Har du like høy utdannelse som foreldrene dine?

[Anonym bruker]

Omtrent likt. Jeg har bachelor og videreutdanning. Pappa er siv.ing og mamma har teknisk høyskole. Jeg jobber innen et helt annet felt enn mine foreldre.

[Anonym bruker]

Begge mine forelde har 6-7 års utdanning, og vi barna har fra 5 og oppover. Det er jo spesielt utdanninger som er mer enn 3 år en ser skillet. En tar gjerne litt mer enn foreldrene.

[Anonym bruker]

Off jeg spyr!Jeg er sykepleier min mor er assistent.Det betyr vel at jeg er mye bedre enn henne!?`Spyr av sånne folk som deg!

[Anonym bruker]

Egentlig ler jeg litt av spørsmålet...:0))

 

Fordi... De fleste her i dag, MÅ ha høyere utdannelse enn våre foreldrene hadde. I allefall, om "vi" er 25-30-40 år..

 

var jo mye lettere å få bedre jobber før, enn det er i dag, selv uten utdannelse i faget.

kom tilbake og spør våres barn om 20 år, da tror jeg du får et mer realistisk svar...)

 

 

[Anonym bruker]

Ja men både jeg og mannen min har høy utdannelse og det kommer våre barn også til å få siden vi har det.Ei alenemor som kun har vg f.eks kan jo aldri verden forvente at hennes barn vil ta en høyere utdannelse med mindre hun har flaks da.

 

HI

[Anonym bruker]

For en arrogant påstand du kommer med HI!

Og hvilke "høy utdannelse" (var du stein mens du tok den?) klarte du å fullføre uten å skrive korrekt? Du burde fått trekk for manglende rettskrivningskunnskaper.

 

 

 

Åhhh... sier du det? Dysleksi, ja? Hmmm... merkelig at alle på dib som skriver som kuer skylder på dysleksi og ikke latskap...:-)

[Anonym bruker]

Jeg har bedre enn mamma (ikke fullført vgs), men ikke bedre enn pappa (doktorgrad). Jeg vil nok aldri toppe faren min, jeg sier meg fornøyd med master.

[Anonym bruker]

Mamma slutta etter ungdomskolen

Pappa tok vgs.

Jeg har 5år på universitet.

[Miss Foster]

Til HI - må si at du er ganske så arrogant der du sitter på din høye hest.

 

Som noen her har sagt deg før, det er så klart større sjanse (og mer logisk) at vi her inne har større utdannelse enn våre foreldre da man faktisk ikke trengte så mye utdannelse for å få en jobb før i tiden, samt at de heller ikke hadde de samme tilbudene. Foreldregenerasjonen vår har jobbet seg opp i bedriftene og mange sitter i dag som ledere uten annen skolegang enn framhaldsskole og kanskje noen år på yrkesfaglig.

 

Og at du hevder at dere og deres barn kommer til å få bedre utdannelse enn dine foreldre - hvordan kan du være så sikker? Kan jo hende at barna dine dropper ut etter ungdomsskole eller kanskje ikke er så interessert i en høyere utdannelse kun fordi "mamma sier det"? Kanskje de faktisk skjønner noe som "mamma" ikke har skjønt - at en høy utdannelse ikke er alt her i verden?!

 

Og faktisk så kan unger av ei alenemor som kun har vgs som du sier få en mye høyere utdannelse enn henne (og deg) - da det for mange barn som vokser opp nettopp er ei gulrot å få bedre økonomi og bedre jobb enn mamma. Dette pga at bla. de kan merke at mor sliter for å få endene til å møtes og at de kanskje ikke kan være med på alt det deres venner gjør.

 

Mine foreldre har kun framhaldsskole som det het på den tiden. Etterpå tok min mor hjelpepleierutdannelse og kan faktisk i dag velge selv om hun vil jobbe og når hun vil jobbe da min far, som kun har jobbet seg opp gjennom hele sitt liv, i dag sitter som daglig leder i en landsdekkende kjede og tjener bra - han har faktisk fallskjerm også nå når han skal førtidspensjonere seg. Og vi barna har høyere utdannelse begge to, en av oss er faktisk sivilingeniør og den andre skal nå ta master.

 

Og det at du ser på deg selv om "heldig" for ikke å ha tatt opp arven og har høyere utdannelse sier utrolig mye om ditt menneskesyn og materielle syn.

 

GUDSKEJLOV at jeg ikke har mennesker som deg i min nærhet.

 

Den dagen du blir "voksen" så skjønner du at det ikke er titler og utdanning som avgjør om et menneske er verdt noe, men hvordan det menneske oppfører seg og behandler sine medmennesker og omverden. Og der virker det som om du står til stryk!!

 

Og før noen ymter frampå om at hvis jeg har så bra utdanning hva gjør jeg her inne så er det fordi jeg er i svangerskapspermisjon.

[Gjest]

Hehehe.. skal ikke så mye til for å ta igjen utdannelsen til mine foreldre^^ Jeg er har den troen på at så lenge man velger seg noe man liker og klarer fint å leve på det, så spiller det ikke så stor rolle om hvor mye utdannelse man har:)

[Anonym bruker]

Synes faktsik ikke det ligger noen som helst automatikk i at de med høyere utdannelse er bedre mennesker enn de uten. For det første så virker det jo som om 80% av de med høy utdannelse tar den for å fortelle andre at de har det og i mange tilfeller få bra betalt for en jobb.

 

Ikke fordi de faktisk har lyst til å utvikle tankesettet sitt, bruke potensialet sitt og utvikle seg som menneske. Kunnskap har jo en verdi i seg selv. Skulle ønske det var her fokuset for de med høy utdannelse lå, ikke hvordan man best kan bruke graden sin til å distansere seg fra andre mennesker, tenke at man er bedre, at man fortjener mer osv.

 

Min familie og vennekrets er full av leger, arkitekter, jurister, doktorgrader, mastere og andre såkalte akademiske utdannelser. De høster stor annerkjennelse og "status" uten at de trenger å gjøre noe for det, med det resultat at de alle er ganske navlebeskuene og selvsentrerte og samtidig lever i den villfarelsen at de er de mest fantastiske menneskene på jord. Når det kommer til mellommenneskelighet er de helt på jordet, men det vil de selvsagt aldri innrømme.

 

Jeg har selv master, men kjenner et behov for å tone det ned. De få av mine venner som ikke kan "smykke" seg med flotte titler er de som gir mest av seg selv nå man virkelig trenger det....

 

Dessverre er det fryktelig trist og jeg må si den dannelsesdebatten blant akademikere som er igang i aftenposten er veldig interessant, for min erfaring er at det trengs litt mer ydmykhet inn i universitetsmiljøene!

[Anonym bruker]

Ja, og jeg er den første i familien som har fullført høyrere utdannelse :-)) Jeg har i dag en god jobb (mellomleder) og god lønn. 31 år.

 

Skulle ønske de stilte høyere krav til meg og broren min da vi var yngre. Mine foreldre er av den typen som synes at det beste er å komme seg i jobb etter videregående, stifte familie og leve livets glade dager. Studielån og krevende jobber er noe min familie har sett på som en belastning.

 

Men, nå har dette endret seg :-)) Mamma har nå i voksen alder fullført videregående, samt begynt på høyere utdannelse. Hun er 54 :-)))

 

 

[Anonym bruker]

Nei. Far er siviløkonom, sosiolog (blir vel ni år til sammen, men han tok begge deler parallelt, på fire år), og har doktorgrad. Mor har åtte år på universitetet, med to hovedfag. Jeg er snart ferdig med bachelor i økonomi og administrasjon, og har ellers en del" tullefag" fra universitetet (grunnfag i sosiologi og grunnfag i psykologi). Skal så ta master,men vil jo like fullt ha en lavere utdannelse enn mine foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg har hovedfag.

 

Mamma har også hovedfag, som hun tok da jeg var rundt 11-12 år.

 

Pappa har spesialistutdannelse innen medisin, så han har litt mer utdannelse enn Mamma og meg.

 

Ingen av mine søsken har valgt å ta like høy utdannelse som oss.

[Anonym bruker]

Mamma har lærerskolen (alstså høgskole)

Pappa har vgs og fagbrev som elektriker.

Jeg har vgs og fagbrev i resepsjonsfag og tar nå en Bachelorgrad innen sosialt arbeid på deltid.

[Pengetreet]

Jeg håper virkelig ikke at noen her inne mener at man har høyere verdi som mennske dersom en har lang utdannelse. Jo lengre utdannelse - jo mer er du verdt...

Min omgangskrets består av personer fra de fleste sosiale lag og jeg har aldri rangert dem ut fra hvilke eksamenspapirer de har.

 

Det som betyr noe er hvordan du er som menneske og evnen til å leve deg inn i andre mennskers situasjon og være et empatisk medmenneske. Noen av de mest reflekterte og klokeste mennesker jeg kjenner jobber som assistenter i barnehage og skole. De vet ikke forskjell på verdikapring og verdiskaping, men so what?

 

Men det stemmer at når flere og flere tar utdanning så går det "inflasjon" i eksamenspapirer. I dag må man ha en master for å få en jobb som man tidligere kunne fått med cand.mag. (nå barchhelor.)

Dette er blitt en spiral hvor man for hver generasjon må ta mer utdanning en den forrige for å oppnå samme jobbmuligheter og "status" .

[Gjest]

Både jeg og min mann har høyere utdannelse enn våre foreldre.

[Anonym bruker]

Høyere, min mor har to barn, begge vi har høyere utdannelse enn våre foreldre. Vår far har en sønn utenom, han har ingen utdannelse, tror sannelig ikke han jobber heller jeg.

 

Min mann har også mer utdannelse enn sine foreldre.

[Anonym bruker]

Å droppe ut etter ungdomsskole,- tyder på store problem, eller latskap..Ingen som får jobb som gjør at man er selvstendig når man er 16??Man har vel ikke "lov" til mye av det arbeid som kreves utført gjort mange steder før man er 18..(alene på arbeidsplassen, uansett sted, f.eks,- så skal man vel være 18...) NOE utdanning må man vel ha etter ungdomsskolen, det være seg praktisk rettet mtp fagbrev ol,- evt kombinert med teori med tanke på dette..... Hva har man gjort mellom ungdomsskolen og frem til man blir 18 hvis ikke noe av dette,-lurer da jeg på????

 

Regner videregående som minimum utdannelse jeg da...(uansettt retning der...) og har man ikke utdanning ut over det så er da det helt greit.. Men har man bare videregående (evt ungd.skole med de forbehold ovenfor) og etter det IKKE har jobbet ELLER tatt utdanning,- da må jeg innrømme at jeg tenker mitt.... Selvsagt, er man ung ufør så er det noe,- men nå tenker jeg ellers friske mennesker....

 

Målet for alle er vel å ha en jobb slik at man kan forsørge seg selv og evt barn alene?? I disse dager MÅ man kalkulere med at man en dag sitter der som alenemor/-far... Det blir brudd, dødsfall etc....

 

FOr meg er viljen til å jobbe og ønske om å være selvstendig økonomisk (dvs ikke avhengig av statlig støtte (utenom det alle sammen har krav på mtp svangerskapspermisjon, alderspensjon ol) og bidrag)viktigere enn all verdens utdanning....

 

Om jeg blir alene med barna nå så har jeg 1) ikke fler barn enn jeg kan håndtere mtp leksehjelp, kjøring til venner/aktiviteter 2) jeg har en jobb som gjør at jeg kan forsørge oss alle..Vil ikke kunne EIE huset vi bor i med det første, men har evne til å kjøpe meg noe lite og billig om jeg snur litt på krona 3) Mulighet til å spe på med div kurser slik at jeg før bedre "tittel" og med det bedre lønn,- om jeg må 4) Om vi holder sammen så har vi forsikret oss så hvis en dør/bli ufør så kan den som sitter igjen fint forsørge hele familien med hjelp av det vi får fra forsikringen (føre var prinsippet) Men selvsagt, det avhenger av at vi begge jobber fullt nå, og den andre fortsetter og jobbe etterpå...

 

Å tørre å basere seg på at man skal være "sammen for alltid" mtp at bare mannen jobber (er jo som regel det) og han tjener så bra atte....også plutselig en dag slår virkeligheten en i ansiktet,- og man har ikke jobbet en dag og ikke har man utdanning...Hvor står man da?? Er ikke bare, bare å starte jobbsøking med kun "husmor" på CV, vanskelig å omstille seg til arbeidslivet er det også...Og særlig god lønn får man desverre ikke uten utdanning..... DERFOR kan det være lurt med utdanning uansett..Papir er i de fleste jobber mer verdt enn mange års jobberfaring...Og har man ikke mange års jobberfaring så bør man IHVERTFALL ha utdannig..Visst finnes det gyldne unntak,- RØkke for eksempel,- men det er dette med unntakene som bekrefter regelen...

 

Tror ikke man kan satse på mer enn minimumslønn om man som 25-30 åringer vil ut i arbeidslivet, aldri har jobbet før og IKKE har utdanning..Særlig mye lønnsøkning pga ansiennitet må man heller ikke regne med....Utdanning på PAPIRET må til, til og med i butikkjobber!!!

 

Men igjen,har man vilje og lyst til å arbeide, være selvstendig og greie seg selv, så klarer man det..Uansett..Men uten utdanning så er nok veien litt lenger og hardere..Og desto mer ære til de "som blir noe" til tross for dette....Men har man mange års utdanning, men ikke jobber og er avhengig av andre for å leve,- vel da er de lat, dumme eller snyltere,- i mine øyne

 

( og tenker da ikke på de som ikke KAN jobbe av en eller annen grunn)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har på lik linje med min mor, dog en anna retning. Og lavere enn min far.

 

Min samboer har høyere enn sine foreldre.

[Anonym bruker]

Pappa har 6-åring universitet,mamma har 3-årig høyskole og jeg har 6-årig universitet

[Gjest]

Ingen av foreldren mine har høyere utdanning, jeg har 5 års høyere utdanning.

[Anonym bruker]

Jeg har bare fullført videregående. Mine foreldre har ikke det engang. Jeg begynte i full jobb etter videregående, har arbeidet meg oppover i samme bedriften, tjener bra og er leder for ca 20 ansatte. Jeg har null studielån, og tjener mye bedre enn venner som er lærere, sykepleiere osv. Jeg er glad jeg ikke "rotet" bort tiden på skole for å si det slik. Er ikke et "skolemenneske"

[Anonym bruker]

Min mor har tre års høyskoleutdannelse. Selv har jeg snart fem.

[Anonym bruker]

Ja både mannen min og jeg, og fedrene våre, men ikke mødre, var vel ikke så vanlig på den tiden.