Vår generasjons mødre = egomødre..

[Anonym bruker]

Da burde du spesifisert det i hovedinnlegget: "Dere som må drikke dere drita så ofte som mulig". Og du kan da for alvor ikke mene at det er majoriteten av dagens mødre?

For du snakker da vitterlig om en hel generasjon i tittelen din. Ta heller en titt på 70-tallets mødre, du.

I hovedinnlegget snakker du om karriere og det å ønske tid for seg selv. Det er noe langt annet enn å måtte drikke seg drita så ofte som mulig.

Jeg er av den oppfatning at skal man ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv, uten at det går utover omsorgen. I tillegg er ikke livet slik at vi lever i en lukket enhet hvor kun mor og barn eksisterer. Livet består også av å jobbe, av å ha venner osv, og dette er jeg ønsker for barna mine når de blir voksne også. At de skal ta del i samfunnet, være med på å bygge det.

Barn skal være en del av livet, de skal lære hva livet er - av gode rollemodeller vel og merke.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Nå vet jeg ikke om det er mitt innlegg på skravle og småtroll 0-1 du sikter til, men det går vel innenfor det samme.

 

Jeg stortrives som mamma, kunne ikke hatt det bedre. Men likevel så trenger jeg et lite pust i bakken i blant, tid for meg selv. Og da vil jeg gjerne gå til en venninne også kan pappaen være hjemme med tulla. Så at jeg syns det var skikkelig kjipt at tulla begynte å hyle fordi jeg ikke var der, føler jeg er en normal reaksjon. Jeg vil jo at jenta mi skal føle seg trygg på pappaen slik at jeg kan ta et lite pust i bakken i blant.

Om det er egoistisk så får det bare være det.

[Anonym bruker]

Vår generasjons mødre er ikke egomødre.

 

Trodde "alle" viste at vi er curlingmødre eller fallskjermmødre.

 

Vår generasjonsmødre står foran barnet og beskytterbarnet mer en hva som kanskje er godt. Vi streber etter å gjøre det beste, samsoving, fullamming (hvis man kan), leser fagbøker, kjøper riktig ulltøy, riktige leker, engasjerer oss i hverdagen til barnet, diskuterer barneoppdragelse, vil skjerme barnet for alt vondt, lar barnet ha stor medbestemmelserett, gir valg uten å presse noe ned på barna, tar de med på riktige aktiviterer osvosv.

 

De aller fleste faller under den kategorien. Men kanskje ikke du?

[Loglady]

Signerer 09.26. Kunne ikke sagt det bedre.

[Anonym bruker]

Hallo..Det FINNES slike mødre som HI beskriver,- og det blir fler og fler av de...Det finnes også slike fedre, men de "har vært der" hele tiden,- men også disse blir det nok flere av..

 

Titt og ofte her inne sier folk at de ikke vil gi slipp på den tid de har med venner,- og da lurer jeg på av hvilke tid skal man da gi barnet?? Ikke alltid det passer seg og kombinere vennetid og babytid??? Jeg har valgt å la baby/barnetiden ta over for tid jeg før brukte på meg selv, mine hobbyer og mine venner,- tiden på jobb er jo der,- og da er barna i barnahage...Jeg trener fortsatt, men sluttet på gymmen..Hadde ikke hjerte til å sette barna i "barnehagen" der ETTER de hadde vært i sin vanlige barnehage for at JEG skulle dyrke meg selv...FÅr trent like bra, mer og oftere ved at jeg har lagt treninga til hjemmet,- etter barnas leggetid..

 

Venner har jeg ofte kontakt med påtelefon og e-post, men vi gjør ikke like mye sammen som før..Og en del av vennindetiden er nå med oss OG barn...Ikke mye kafe-treff altså..... Og å dra ut på byn er ikke bare for dyrt, jeg finner det heller ikke særlig spennende for tiden.

 

Jeg ER ikke av "den type" mor HI beskriver,- så jeg blir heller ikke provosert av innlegget hennes..Men det ER mange her inne av den type mødre..Det skjønnerm an av noen av svarene her, men mest av alt pådiskusjoner om NÅR man kan begynne å dra ut og feste, hvor lite/ofte man har barnevakt osv.....

 

Skremmende, skremmende...Om man føler at "Man må ofre seg selv" når man får barn,-HVIS man ikke fpr gjort de samme ting som før, like ofte som før,- vel da burde man lest litt mer omm hva det vil si å ha barn og være ansvarlig for deres oppdragelse, verdier og oppvekst....

 

Jer har selv hatt begge barn i barnehagen fra de var 1 år, så jeg er ikke "50-talls mor",- men jeg ser at barna sitt behov må nødvendigvis gå foran mine...Jeg har VALGT å få barn, barna mine har ikke VALGT å bli født....Derfor er jeg ansvarlig for å gi de en oppvekst som gjør at de er GLAD for at de ble født,- AV nettopp meg....

[Anonym bruker]

Å si at "slike mødre" finnes, betyr ikke at det gjelder en hel generasjon, slik HI vil ha det til.

Og hvilket grunnlag har du for å si at "det blir flere og flere av dem"? Har du forsket på det? Hvis du henger så mye inne her som du gir uttrykk for, tror jeg nok det er den andre kategorien mødre som dominerer bildet.

I typisk dibånd røres det ene og det andre sammen i tillegg: Mødre som må drikke seg dritings så ofte som mulig, mødre som treffer venner over en kaffe mens barnet er hos far, mødre som jobber, osv. Kan vi vennligst definere hva det er vi snakker om?

 

Til slutt: Hvis man skal snakke om vår generasjons mødre, er tendensen en helt annen enn den HI kommer med. Uten tvil.

[Anonym bruker]

Mange flotte svar her, men vil gjerne kommentere et par ting;

 

Skulle tro du beskrev MIN mamma...Hun har endel av disse tendensene. Min unge søster kan ha none likhetsrekk etter at hun ble alenemamma og fikk ny kjæreste. Hun og barnefar deler 50/50 på sin toåring (gjort det fra hun var ett) så det får bli hennes problem!!

 

Selv er jeg ikke slik. Har nå nummer fem i magen og bare ler av deg når du sier jeg ønsker barnevakt og løpe på byen etter to mnder.

Med mine to første hadde jeg ikke barnevakt. Var ikke ute alene, før jeg ble alenemor og ensom i barnefri helgene. Varte ikke så lenge, fant raskt mannen i mitt liv, vi er gift og venter vår tredje sammen.

 

Har alltid holdt mine yngste tett til brystet. Sliter med å ha barnevakt for turer til lege, tannlege ol til og med. og jeg har en fantastisk svigermor som er flink og stoler 100% på henne.

Min mann er litt "redd" småtassene siden jeg fullammer i seks mnder og flaske ikke er aktuellt. Derfor liker han best å ta dem alene når de kan mates. Ikke så rart, kanskje.

 

Så ut på byen før de er 6 mnder er nok ikke aktuellt. De trenger meg og jeg dem.

Vi koser oss med barna, men min mann og jeg har stunder for oss selv når barna er eldre. Det må vi, ellers er vi ikke et par mer og da kan det bli vanskelig å holde sammen..

 

Når det gjelder barn over ett år; skulle gjerne vært hjemme til de var tre med alle. noen år har det gått fint, andre ikke, pga penger bl.a.

Når mammaer ikke kan være hjemme slik som før, er det også naturlig å få et eget liv utenom. Jobben krever sitt. Man må jo stelle seg litt og ta vare på seg selv!

Da er man dessverre sliten når man kommer hjem og trenger å gå ut innimellom. Jeg er selv lite ute, liker alenetid med en bok mer, men alle er forskjellige.

 

Tror nok de aller fleste greier å balansere dette riktig enn du tror. Mine venninner er ikke mer ute enn meg og sjelden mens barna er venldig små!

[Anonym bruker]

Je har to barn, venter på nr tre.

Jeg var ute etter 6 uker første gangen og faktisk noe så horribelt som 5 uker etter baby nr to kom til verden. Hærlighet, får babyen min angst i 30-årene nå da? Fordi mamma dro i 40`års lag etter 5 uker??

Besteforldrene kunne sikkert ikke ta skikkelig vare på babyen min, og jeg ammer ikke så det er vel nesten selvskrevet at barnet vil lide på et pungt i livet??

Ammer ikke av den grunn at jeg ikke hadde nok næring til noen av babyene mine, og jeg likte det ikke heller, synest det var helt greit i hjemmet men ikke blandt offetligheten, og jeg skulle tross alt kunne gå utfor døren uten å føle meg som et misfoster.

Men uansett: jeg har helga kosen med begge barna mine og mannen min, vi har et godt samliv, vi tilbyr barna våre en trygg og stabil oppvekst. Vi har økonomi til å dra på ferie en gang i året, til å kjøre en skikkelig bil, til å kjøpe lørdags godtet, til å spise ute en gang i blandt osv osv...Vi har også muligheten til å ta oss en tur ut sammen med venner en gang i blandt, vi har muligheten til å dra en lørdagskveld etter barna har lagt seg, på besøk til venner uten alkohol, men også til fest. Vi har mange besteforeldre, tanter, onkler osv som gjerne vil styre og stelle med barne våres, og vi lar dem. barna har godt av å se andre tryner enn mamma`s å pappa`s. Som noen tidligere har skrevet så er blide foreldre best, og blide er en om en kan variere hverdagen til det beste for alle parter!!! Hvor i alle dager kommer vi inn som egoforeldre?

[malingus]

Jeg er en god mor, med en trygg og blid jente på 15 mnd.

Jeg koser meg med et glass vin eller to rett som det er. Far får ofte legge henne fordi jeg er å trener, dyrker hobbyen min eller treffe venner. Like ofte får jeg legge henne fordi han er ute. Han er til og med av og til borte flere dager i strekk med jobben!! Fy og fy!

Jeg ønsket selv å begynneå jobbe da jenta mi var 10 mnd, enda jeg kunne vært hjemme to mnd til. Fordi jeg heller ville jobbe. Ble mer sliten og deprimert av å gå hjemme.

Har ikke vært ute på byen sånn som før enda. Men kunne godt gjort det hvis jeg ville. Har bare ikke hatt lyst. Ser ikke noe galt i det.

Jeg trives som mamma, forlater henne aldri når hun er syk, hvis jeg ikke må. Og da er jo pappan hennes der. Hun er like knyttet til oss begge. Vi planlegger en langhelg, bare samboeren min og jeg snart. Da får hun være hos mormor og morfar. Der trives hun godt, i og med at vi har vært der mye helt siden hun ble født.

Da hun var 10 mnd reiste hun og pappan bort i seks dager uten meg. Det gikk helt fint, og jeg nøt hver eneste dag av denne ferien min. Men klart jeg savnet henne og hadde tårer i øynene da jeg møtte dem igjen på flyplassen!

Jeg kjenner ikke engang et snev av dårlig samvittighet for hva slags mor jeg er. Tror jeg er ganske normal. Ikke er jeg hønemor og ikke lar jeg barnet mitt gå for lut og kaldt vann!

Vi har det fint som familie og er stort sett sammen i helgene.

 

Er det virkelig noen som mener jeg er en dårlig mor?

Nei nå gir jeg meg over...

[Anonym bruker]

Ja, ja sier vel litt hvilke venner du har Hi. Jeg kjenner ingen som er sånn., men vet at de finnes. Kanskje du heller skal skifte venner og miljø..... Som sagt jeg kjenner ingen som er sånn, men leser av og til om det her inne.

[Anonym bruker]

En venninne av meg dro på byen når hennes baby var 4.mnd. Hun var drita full og dagen etterpå våkna hun med ”firkanta” pupper og måtte pumpe seg mens hun oste fyll. Kl 13.00 hentet hun babyn sin i svært dårlig form.

Det hadde jeg aldri greid… Liker å ta meg en tur ut og treffe venninner på kafé, men det har ikke fristet med fyll. Har vel ikke smakt på alkohol siden september 2007! Mini min er snart 7.mnd og det blir første natten at vi er frahverandre. Mini og sambo soverover hos mine svigerforeldre fordi jeg er syk og skal få slappe av. Jeg gråt da de dro, men vet jo at mini har det like bra med sin pappa som med meg. Bare litt uvant å ikke ha mini rundt meg…