Gå til innhold

Oktavistar (hjemmefødsel)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Leste på en annen tråd at du hadde hatt hjemmefødsel?

 

Bare lurte på hvordan dere gikk frem? Altså, gjorde dere mange forberedelser i forkant? Hvem hadde du med deg?

Hvor lang tid i forkant burde man bestemme seg for noe sånt for å være godt nok forberedt mener du?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hjemmefødsel er vel feil ord. Hun har hatt 7 hjemmefødsler om jeg ikke tar feil. 8 unger har hun. Tøff dame !

Skrevet

Jeg har ikke hatt tradisjonelle hjemmefødsler med jordmor og slikt, så jeg er ikke inne på hva som kreves av forberedelser for slike. Det jeg har gjort er at jeg hadde det amerikanerne gjerne kaller UC-fødsler med mine 4 yngste barn.

Skrevet

Ikke fullt så mange hjemme da. ;-)

Skrevet

Uassisted childbirth - dvs at man ikke har jordmor etc til stede, men føder hjemme _alene_, bare med mannen sin, eller familien hos seg.

 

Det finnes mange "grader" av dette,fra at moren er helt alene når hun føder, til at omtrent hele slekta og venneflokken er til stede, men altså ingen utenforstående/uvedkommmende ellers.

 

For vår del var bare jeg og mannen min tilstede på selve fødslene,mens de eldre ungene var et annet sted i huset(sov under de fleste fødslene siden de skjedde på natta), og kom inn til oss straks babyen var ute. Dette rett og slett fordi jeg helst vil være helt i fred når jeg føder, så jeg ville ikke slappet av like godt med de andre barna nysgjerrige rundt meg.

Skrevet

Dæven! *respekt* Kjenner med meg selv at jeg nok ikke hadde klart å ha den roen. (men går ut fra at du er mer erfaren etter 4 fødsler- eller åtte- enn hva jeg er etter mine småproblematiske to:)

Skrevet

tenk om det hadde skjedd noe som gjorde at du eller ungen trengte medisisk hjelp. hadde du klart og tilgi deg selv da, når ungen mest sannsynlig hadde overlevd på ett sykehus?

Skrevet

Hvisomatte dersomatte månen var en gul ost, ville du hoppet opp og spist av den da?

 

Kan ikke tenke hvisomatte dersomatte hele tiden.

Skrevet

anonym 22:07, har du tenkt over at sånn som oktaviastar fødte, har de aller fleste menneskene kommet til gjennom tidene? Helt uten komplikasjoner?

 

Skrevet

Jeg vil i allefall si at oktaviastar ga meg kjempe god hjelp, da jeg var på et ødested og var redd for å føde. Jeg spurte om hvordan kutte navlestrengen. Det var deilig å vite at noen så på fødsel som noe naturlig, noe jeg kunne overleve fint selv om ikke alt gikk etter planen. Nok en gang tusen takk.

Skrevet

greit det for da hadde man ikke noe valg, men hvorfor skal man i 2009 ikke benytte seg av en jordmor og den hjelpen det er å få på et sykehus hvis noe skulle gå galt med barnet. Har bare litt problemer med å skjønne at hun tør og ta sjansen...

Skrevet

Flott at mine erfaringer kunne være med på å berolige. :-)

Skrevet

Slik er det med alt her i livet, man vurderer fordeler og risiko opp mot hverandre og tar det valget man selv mener er det beste.

Skrevet

Oktaviastar

Mener å ha lest en gang at noe av årsaken til at du valgte å føde hjemme var at du har raske fødsler og langt til sykehus?

 

Det gir jo uansett et helt annet utfall hvis noe kanskje, muligens, vissomatte, dersomatte kunne muligens vært galt med babyen.

 

Generelt syns jeg mange har et litt for lettvint syn på det å føde hjemme, med eller uten jordmor, men deg er jeg imponert over:-) Tøft å føde hjemme med kun mannen og med barna i andre rom.

Skrevet

Det var en del av motivasjonen ja. Jeg ville gjerne ha rolige, fredelige fødsler, selv om de var kjappe. Fødsel nr. 4 som var siste sykehusfødsel fristet ikke til gjentagelse, siden den foregikk på to hjul i svingene inn mot Stavanger midt på natta i grauttjukk tåke, og jenta ble født bare minutter etter ankomst til sykehuset(etter at mannen min måtte "krangle" med jordmora til å få henne til å tro på at ungen faktisk var bare minutter unna da vi kom inn døra). Hele fødselen tok 70 min fra jeg våknet om natta bare med diaré og luftsmerter.

 

Alternativet helsepersonell forsøkte å overtale meg til ved de siste 4 fødselene var at de skulle sette fødselen i gang slik at jeg "kunne være på sykehuset når fødselen startet", mens jeg for min del ikke kan se en eneste fornuftig grunn til å tukle med noe som funker helt utmerket (dvs mine fødselsforløp) bare fordi det eneste aksepterte i vårt samfunn er å absolutt ikke befinne seg hjemme når man føder. I bil eller ambulanse ute på veien er ok, for da viser man at man har gjort en innsats for å gjøre det akseptable (dvs komme seg til sykehus). Når jeg så i tillegg absolutt ikke trives på sykehus, var det ikke et alternativ for min del.

 

Mine 4 fødsler hjemme var definitivt mine aller beste fødsler. Helt herlig. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke fikk de 4 første også hjemme.

Skrevet

wow, det hadde jeg nok ikke turt (uten noen andre enn mannen min) Men å ha hjelp fra jordmor hjemme tror jeg kunne vært en fin opplevelse. Jeg er ikke så glad i sykehus jeg, det stresser mer enn det beroliger. Men i og med at det bare er tre uker til termin, så er det nok litt i seneste laget for meg å begynne å tenke på hjemmefødsel.

Skrevet

Jeg blir så fasinert av deg, oktaviastar!! Håper du skriver bok en dag. Jeg skal i allefall løpe og kjøpe.

Skrevet

Kanskje det jeg bør gjøre på toget på vei til og fra jobb i stedet for å lese bøker? ;-) Med forsinkelsene i togtrafikken nå om dagen så burde det gå kjapt.*ler*

Skrevet

menneh...ble sittende med så mange spm..hehe.

 

1) dro du på sykehuset etterpå,fikk veid baby osv?

2)morkaka,tok du den med på sykehuset og fikk sjekket den osv?

3)hvis du revnet evt ikke-fikk du sjekket dette?

Skrevet

1. Dro ikke på sykhuset etterpå, veide babyen selv hjemme. De to første gangene jeg fødte hjemme fikk vi legevaktlegen hjem til oss etter noen timer for å kikke på babyen, men med de to siste gadd de ikke sende lege, da de anså vår vurdering av at alt var ok som god nok.

 

Noen dager seinere dro vi en kjapp tur innom sykehus/lege(det som var nærmest - vi bodde ikke på samme sted ved alle fødslene) for å ta Føllingsprøven. Da fyllte vi også ut alle papirer.

 

2. Morkaka sjekket vi selv og ved de to første hjemmefødslene tok også legen en kjapp kikk da han kom innom.

 

3. Jeg revnet ikke.

Skrevet

så "artig" og spennende dette hørtes ut..;)

 

jeg er så rar..tenker på alt slikt noe ...i stedet bare for å gjøre det ;)

tøff du...er du forresten gravid igjen?

Skrevet

du er litt av en kvinne! jeg hadde likt å møtt og kjent deg!:):)

 

støtter opp under forslaget om en bok ja:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...