Er dette normalt av en 4åring?

[Gjest Sekretøsa]

Er det normalt at en 4åring ALDRI klarer å være stille? Da mener jeg at det prates i hytt og pinevær, gjerne om ingenting, HELE tiden... blir alltid avbrutt når vi voksne prater, av babbel... prater under barnetv, prater under middagen (med mat i munn) prater når man skal lese bøker på kvelden, osv osv. Klarer aldri å være stille, det kommer lyd ut av munn absolutt hele tiden... er det helt vanlig?

[3b@rnsmor-30*]

er vel ikke så vanlig.. men vet om unger som er sånn ja...

så er vel ikke helt uvanlig heller..

[Gulosten™]

Hørtes fryyyyktelig kjent ut ja....! Stakkars hjernen min....

[Gothminister]

Han har slike perioder ja..,men er ikke slik hele tiden..

Skikelig munndiare..hehe

[Gjest Sekretøsa]

Stakkars hjernen min også.. jeg blir faktisk veldig sliten av det, og ender opp med å være sur og grinete mot jenta mi. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare at hun MÅ lære seg å være litt stille... dagen starter med hyl og grin (bare fordi at hun ikke vil sove lenger), og dagen ender med hyl og grin (for at hun ikke vil sove da heller).. og i mellomtiden jabber hun så jeg blir ør i huet. Om vi treffer noen søte damer (gjerne disse gamle som sjarmeres av de små søte barna) på butikken f.eks, og damen sier hei, har det tatt 20 sekunder før jentungen har fortalt vedkommende om hva vi skal handle, hva vi skal når vi skal hjem, hva de har gjort i bhg osv osv... Hun prater om alt, til alle. Eier ikke hemninger.. og bortsett fra at jeg syns det er fryktelig slitsomt, så begynner jeg faktisk å bli bekymret... jeg vet om en til som er sånn, og han er til utredning nå....

[serin@]

Håper det, for sånn er gutten min også )

Neida, har adhd på begge sider i familien, mor og far, ser trekkene hos ham også, så kansje ikke vanlig hos "normale" barn...der har jeg ingen erfaring! ( ikke skyt meg for å bruke ordet normal her, kom bare ikke på noe bedre i farten..)

 

 

[♥♥ M ♥♥]

Dette hørtes litt ut som min 4 åring også.Munnen kan gå i ett der også for å si det mildt.

Men samtidig kan han plutselig gå inn på rommet sitt og leke alene eller se en film.

Men stort sett går munnen i ett.. Blir sliten i hodet av det ja..

[Hilde_85]

Storesønn til sambo var sånn (er nesten litt sånn av og til nå og 7år) Men han spurte gjerne om ting. Hvorfor det? Hvorfor sånn? Hvorfor det da? AAAAAAAA!!!

 

HELE TIDEN!

[Gjest Sekretøsa]

Fy søren, serin@!!!! hahaha ) Bare tulla

 

Men ja, jeg mistenker at far har adhd, men det ble aldri sjekket ut fordi tegnene ikke var tydelige nok (det var altså diskutert)... hvor gammel er gutten din? og hva er tegn på det da? jeg mistenker det jeg også nemlig, men får liksom ikke noe støtte noe sted. Alle syns hun er nydelig, og det er hun jo, men hun er så mye! Og hun krever så mye mer enn jeg klarer å gi, eller som jeg ikke vet hvordan jeg skal gi..... og jeg vil gjerne få hjelp slik at vi alle kan få en bedre hverdag!

[serin@]

bekymrer enn eventuell diagnose deg så veldig? er ihvertfall greit at du allerde har vært gjennom systemet med et barn tenker jeg!

 

er ikke kommet så langt som utredning her..regner med det kommer innen de neste 2-3 årene!

 

[Gjest Sekretøsa]

C&M: Jenta mi leker aldri ALDRI alene, må ha noen rundt seg hele tiden.. er hun på rommet en sjelden gang roper hun opp til oss, og munnen går i ett selvom hun ser på tv.... :S

[Gjest Sekretøsa]

Serin@, nei nei da har du misforstått! ) Jeg er ikke bekymra for en evnt. diagnose, jeg ønsker at noen kan gi meg en forklaring på hvorfor det er sånn. Jeg skal ikke være en forelder som sitter på sidelinja å sier at det ikke feiler mitt barn noe ) Det beste er jo at det ikke gjør det, men som sagt... jeg vil gjerne ha hjelp til å få hverdagen til å fungere... og da må vi nok innom en instans tror jeg...

 

[♥♥ M ♥♥]

Min er også ganske krevende. Det sier alle :S Han snakker mye, maser i ett. Og spør mye. Vil stort sett ha oppmerksomhet hele tiden. Veldig slitsomt ja...

Vet ikke hva som kan gjøres med dette. Har lurt på om det er fordi han er enebarn? Men vet ikke jeg

[Gjest Sekretøsa]

Jeg blir litt letta jeg, når jeg ser det er andre som har det sånn...

Min er ikke enebarn, har en bror her, og en søster hos far... har tenkt at det er vanskelig å være storesøster jeg da, men jeg stiller ikke noe mer krav til henne nå enn før hun fikk søsken, og hun har alltid vært sånn.. men nå har det bare blitt verre..

[serin@]

Han er godt og vel 4.

Prater MASSE. Sitter sjeldent stille, bortsett fra når han er i DYP konsentrasjon med lego eller andre "plukke" leker. Er ganske brå i bevegelsene. Løper mye rundt,hopper fra sofaen, sengen -u name it. Lite redsel, spesielt for å slå seg..fryktløs nesten.

Store problemer med overgangs situsjoner i barnehagen. Sitter ikke rolig i samlinger, går fra bordet når de spiser.

Sover lite, 9-10 timer natten.

Meget selektiv i hvem han hører på, av voksne. De fleste overser han totalt, later (?) som han ikke hører. Trenger klare konkrete beskjeder om det meste for å gjøre som han blir fortalt.

 

Sikkert mye annet også, men jeg legger ikke så mye merke til det. Er jo så vant med det. Er jo bare sånn han er Dessuten er det klart værst i barnehagen, hvor de ikke helt har forstått hvordan hanskes med ham. Dessverre

 

[serin@]

ok, beklager da missforstod jeg litt!

Hørtes fornuftig ut det.

Samtidig tenker jeg at 4 er litt tidlig??

 

Klare ikke bli enig med meg selv, ser jo at kansje det hadde vært bra å fått inn en eller annen instans FØR skolen, samtidig er eg så redd for at han skal bli stemplet..

 

Nei, ikke så lett å vite hva som er best for dem..

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Hm.. okay...

Jenta mi leker ikke så mye med ting som krever konsentrasjon, for det gidder hun ikke. Kan ikke holde på med en ting mer enn 2 min av gangen, og skifter mellom flere ting å gjøre hele tiden. Hun er derimot helt motsatt i barnehagen! Da er hun rolig og avbalansert, leker fint med de andre (dog litt sår, og blir lett mobbet) Hører på alle, og gjør som hun får beskjed om, og ikke minst, leker for seg selv! De skryter så av det, men jeg tror det kommer av at hun ikke forstår gruppe-leken....

[Gjest Sekretøsa]

hehe, det er greit det )

 

Ja, 4 er veldig tidlig.. pappaen hennes ble nesten utredet i 1.klasse, og det er jo da de tar det som regel...

Det er nok tidlig sånn faglig sett, men for hennes (og vår) del tror jeg det ville vært lurt å ta det så tidlig som mulig... skal ta en telefon til bupa i nærmeste fremtid, og spørre om råd...

[♥♥ M ♥♥]

Ikke lett dette her. Jeg vet liksom ikke hvordan man skal være heller. Er mitt første barn.

Han får masse skryt i barnehagen, at han ligger langt fremme i utviklingen og er over gjennomsnitet smart.

Det har jeg merket selv også, og alle sier han er smart.

Vet ikke om det kan ha noe med dette å gjøre?

 

Han er flink å leke med andre ibarnehagen og er godt likt av alle.

 

Kanskje han bare er aktiv og pratsom?

Jeg var visst ganske lik han når jeg var liten. Og jeg er jo veldig rolig og "normal" nå. hehe..

[OsloMor]

Jada, og snakker hun ikke så synger hun, non-stop. Ikke kan hun gå heller, hun må løpe, danse og sprette.

Tror bare det er sunn aktivitet;-)!

[serin@]

Blir kansje feil å sammenligne jente og gutt her.

 

I forhold til en evt adhdd, add problematikk er det jo store forsjeller på hvordan det utarter seg for gutter og for jente.

Googler du jenter og adhd finner du masse bra artikler.

Nå aner jo ikke jeg om det i det hele tatt kan være det, men er jo verdt å lese litt og se om noe stemmer!

 

Har hatt samtaler med barnehagen og dem sier at når jeg ønske det kan de sende brev til PPT og BUP for å få inn en fra utsiden som kan observere ham både i barnehagen og hjemme. Men har vel bestemmt meg for å avvente litt, synes han er så liten enda!

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det gjør kanskje det...

 

jeg har tidligere hørt at jenter med en diagnose i den gaten gjerne er anderledes enn gutter, i form av at de blir mer innesluttet og stille? Det gjelder hvertfall ikke for henne.

Jeg har 2 barn, og skal jeg sammenligne henne med broren, er det som dag og natt... han er bedagelig anlagt, krever ikke stort, kan finne på ting på egenhånd, legger seg fint på kvelden, sover hele natta, osv osv, mens hun er rake motsetningen...

 

virkelig ikke lett dette her!!!

[Gjest Sekretøsa]

Oslomor, hehe ) Sånn er det her også... løper hele tiden. Så mye at hun faller ned trappa minst 2-3 ganger i uka... om ho ikke faller, så snubler hun såpass at hun får et støkk i seg, og begynner å hyle av redsel.. alikvel skjønner hun ikke at hun må GÅ rolig ned trappa...

 

også må det skje ting _hele_ tiden.... må det virkelig det?? Gjør det det i alle hjem?? jeg undrer fælt om jeg bare er en dårlig mor, som ikke har ork til å stimulere å dille hele dagen... det er jo ting som må gjøres her når vi kommer hjem fra bhg..lage middag, rydde vekk middag, osv osv... men det ser ikke ut til at hun forstår det

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Vet ikke om det er noe mer normalt når man er 3, for min 3 åring ER SÅNN OGSÅ OG MAN KAN JO BLI LITT KOKKO AV DET!!!!!

[partyoffive]

Palmesus,

 

Hores kjennt ut her også. Men det tok brå slutt. hadde det slik fra ca. 2 1/2 fram til rundt 4 år. Vi fannt ut at hun trang litt mer 'one on one', så vi begynnte og sette av 'dater' med bare henne og mamma, el bare henne og pappa, hvor vi gikk ut av huset (det var nodvendig og komme til nye omgivelser) og gikk på kafe, i parken, eller på en tur i skogen el. Hun valgte. Dette fungerte...

 

Men, alle barn er forskjellige. Det er desverre ingen fasit. Vet heller ikke 100% sikkert om det var 'alenetiden' som gjorde susen, eller om bare 'vokste'. Lykke til;)