klart et rusproblem, angstproblem og et aggresjonsproblem.

 

Du er jok medavhengig på et nivå du ikke skjønner enda.

Men en dag.,.....

 

Håper dere får hjelp før dere påvirker ungene deres.

For det gjør dere begge to om du liker det eller ikke.

[Anonym bruker]

Dersom mannen din har et angstproblem har du tydeligvis liten forståelse for dette. Mange med angst trenger bare å _ha_ pillene, ikke nødvendigvis ta dem. Det at du gjemmer medisinen hans enten han tar den eller ikke er ikke særlig snilt gjort...

 

[Anonym bruker]

Det jeg prøvde å komme innpå i stad.Men fikk aldri noe svar ift hvilke tbl han bruker

[Anonym bruker]

Og angst og deprisjoner er vanskelig.MEGET vanskelig.Det er viktig at man har partneren sin til å støtte opp.Ikke en som gjemmer unna pillene han kanskje er avhengig av for å kunne fungere (Ikke som et rusmiddel)

[Anonym bruker]

Medavhengig? Jeg drikker ikke engang jeg.

 

Og til din informasjon. Jeg er barnevernspedagog!! hehe

 

Dette dreide seg om min BEKYMRING for ham. Ikke for meg selv eller barnet. Nå må du seriøst ta støvlene på deg riktig, ikke vreng på realiteten. En realitet du faktisk ikke vet noe om engang!

[Anonym bruker]

En medavhengig er en som er pårørende til noen som har et rusmisbruk. For de som er medavhengige utspiller det seg gjerne et eget symptommønster parallelt med den som er rusavhengig. Dette burde du da vite som barnevernspedagog.

[Anonym bruker]

Hei!!

 

nesten litt som å høre om min samboer kjære deg du er ikke alene for min samboer sliter oxo med angst(sosial)

 

å her i hjemmet er det jeg som gjør det meste i huset og med datteren våres.

 

å noen ganger blir jeg heeeelt oppgitt, men jeg elsker han.

jeg mener at han kan noen ganger prøve å hjelpe til i hjemmet å sånn bleie skift er det jeg som gjør som regel veldig sjeldent at han vil, seff må han gjøre det når jeg ikke har henne med meg ut.

 

han har en dårlig vane av å sitte å se på tv,pcen eller bare ligger på sofaen å orker ingenting.

[Anonym bruker]

Men, HI, du kan da ikke forvente at noen skal forstå seg på situasjonen din i det fulle og det hele ut i fra hovedinnlegget ditt. Det du skriver, er jo helt enkelt at mannen skulle på fest, og så tok han med seg noen "piller" og at du kalte ham en "jævla junkie" av den grunn. Du sier jo ikke en gang hva slags piller det var.

 

Du kan jo ikke forvente at andre skal forstå at det dreier seg om et rusproblem av den grunn. Det du beskriver her, er det mange som gjør uten at de dermed automatisk har et rusproblem, selv om de tidligere har hatt et såkalt rusproblem (hva nå enn det er pr definisjon).

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver HI har du blandt annet problemer med språkbruken din, empatien, hissigheten, medlatende ovenfor andre osv osv.

 

Det er flere anonyme som har svart deg og jeg første anonym er ikke trygdesnylter,alenemor, uten utdannelse eller noe annet du måtte vri ut av deg.

 

Ut fra oppførselen din her vil jeg si du ikke burde være barnevernspedagog.

[Anonym bruker]

Ja jeg vet det- Han har angst og depressjoner pga rusfortid. Så jeg gjemmer medisinene hans fordi han har begynt å mikse dem med alkohol de ganger han skal ut. Det liker jeg ikke. Er jo bekymret for ham!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Javel. Har ikke stort annet å si til deg enn dette: Det er et kjent fenomen at mennesker som er usikre på seg selv, hakker på andre.

Jeg har aldri hatt noen problemer med min språkbruk. Det du ramser opp her, står ikke til min personlighet i det hele tatt. Men jeg kan vel ikke forvente stort annet enn slik drittslenging når jeg skriver inn her.

 

Ellers, jeg forstår dette med at folk ikke kan forstå hele min situasjon utifra innlegget mitt. Men det var langt ifra det jeg reagerte på. Jeg reagerte på måten anonym dro meg inn i det hele. Såklart er jeg berørt. Enten han har et rusproblem eller ikke! Men hun bør jo være svært forsiktig med å uttale seg om hvordan jeg er som person og mor. Hvordan barnet vårt har det osv.... Er du ikke enig? Det synes jeg går over stokk og stein! Det var ikke det som var hensikten med mitt innlegg! Ønsker jeg å få høre hvilken mor jeg er, skriver jeg et innlegg om hva jeg og gutten min bedriver dagene med, ikke hvor bekymret jeg er for min samboer. JA jeg kalte ham en junkie. Fordi jeg ble sint. Er det ingen her inne som blir sint?

 

Har fått nok av å gjøre alt for ham. Gå på tå, og alltid passe på at han ikke blir stresset eller overbelastet på noe vis. Jeg er da vel bare et menneske. Synes dette ble dratt langt fra det virkelige emnet.

 

Og hvorvidt du mener jeg burde være en barnevernspedagog eller ikke, kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Folk kan utgi seg for mye her inne, og skrive slik man vil. Jeg sitter ikke og kaller folk junkier i arbeidstiden. Og til din info har jeg masse empati. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg gått ifra min stakkars samboer for lengst, for å fått et bedre liv. Ei heller hadde jeg pleid min syke mor og vært hobbypsykolog for min psykisk syke far.

 

God jul.

[Anonym bruker]

Det er for de aller fleste ikke et problem å gjøre det. Dvs man har ikke automatisk et rusproblem. I følge hovedinnlegget ditt, har han slitt med et rusproblem tidligere. Du sier lite om hva du legger i dette. De fleste som bruker et eller annet rusmiddel (det være seg alkohol eller annet), vil før eller senere oppleve å gjøre en eller flere feil. De fleste lærer av disse feilene og vokter seg vel for å gjøre dem på nytt. En annen mulighet for tolkning av det du skrev, kan være at han har slitt med rusavhengighet. Dette er hakket mer alvorlig, selvfølgelig.

 

Hvis du leser litt om det å være medavhengig, så er det å være veldig opptatt av å kontrollere omgivelsene et klassisk symptom (og det er sikkert ikke grunnløst).

 

Uansett så er det sikkert en slitsom opplevelse for deg, og du har min sympati.

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden har du funnet på så mye jeg mener ut fra at jeg skrev at dere begge har problemer?

 

 

Så det var heller du som startet med drittslenging.

 

Du får prøve å ha ett fint liv ut fra det du har valg.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg kjenner så godt igjen det du beskriver. Det å måtte gå på tå og alltid passe på at partneren ikke lider noen last, mens en for lengst har trødd ut over randen for selvutslettelse og samtidig må ta på seg ansvaret og arbeidet for to og enda litt flere.

 

Jeg orket det ikke i lengden. Jeg endte med å si at "du er en voksen mann, og du får leve livet ditt som du selv vil. Det er for dumt at jeg skal gå å kjefte på et voksent menneske, men din livsstil er lite forenlig med et familieliv. Derfor kan du flytte ut og leve sånn som du vil, og så kan jeg få ro og fred og kapasitet til å oppdra barn, for jeg klarer ikke å passe på både deg og barna, og barna er i bunn og grunn de eneste som har krav på min oppdragelse."

 

Det endte med at mannen kom tilbake etter tre år med halen mellom beina og innrømte hvilken fjortis han hadde vært. Det skal sies at vi har vært kjærester hele tiden og at jeg har backet ham når jeg har følt for deg, men fy fader, hvor deilig det har vært å kunne si til ham at: "Nå må du gå hjem" når jeg har vært trøtt og lei. Han syns selvfølgelig at årene utem meg og ungene har vært et sant helvete :-)

[Anonym bruker]

Hm... la meg se.... Kanskje fordi problemet overhodet ikke ligger hos meg? Jeg er glad i mannen min, og du rakker ned på det jeg skriver ved å slenge ut at jeg også har et problem og at dette går ut over barnet vårt! Det synes jeg er et gedigent overtramp, unnskyld meg!

Provosert ville de fleste blitt av et sånt svar.

 

Hi

[Anonym bruker]

Synes du strakk dette litt for langt,HI.

Det var DU som begynte med "drittslenging" ved å kalle anonym nr 1 for trygdesnyltene alenemor og gud vet ikke hva..Hva var poenget med det?

 

Og hvis du har så alvorlige problemer med din samboer burde dere finne ut av om du kan støtte han i denne livsfasen og kanskje begge søke hjelp sammen.Eller gå hver deres vei.Ærlig talt,man lever bare en gang.Livet er hva du gjør det til selv

[Anonym bruker]

Takk skal du ha, det var et flott svar!

 

Ja jeg burde kanskje gjøre som du gjorde. For jeg er så sliten. Det går ikke utover vårt barn annet enn at pappa aldri orker å være "til stede" mer enn nødvendig, men mitt barn fortjener jo mye mer enn det!

 

Har du noe forslag til hvordan jeg kan greie hverdagen uten mannen jeg har elsket siden jeg var 16 år da? Blir en vanskelig overgang