inspirert av tråd om tidig mamma og gratis utdanning

[Anonym bruker]

Jeg ble mamma da jeg var 30. Sa alltid at jeg skulle ha barn før jeg var 25, og skulle være ferdig med å få barn før jeg var 30. Slik gikk det ikke.

Jeg valgte å finne ut hva jeg ville med livet mitt, jeg var au-pair 1 år får å få oppleve noe helt nytt (etter videregående) jeg har 1 år på folkehøgskole for å "finne meg selv". Jeg fant mannen min da jeg var 22, og fikk prøvd meg i yrket mitt før jeg tok videre utdanning. Jeg valgte å gå på høgskole, jeg valgte å bli ferdig med utdanningen min og ha fast jobb før jeg fikk barn, jeg valgte å ha det godt, vite hvem jeg er og hva jeg står for før jeg fikk barn. Fikk en utrolig nydelig gutt sommeren 05. Dette er et barn som er bestemt, men som vet at det ikke er han som bestemmer, han er det beste som har hendt meg. Jeg er en utrolig flink mamma, med mye livserfaring og er trygg på meg selv. Jeg er glad at jeg ventet med å bli mamma og at jeg ikke fikk barn før jeg var så trygg på meg selv.

 

[Anonym bruker]

Jeg trengte ikke så lang tid på å finne meg selv og fikk barn da jeg var 21. Økonomien er jo ikke akkurat på topp når man er ung så reise har jeg tenkt å gjøre når barna blir store.

 

Gode jobber har vi begge to, selv uten utdanning, hus og to biler har vi og et nydelig barn med planer om ett til.

[Gjest]

Eg har gått alt mogleg av skule, og fant endelig ut kva eg ville gjere så blei eg gravid midt i skuleåret, bekkenløysning i uke 8 som gjorde at eg ikkje kunne fortsette.

 

Etter barnet blei født så gjorde eg alt eg kunne for å komme inn på skulen, og blei tatt inn i januar iår (hadde jo første semester) så no sitt eg på skulebenken. Har enno ikkje fått noko ifrå nav (utdanningsstøtte) så eg har tatt opp studielån.

 

Skal mykje heller reise med barn, så akkurat der føler eg ikkje at eg har gått glipp av noko. Eg er glad for at eg fekk barn så tidlig, for då har eg all tid i verden til å få dei 2-3-4-5-6-7-8-9 barna eg vil ha:D

[Anonym bruker]

Ikke det at jeg trengte så lang tid på å finne meg selv, men fant vel ut at det var godt med en god utdanning og stabil og trygg jobb før jeg fikk barn.

 

HI

[Anonym bruker]

En god og stabil jobb kan man få uten utdanning også.

[Anonym bruker]

Det i sikkert kjempe enkelt for deg å gå på skole med et lite barn å ta vare på.

Det viktigste er vel at du som alenemor kan ha tid til skole og alle de barna du vil ha

HI

[Gjest]

Kanskje for deg, men eg elskar å ikkje vere eit ledd i verdens tvangstrøye:p Som eg kallar det. Eg er kunstnersjel til tusen, og prøver å leve etter african time (synd at ikkje resten av landet gjer det).

 

Eg er friiiiiiiii:D

[Anonym bruker]

Ja, men muligheten er mye større for deg med utdanning.

 

[Anonym bruker]

Så fint for deg at du ikke hadde problemer med å ble gravid da, hadde jo vær dumt hvis "planen" ikke gikk som den skulle...?

Er ikke alt her i livet som blir som man ser for seg veit du..

Kjenner jeg blir så irritert av sånne skryteinnlegg!

[Anonym bruker]

Du om det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg gleder meg til jeg får barn neste gang og kan føle de følelsene du snakker om. jeg er trygg på meg selv som mamma, men jeg var ikke trygg i prossesen ved og bli mamma osv.

 

kos deg og nyt barn og mann :-)

[Anonym bruker]

Sa ingen ting om at jeg ikke hadde problemer med å bli gravid, brukte over 2 år på gutten vår,

det var ikke meningen med et skryteinnlegg, men mer som en liten oppfordring på at man bør vite hva en vil med livet før en blir gravid og frå barn

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Så flott for deg at livet har blitt som du ønsket=)

Jeg ble selv uplanlagt gravid, og ble mamma som 20-åring. Hadde en utdannelse (var utdannet gartner) men pga helse og jobbmuligheter ønsker jeg ikke å fortsette med dette. jeg har derfor begynt på utdannelse, og selv om jeg står foran 5 tunge år med skole (siviløkonom) tror jeg det skal gå helt fint.

Jeg merker at jeg er mye mer innstilt på å ta skolen alvorlig, og at jeg jobber mye hardere, enn tidligere. Kanskje har det en sammenheng med at jeg har blitt mamma, og er "tvunget" til å bli voksen.

Heldigvis har jeg en mann som støtter meg, og vi har en god økonomi. Uten det vet jeg ikke hvordan det hadde gått med utdanningsplanene mine.

 

Livet blir ikke alltid som man hadde planlagt - jeg skulle selv ikke ha barn før jeg var minst 30. Men det finnes muligheter for alle - med eller uten barn. Har man ikke en utdannelse man trives med før man får barn er det alltids muligheter for å ta det etterpå - man må bare se litt på alternativer og prøve å finne gode løsninger som fungerer.

[Gjest]

Eh, kva det skal bety? Eg har jo ikkje tenkt til å vere aleine med masse barn, eg må jo finne ein mann først.

 

Kjempeenkelt og kjempeenkelt, eg gjer jo det eg har lyst til, har kjempelyst å gå heime med dottera mi, men eg får jo meire fleksitid når eg er ferdigutdanna, har tre år igjen. Er jo ikkje akkurat verre å gå på skulen med barn enn å jobbe?

 

Eg synest folk skal gjere akkurat kva dei vil eg. Verden hadde blitt altfor keisam med berre kunstnersjelar som meg, eller folk som liker stabilitet og forsikring.

[Anonym bruker]

Det er nettopp det jeg gjør.

Har en flott mann som er min partner og bestevenn og en gutt som jeg forguder:-)

[<3Lykkelig<3]

Noen som har link til det andre innlegget?

[Anonym bruker]

ok, jeg var kanskje litt kapp med å dømme, litt bitter her...

men det jeg ville fram til er at er ikke sikkert livet blir den solskinnshistorien du beskriver selv m man venter til man har passert 30 med å få barn, ingen kjenner morgendagen..

Jeg var forresten også "voksen" når jeg fikk barn og trodde jeg hadde alle forutseninger for å få det bra, men den gang ei..

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Utdanningen min er forøvrig langt fra gratis - jeg ser allerede studielånet komme krypende inn vinduet om natta, og nav får jeg ikke noe fra, bortsett fra det alle får (barnetrygd og evt kontantstøtte) =)

[Anonym bruker]

Hehe, venter du å få ros fordi du er en flink mamma? eller at du fant deg selv i de senere årene? eller fordi du var ferdigutdannet før din lille skatt kom,?

 

[Anonym bruker]

Det e flott at du ikke har planer om å være alene med barn, og at du har lyst å gå hjemme med dattera di.

Jeg tar ikke jobben med meg hjem, ingen oppgaver som jeg må levere inn ingen eksamner. Jeg har tid til mitt barn når jeg er hjemme.

 

 

[Gjest]

Den står på samme side, litt lenger opp, du ser den med ein gong.

 

Forøvrig veit eg enno ikkje 100% kva eg vil bli, ånei ånei, ungen min kjem til å lide unødvendig nød og eg kjem ALDRI til å bli lukkelig.

 

Stakkars ungen min som måtte bli født til ei mor som ikkje hadde utdanning før ho blei født, stakkars unge som må følge med mor på alle reisane ho vil ta, og stakkars stakkars unge som må leve med ei mor som vel å ta utdanninga mens ho er i barnehagen. Eg kunne jo tross alt vert i ein jobb!

 

haha

[Gjest]

Det har heller ikkje eg. Eg gjer alt skulearbeidet på skulen og om eg har nokre lekser så får dei pent vente til eg har barnefri (dvs kvar onsdag i to timer og annakvar helg).

 

Så eg har også tid til barnet mitt når eg er heime.

[Anonym bruker]

Nei, har ikke behov for å få ros fra fremmede om at jeg er flink mamma. Eller for at jeg fant meg selv eller noe som helst. Jeg sitter i dag og tenker egenlig over hvor heldig jeg er som har det så godt som jeg har det. Syns at det er en stor fordel å ha en høyskoleutdanning i dag. Så på medstudentene mine som fikk barn før og under utdanning som slet med å få med seg forelsninger og er glad for at det ikke er meg:)

[Anonym bruker]

Kanskje de var glade for at de ikke var deg... noe å tenke på.

 

[Anonym bruker]

Så utrolig flott for deg. Det er ikke alle som klarer det.

Det er noe av det jeg vil frem til

HI