Er dette normalt av en 4åring?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg blir så glad av å se det er flere!!! Selvfølgelig synd for dere også, men da er det ikke bare meg!

Man blir kokko, og det er kjedelig. For min del ødelegger det så mange ting som skulle vært hyggelig. I tilegg til dette er hun ekstremt sur, negativ, lite takknemmelig, og stort sett lite blid! Hun har sine stunder hvor ting er hyggelig, men det blir sjeldnere. Og det bunner helt sikkert ut i at jeg bruker hele dagen på å roe ned ting her hjemme, fordi jeg blir så sliten! Når vi kommer hjem fra bhg og jeg skal lage mat, har jeg begge ungene hengende rundt meg (minsten bare går der, han gjør ikke noe utav seg) mens jentungen maser og babler, mamma se her, mamma se der, mamma kom hit, osv osv osv... JEG BLIR SÅ SLITEN!!!!!

 

Sukk....

[Gjest Sekretøsa]

partyoffive: Ja, det tror jeg så absolutt er tingen! Problemet er at sambo ikke er hjemme før 17.30, og da er det middag, barnetv, kveldskos og sengetid....

Vi hadde en jentetur med kielferga, og jeg har aldri hatt det så koselig med henne noengang! Vi hadde det SÅ knall, alt var fryd og gammen... også kom vi hjem, og helvette starta igjen.... og da blir man jo gjerne litt betenkt...hvorfor brukte vi opp 5000 kr på dette liksom?

Problemet er vel at hun ikke forstår at hun må være grei litt lenger enn 2 sekunder for å få ting, eller få være med på hyggelige ting...

[Leirha]

Hihi! JEG trodde det var vanlige med eldstemann, helt til de fant ut at han hadde adhd

Nei, skal ikke skremme deg, men han bablet i et.

Men det er nok ganske normalt i den alderen, det er jo da de finner ut av ting, tenk så bra egentlig!!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg blir ikke skremt, men gidder du å ta en kjapp oppsummering av hva som gjorde utslaget for diagnosen?

Joda, men ho har vært sånn bestandig... ikke sitte rolig, krever oppmerksomhet, osv osv....

[fox`y]

hehe høres ut som min gutt på 3.5 år. d bables i et sett,han er aldrig stille, han prater til å med når han sover. blir jo helt smårar i hodet vettu. han klarer ikke sitte nå mye i ro heller da.

[Hurricania]

Ut i fra det du forteller videre om jenta di, og det du tidligere har fortalt om konfliktene mellom deg og faren hennes, så kan det jo hende at atferden hennes er et utslag av dette. Det å være ukritisk i forhold til fremmede, ha et høyt aktivitetsnivå og ikke klare å leke alene kan være tegn på utrygghet.

Dert at hun er annerledes i barnehagen styrker ikke akkurat en evt. ADHD-hypotese, for ADHD-atferd skal være gjennomgående i både hjem og skole/ barnehage.

Jeg ville tatt kontakt med BUP og bedt om hjelp dersom du er bekymret for jenta di og bedt om familieveiledning i forhold til hvordan du og faren best mulig kan samarbeide om foreldreansvaret, helt uavhengig av om hun kvalifiserer til en diagnose eller ikke. Jeg synes konflikten dere foreldre i mellom gir god grunn til bekymring for jenta sin situasjon. Har skjønt at situasjonen ikke er enkel, men ønsker det lykke til!

[♥Snulder]

Oh yes.... dette høres kjent ut...;=D

[Gjest Sekretøsa]

Molly, vet du hva? Jeg er helt enig med deg! Jeg har tatt opp dette via samboeren til far før, men fikk følgende beskjed "XXXX (ped.leder i bhg) og jeg(samboer til far) har snakket om dette, og vi er enige om at så lenge du og XXXXX ikke snakker sammen, så merker ikke jenta noe til det likevel. Dere krangler jo ikke....."

Så jeg føler meg en smule motarbeidet, for å si det pent For det første har fars samboer snakket med bhg om dette, for det andre har bhg snakket med de om hvordan vi har det hjemme, og for det 3.dje blir mine meninger som mor overkjørt...

Men det er ikke umulig i det hele tatt, jeg heller vel også dithen at det er en årsak..

For nei, vi krangler ikke, vi prater jo ikke sammen... men hun merker jo det når jeg får døra i fjeset ved levering....hver gang

Og hun merker sikkert på meg at jeg er superstressa når jeg kommer for å hente i bhg, og skal levere dit...siden hun må være der NØYAKTIG kl 16... livredd for å gjøre han sint!! og sånn skal det jo ikke være...hverken for henne eller meg

[Hurricania]

At jenta ikke merker noe til det fordi dere ikke prater sammen er jo bare tull! Pussig barnehagepersonale ja... De burde ha bedre kunnskap om barn enn som så! Har jo forstått at situasjonen deres ikke er lett og at du føler at du er ganske maktesløs. Håper du får flere med på din side i bekymringen om hvordan jenta di har det. Unner henne veldig å ha to foreldre som klarer å sette hennes behov først og gi henne den tryggheten hun fortjener! Masse lykke til framover:)

[Gjest Sekretøsa]

Ja, jeg er helt enig. Men jeg er veldig "god" på å la meg overkjøre. Det er jo helt utrolig, at jeg enda, så lenge etterpå, er så underkuet den mannen. Jeg burde jo bare slå i bordet en gang for alle. Psykisk mishandling er vel hakket verre enn fysisk, og det er ikke lett å stå i mot den mannen man har latt seg kue av tidligere, nei!

Den personen i bhg som sa dette er ikke der lenger, men kommer tilbake neste høst. Nå er det nye tider i bhg, med ubrukelig personell som ikke tar meg på alvor. Føler meg maktesløs ovenfor de, og ovenfor bf... det kommer liksom ikke noe vei!

Men som sagt, jeg skal ta kontakt med bupa, og få litt veiledning av dem... han kommer ikke frivillig på et møte, men de vet jo hvordan de skal veilede meg likevel.

takk for gode svar )

[partyoffive]

Palmesus,

Nå har jeg skummet gjennom innleggene her, og jeg tror nok at du mellom linjene har svaret ditt her. Nå er jeg ingen lege eller terapist, men det nevnes at;

 

1) De har ingen generell erfaring med dette 'problemet' i barnehagen

2) Du tok henne med på en Kiel tur og jenta var balansert og glad og dere hadde det koselig sammen!

3) Det er noe historie med 'konflikt' mellom deg og partner som bor isamme hustand som jenta !?! (nå har ikke jeg lest tidligere innlegg om dette, men jeg kopierer noe en annen over nevnte).

 

Det hores jo virkelig ut som porblemet ligger innen husets fire vegger og ikke i 'hodet' til jenta di for og si det sånn. Noen adnre nevnte over her at 'utrygghet' på forskjellige nivåer kan få barn til og oppfore seg utenom det vanlige. Hvis du prover og tilbringe litt tid alene med henne, bare dere to, UTENFOR hjemmet, og det da er annerledes - så har du kanskje svaret ditt?

 

Håper dere finner ut av det. Lykke til!

[Vilja<3]

Jenta mi var akkurat lik i den alderen. Nå er hun 9 år, hun har roet seg men kan fortsatt være veldig pratete og krevende, hun er aldri på rommet sitt og leker, vil helst ha noen å leke med eller være med oss voksne.

Men hun er kjempeflink på skolen, gjør raskt unna leksene. Nå går hun på fotball og turn, får ut litt energi:)

[2 + 1]

mens dere venter på utredning.. Forsøk å teste ut kostholdet til barna deres.. MELK (kort fortalt dannes et peptid som fungerer litt likt morfin enkelte steder i hjernen.. ) er vist av flere studier åha en grusom effekt på barn som mangler det enzymet som skal bryte ned melkeproteinet.. Hvete kan også være et prob.

 

(adhd, autisme, add...osv)

 

Søk litt på nettet om matintoleranse og adferdsproblemer, så skal dere se og lære litt jenter. Alt trenger ikke være en diagnose eller et voldsomt stort prob hvis du bare regulerer kosten til barnet ditt RETT;)

Håper det er til hjelp

Lykke til

[Gjest Sekretøsa]

Partyoffive, du har rett på alle punkter utenom pnkt 3, her er ingen konflikter i huset ) Har aldri hatt det bedre, men det er konflikter med barnefar, som IKKE bor her )

 

Skulle gjerne tilbragt masse tid alene med henne, men sambo er ikke hjemme før 17.30, som sagt, og da er det liksom slutt på dagen...