Vår generasjons mødre = egomødre..

[Anonym bruker]

De velger å realisere seg selv, fremfor å være mamma.. Jeg synes utviklingen rett og slett er trist å se på.. Det forlanges barnepass fra barnet er par mnd gammelt, slik at mor endelig kan få gå på byen, hun har jo tross alt vært gravid i 9 mnd og nå fortjener hun det.. Om ammingen går i vasken pga det, vel vel pytt pytt.

Små babyer som må ligge å hyle seg i søvn til de mister pusten og kaster opp fordi mamma gjerne vil ha en hel natts søvn hun, stakkar det har hun fortjent. Babyer har jo ikke vondt av å skrike seg i søvn....

Hvorfor er det så vanskelig for oss mødre å bare slappe av, senke kravene og nyte mammatiden? Er vi redd for at utelivet og vennene forsvinner selv om vi nå prioriterer familielivet og lager sunne gode helgetradisjoner med barna istedet for venner? Er det virkelig besteforeldrene som skal ta med ungene i skogen annenhver helg for da fortjener mamma å være fyllesjuk?

[Anonym bruker]

Snakk for deg sjæl! Kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver og ikke kjenner jeg igjen noen av venninnene mine der heller.. :-P

[Anonym bruker]

Signerer anonym 22:32 fullt og helt her ja..

Kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver..

[Anonym bruker]

vet ikke hvilken vennekrets du har HI..

 

men jeg kjenner meg absolutt ikke igjen å ingen av vennene mine er slik du beskriver det!!

 

kansje du bør finne deg ny omgangskrets??

 

eller skaffe deg et LIV?

[Anonym bruker]

Hi du er dum.

Hvorfor skal en utslette seg selv, aldri gjøre noe for seg selv eller ha det gøy med veninner???? Alle vet at det er slitsomt med små babyer/barn så syns ikke det er en katastofe om en trenger tid for seg selv, enten til og sove eller være noe annet enn mor og kone. Og hvorfor er det kunn mor det stilles sånne høye krav til? Hva med far, han er like asvarlig for barna som det moren er.

Hvis en aldri får pause, aldri får fri, aldri får sove, så møter en vegge til slutt

Å ser heller ikke krisen med at far er hjemme med barnet et lørdagskveld sånn at mor kan gå på fest, hadde det vært far som gikk på fest 2 måneder etter fødsel så er det ingen som reagert. Likestilling folkenes!!! Men det er sant det at kvinner er kvinners verst....det er stort sett kvinner som reagerer på om mor tar seg noen drinker 2 måner etter fødsel og tisker og visker om hvor dårlig mor hun garantert er.

 

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvem du sikter til, jeg. Kjenner ikke slike mødre. Men skal si det som sant er; kjenner ikke så mange heller. For jeg har prioritert mine barn med ekstrabehov, og er alene med dem. Så uteliv og slike ting er det lite med... Avlastning gikk det mange år før jeg fikk i orden, da faren ikke er interessert i å stille opp....

 

Første året i deres liv, har vært konstant hjemmetid for meg. Husker at det var rart å igjen kunne kjøre bil etter mørkets frembrudd....

 

Utelivet forsvinner aldri, selv nå etter mange år, så er det de samme menneskene en møter om en går ut en tur;) DE må ha et tragisk liv, de.

 

Sikkert de som er som du beskriver, men de føler jeg må ha et problem med seg selv, på en eller annen måte. Psykisk....

[Anonym bruker]

Far ammer ikke da, hønsehjerne.. Jeg snakket om SMÅ babyer, 2-3-4-5-6 mnd gamle. De som lever utelukkende av morsmelk. Som er avhengig av mamman sin for mat.

[lillebøllaspringmadrass]

Nei, jeg er ikke en sånn mamma du beskriver. Jeg ammer barna mine lenge da vel og merke, og har ikke turer ut alene uten barnet før det er hvertfall halvåret. Og da er det kun for et par timer, for jeg fullammer fortsatt. Ellers gir jeg meg helt inn i oppgaven som mamma til barnet er passert 1 år og ikke fullammes lenger. Da kan jeg roe nervene og la noen andre passe barnet over tid. Altså, pappan her gjør like mye som meg, bortsett fra amminga - helt fra fødselen av. Men ellers så klarer ikke jeg å fly ute på byen osv når barnet er lite. Men når barna er passert 1,5 år så hender det vi tar en tur ut og har barnevakt. Jeg har heller aldri brukt skrikemetoden for å lære unga mine å sove.. klarer ikke la de ligge å gråte alene.

 

Behovet for å ha alenetid med venner osv er ikke der for meg når jeg har små babyer, jeg kan godt møte venner på cafe, eller ha de her på middag, men alt jeg gjør er med barnet da i såfall. Vennene mine forstår det, og "venter" på meg til barna er store nok til å ha barnevakt (i mine øyne) Selv venner av meg som har barn og som ikke har amma , og derfor har kunne gå på byen når ungen er noen uker gammel har respektert at jeg ikke velger å gjøre det sånn, og har heller ikke kutta meg ut. Vi bare er sammen på andre måter, og når jeg er klar til å være med ut så har jeg blitt bedt med igjen.

 

Detta ble langt, men poenget mitt er at jeg fikk min første da jeg var 21, skal nå ha nr 3 og er 25. Jeg vil kalle meg en av vår genrasjons mødre, og en ung versjon av de. Men jeg er ikke egomor fordet!

[KaMa]

Lurer på hvilken generasjon du snakker om, og hvilke barn.

Ungen vår har ikke blitt full av angst om faren har vært alene med ham.

 

Ellers syns jeg du har et pussig og forvrengt syn på hva det vil si å være mor og menneske.

[Anonym bruker]

Hønsehjerne er det du som er hi....Siden du er i stand til og lage et sånnt innlegg!!!! Hørt om flaske dumma???? Og jeg tviler på at de som har babyer som ikke vil drikke fra flaske eller som vil ha mme går noen steder. Ingen som sulter babyen sin vettdu dumma!!!

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt ikke dum, jeg er mamma. Jeg har valgt å bli mamma, jeg dedikerer livet mitt til et annet lite menneske som er 100% avhengig av meg. Og den der "så lenge jeg har det bra så har barnet det bra" bullshiten funker ikke på meg gitt.. Det er noe mange mødre trenger å fortelle seg selv og samvittigheten sin, det at barnet har godt av en mor og far som er uthvilt og kjærester og bla bla. Tid til venner og til hverandre kommer senere i livet. Jeg er et menneske, jeg er kvinne og kone men først og fremst er jeg mamma! Det er jeg til den dagen jeg dør.

[Anonym bruker]

Hvilken planet lever du på, HI?

Hvis du henger her inne, vil du se at majoriteten forfekter 50-tallets morsideal, der man visker ut seg selv til fordel for barnet.

Ikke at jeg synes den modellen er sunn, men det hadnler om å finne en balanse. Den "trenden" du snakker om, hørte jo til på 70-tallet. Våkn opp.

[Anonym bruker]

Selv om du HI er slik betyr det ikke at alle andre er slik.

 

Jeg har ikke vært ute på byen fra før jeg ble gravid med første. Så det er over 4 år siden. Ikke hadde vi barnevakt før første ungen var nesten 2 år heller og da bare for at besteforeldrene ville passe og vi syns ungen var stor nok til å si fra selv hva hun ville.

[Anonym bruker]

heldigvis er hverken jeg eller noen jeg kjenner slik som du beskriver, hi... hvem er det du egentlig sikter til? :s på seg selv kjenner man andre

[Libido-]

Kjenner meg aldeles ikke igjen.

Men har sett en del "unge mødre" her i byen som synes det er hipt å la babyen gå for lut og kaldt vann. Får bare håpe at det er veldig få av det slaget.

[Anonym bruker]

Herregud!!!!!!!!!!Sier bare jeg altså

Er man en dårlig mor fordi man vil være litt sosial med venniner?Ingen barn som blir ødelagt av den grunn..Barn har bare godt av å være sammen andre,spesielt faren..At far og barn får litt alenetid sammen..Man er mor 24/7 å for å ikke gå på en psykisk smell så må man komme seg ut litt,alle parter har godt av det..Blide foreldre er bedre foreldre..Selv om man er en mor må man få lov til å kose seg.Jeg synes virkelig at en mor fortjener å kose seg altså..Men,selvsagt går grensen å la ungen skrike seg i søvn,akkuratt der er jeg enig med HI.

Er viktig at man beholder litt av det gamle livet også,venner osv.

Nei,at så mange er enig i HI sjokkerer meg.

ER kjempe positvt at en mor kan gå ut å kose seg i ny og ne.

Å det er ikke noe negativt å gi barnet flaske nå det er behov for det.

Vis man ikke kan gjøre annet enn å være mor,så er det veeeldig maange mødre som aldri skulle fått barn..Men,heldigvis så er det ikke sånn..Bare for noen tragsynte og sneversynte kvinner..

 

Men,til dere som mener at det er egoistisk å ta litt vare på seg selv?Hva er det værste som kan skje??

[Anonym bruker]

Skal ikke påstå jeg har rett, men synes vel noe av det du skriver gjenspeiler hvordan mediene beskriver det å være mor idag. At man sitter igjen med det inntrykket gjennom å lese artikkler og blader. Men tror absolutt ikke det er sånn i "real life" Du fikk iallefall mange hissige reaksjoner =)

Jeg ble mamma for første gang i en alder av 29 år. "Gammelt" tenker nok mange nå. Men vet du hva? Jeg fikk nok en større a-ha opplevelse enn en på 22 ville fått. Jeg har jo kun hatt meg selv å tenke på i ALLE disse årene. Det var en kjempe overgang, samtidig som jeg elsker det=) Jeg forsaker alt for datteren min !! Ingenting er viktigere ! Jeg koser meg, er til stede i hverdagen, kunne ikke hatt det bedre.

Så jeg lurer på om ikke det er det medieskapte bildet av mødre idag du sitter med ? Vet ikke jeg, bare spørr....

[Anonym bruker]

Mediene? har du noen eksempler eller linker?

Det mediene har framstilt de siste årene, går i en helt annen retning, spør du meg.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere av denne "sorten". Derimot tenker jeg ikke bare på moren men også faren. Har mange bekjente på facebook som har barn under året og noen av disse parene er ute hver eneste helg. Noen har også barna under året i bhg fordi de ville begynne jobbe og nei; jeg har ikke tenkt begynne en bhg debatt! Jeg syns faktisk litt synd på barna som ikke får være sammen med moren og faren i helgene heller for da er de på besøk hos bestemor og bestefar. Og bare så det er sagt; jeg skjønner fullt ut hvor viktig det er å ha kontakt med besteforeldrene men da blir det som HI sier; er det de som skal skape alle minnene med barna?

Jeg har jobbet i bhg hvor foreldre ikke prioriterte være sammen med barna når de selv hadde ferie. Reiste på ferie alene og besteforeldrene hadde barna. Ferie fra bhg hadde barna når foreldrene kom hjem igjen og var begynt i jobb; da passet besteforeldrene igjen. Dette gjelder ikke 1 foreldrepar, men var noe som skjedde flere ganger hvert år. Jeg syns det er veldig trist for barna sin del!

[Anonym bruker]

Nei, har ingen direkte linker eller eks, Er nok sånn jeg selv har oppfattet det. For når jeg leste innlegget ditt (om du er HI da?) var jeg faktisk litt enig ! Men mer utifra hva jeg leser, enn det jeg erfarer fra folk rundt meg...Vi mødre skal være perfekte ! Vi skal ha god utdannelse, vi skal jobbe fult, vi skal trene og se bra ut, vi skal være sosiale, ha masse venner, ha god tid til famile og ta oss av huset, lage mat fra bunnen av, osv, osv...listen er veeeldig lang. Men i fare for å gjenta meg selv=) Dette er noe jeg oftere leser om, enn erfarer i det daglige livet. Hvor har du dine synspunkter fra HI ?

[Anonym bruker]

Jeg er en god mor og jeg jeg har hatt barnepass mens barnet sover,

ammet til hun var et år,

realliserer meg selv mens hun er i barnehage på dagtid,

mitt barn hyler seg ikke i søvn,

Jeg slapper av, nyter barsel og barnetiden. Barnet mitt er rolig og jeg er rolig, selv med litt barnepass, uteliv, jobbliv, venneliv, voksenliv, sexliv og alt som følger med i et normalt liv........

og noen ganger er jeg litt fyllesyk, med barnet i akebakken ;-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen mødre av den typen du beskriver, HI. Derimot - her på dib har jeg unntrykk av at det finnes en del fedre i den kategorien.

Jeg tror ikke det du beskriver er gjengs for tiden vi lever i akkurat.

Nå skal man jo knapt puste for sin egen del før man blir kalt en dårlig mor.

[Anonym bruker]

ja, det finnes nok noen av hver sort. Jeg er nok blandt dem som er litt for mye hønemor, "stoler kun på meg selv" og bla bla bla =) men, men...jeg ble sent mor, har festet fra meg, og har nå stort sett mistet alle vennene mine (like før jeg henger meg på den "jeg er ensom" tråden lenger oppe her ) God kveld=)

[Anonym bruker]

hei hi

 

Må si at jeg opplever ditt innlegg som svært dømmende, og lite gjennomtenkt.

 

Jeg har tre barn mellom 10 og 2 år. Har hatt barnevakt 4 ganger på denne tiden.. hvorav det var 2 fødsler som krevde barnevakt....(altså ingen ego-tripp på byen) og det selv om jeg ble mamma som 22 år....

 

Jeg har ikke hatt noen av barna mine i barnehage eller sfo.

 

Jeg kjenner flere som har det som meg, og som ikke savner hverken byen eller resten av singel-livet..

 

Til de mammaene som går ut en gang iblant.. kanskje de blir bedre mammaer av å ikke glemme seg selv i det hele. Noen kan bli bitre om de ofrer alt, og da blir man ingen kjærlig mamma.. kanskje deres venner ikke passer sammen med barn, og da syns jeg mamma godt kan unne seg en kveld ute sammen med de. Viktig for mammaer og pappaer å huske hvem de er, og få sosialisert seg med sine venner.

 

IKKE DØM HI!

 

[Anonym bruker]

Om man blir bitter av å ofre alt for barnet sitt er ikke valget om å få barn særlig gjennomtenkt. Det er jo det som er å ha barn, du skal jo slippe alt du har i hendene når det er noe galt med barnet eller det trenger deg... Det var akkurat slike unnskyldninger jeg snakket om, at mor trenger tid for seg selv for å være en god mor.. Det henger jo ikke på greip for fem øre! Men bevares. Jeg velger å bygge et godt hjem for barnet mitt. Skal jeg ut med venninner gjør jeg dette etter barnet har sovnet og er tilbake før de våkner igjen. Merker ikke at jeg er vekk en gang. Ingen av mine ammes enda. Men jeg hadde aldri i verden prioritert tur ut om barnet mitt trengte meg, i form av sykdom o.l

Ja, det er ille om pappan har stort behov for å fly på byen også. Tydeligvis ikke helt klar for å bli pappa enda. Men det er fortsatt ikke like ille som å ha ei flyfille til mor. Og nei, jeg mener ikke dere som er ute av huset etter leggetid en-to ganger pr måned med venninner, jeg snakker om dere som må drikke dere drita så ofte som mulig.