Twintipp og himmelblå Skrevet 6. februar 2009 #1 Skrevet 6. februar 2009 Så litt om den saken som er rullet opp i Italia nå, med hun som har ligget i koma siden -92? og faren kjemper for aktiv dødshjelp, og myndighetene har gått inn for å stanse forsøket... Veldig vanskelig tema. Har jo hørt om mange mirakler som er skjedd, samtidig er de jo ute av stand til å formidle ønsker på vegne av seg selv, og kan jo ha det helt grusomt for alt vi vet:-(
Mille** Skrevet 6. februar 2009 #3 Skrevet 6. februar 2009 Jeg er imot aktiv dødshjelp. Passiv dødshjelp er noe annet......men klart, begge deler er vanskelige tema.....
Gjest Skrevet 6. februar 2009 #5 Skrevet 6. februar 2009 Vel, forstå de som vil slippe lidelse, og de pårørende som må se lidelse, men aktiv dødshjelp er jeg svært skeptisk til. Redd det ville blitt misbrukt.
Tøysetipp Skrevet 6. februar 2009 #6 Skrevet 6. februar 2009 FOR! Vet ikke hvor gjennomførbart det er. Men du vet jo selv. Når man står midt oppi det selv og ser hvor vondt og hvor pinefullt det er for vedkommende, som bare ønsker å dø.. Og har fått en dødsdom. Det er utelukkende det verste jeg har opplevd, at den man holder mest av ber om å få slippe livet. Når man vet at det vil være straffbart, samtidig som man ser den som lider.. Det kunne vært en kort prosess, men så må man være vitne til at et menneske slukner, sliter og dør sakte ut.. I et krefthelvete.. Jeg er deffinitivt for!
Mille** Skrevet 6. februar 2009 #7 Skrevet 6. februar 2009 Men tenker dere ikke på den som skal gi aktiv dødshjelp? Som helsepersonell så hadde jeg absolutt nektet å utføre aktiv dødshjelp på et menneske, uansett........
Gjest Skrevet 6. februar 2009 #8 Skrevet 6. februar 2009 Selv sært et nært og kjært familiemedlem lide seg igjennom kreftdøden. Men byrden med å ta et liv bør ingen ha på sine skuldre uansett. Selv om det er de beste intensjoner.
MammaMia123 Skrevet 6. februar 2009 #9 Skrevet 6. februar 2009 Uten tvil : FOR! Jeg tror ikke det vil bli misbrukt heller, da det antakelig ville vært strenge "krav" for å få aktiv dødshjelp.
Twintipp og himmelblå Skrevet 6. februar 2009 Forfatter #10 Skrevet 6. februar 2009 Jo, det er jævlig. Samtidig endret jeg mening i det momanget. Uansett hvor grusomt og horribelt det var, synes jeg det naturlige var det riktige å gjøre.. Aktiv dødehjelp i enkelte tilfeller blir en kort prosess som vil gå naturlig. Det er jo tiden fra dødsdommen faller og ventetiden som er uutholdelig.. Vi blir født og vi dør, det hele er en naturlig prosess. Dog, i mange tilfeller, en gruuusom prosess. En annen ting er de tilellene hvor vedkommende faktisk blir kunstig holdt i livet, uten å formidle, kommunisere og redegjøre. Allikevel, å sulte noen til døde er jo så lite hummant og brutalt.
Tøysetipp Skrevet 6. februar 2009 #11 Skrevet 6. februar 2009 Jeg er autorisert helsepersonell. Men, når moren din vrir seg i smerte hver gang hun rører på seg og vet hun snart må forlate døtre og barnebarn.. Og ikke ønsker selv å komme dit hvor hun er helt i koma. Det kan hende du endrer syn når du ser din egen mor slite i dager med å puste, kramper og i dødsangst. Min mor ba meg om å avslutte hennes liv, men jeg klarte ikke. I stede stod jeg ved hennes side i noe som varte og rakk så lenge.. Hun døde av utmattelse.. Tenk om hun kunne sovnet inn fredfullt og uten smerter. Dødsdommen var jo uansett et faktum.
Gjest Skrevet 6. februar 2009 #12 Skrevet 6. februar 2009 Jeg forstår ikke at den saken i Italia kalles aktiv dødshjelp. Med aktiv dødshjelp tenker jeg at de må gjøre noe aktivt for at pasienten skal dø. Men her var det vel snakk om å slutte å behandle ei som har ligget i koma i mange år. Det må da kalles passiv dødshjelp?
Twintipp og himmelblå Skrevet 6. februar 2009 Forfatter #13 Skrevet 6. februar 2009 De må jo stoppe å gi vedkommende mat og næring. Det er jo lite humant tenker jeg.. Tørke ut.. uff:-( Hvorfor ikke en sterk morfin dose eller et annet preparat som gir en såkalt dødelig overdose da?
Tøysetipp Skrevet 6. februar 2009 #14 Skrevet 6. februar 2009 Du vet det at veldig mange (de fleste) kreftpasienter sovner inn av sin siste morfinsprøyte. Det gjelder jo for øvrig samtlige terminale pasienter. Som pårørende får du beskjed om at dette kan være slutten, når de setter en morfinsprøyte. Jeg kan bare ønske at om jeg havner i de situasjon at de setter en dobbel dose på meg. Og at jeg får en fredfull avslutning.
Trultemora er presseklar!! Skrevet 6. februar 2009 #16 Skrevet 6. februar 2009 Jeg er for........ Tøysetipp: Det var nesten som å lese det jeg ville ha skrevet her bortsett fra at her så gjaldt det pappan min........... Pappa hadde kreft og det hadde tilslutt spredd seg til skjelettet, den vondeste plassen å få kreft i visstnok....... Han lå på et sykehjem og fikk et smerteanfall ut av en annen dimensjon.... Sykepleierene pøste på det de kunne av morfin og enda litt til, men det hjalp ikke det grann.... det så ut som det kunne ha vært saltvann for den del, så lite hjalp det!! Han hylte og vrei seg i smerte i timesvis, vi pårørende gråt som bare det og til og med sykepleierene sa det at nå var det nok slutten...... De var på gråtens rand de og!! Pappa hadde sånn smertepumpe med morfin og han ropte ut "gi meg en helvetes overdose med en gang nå så jeg blir ferdig med faenskapet!!!!!"......... Slike smerter hadde jeg aldri sett et menneske noen sinne ha hatt...... Der og da så kunne jeg så ha tenkt meg å trykka inn alt som var av morfin sånn at han kunne ha fått dødd og sluppet den pina som det var å ha de smertene.... Jeg mener det at så lenge vedkommende vil dø og det bare er for pininga å ligge der, så bør menneskets vilje stå øverst! Det finnes en klinikk i Sveits som har tilrettelagt for dette... Slikt kunne det ha vært her og synes jeg!! For de smertene pappa hadde, de unner jeg ingen å ha eller se...............
Tøysetipp Skrevet 6. februar 2009 #17 Skrevet 6. februar 2009 Sant. Hvordan kan man være i mot når man ser sånt? Det er klart at det ville vært mange definisjonsspørsmål etc. Men, vi er nok litt inhabile. Det er utvilsomt noe av det verste, tror jeg. Jeg satt med medisiner som kunne tatt livet av henne på et blunk. I stede måtte hun (mot hennes vilje) dø en langsom død. Med mye smerte både fysisk og psykisk. Noen ganger vred hun seg når jeg kom borti henne med kinnet mitt.. Eller når jeg berørte hånden hennes. Og kom og fortell meg at aktiv dødshjelp ikke ville vært det beste. Drit og dra langt pokkerivold sier jeg da.
Leirha Skrevet 6. februar 2009 #18 Skrevet 6. februar 2009 Jeg er for det. Men syns hver sak skal vurderes. Da er det også snakk om mennesker som er i live, men som lider. SOm saken med hun damen i England nettopp som ville reise til Nederland(?) når sykdommen ble for vanskelig å leve med. Hvem i hullen skal bestemme om et menneske skal leve som har det så forferdelig vondt?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 7. februar 2009 #19 Skrevet 7. februar 2009 jeg er for aktivdødshjelp. kan ikke fatte at vi skal holde liv i folk som ikke ønsker det selv.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 7. februar 2009 #20 Skrevet 7. februar 2009 å angående at noen skal utføre oppgaven. det fins helt sikkert nok av sykepleiere der ute som ser verdien i at syke folk som lider får slippe og lide
Gjest Skrevet 7. februar 2009 #21 Skrevet 7. februar 2009 Spør du meg så eksisterer det allerede en form for aktiv dødshjelp i Norge i dag. Jeg er FOR å endre denne praksisen til noe mer humant og "raskere". Min kjære bestemor fikk slag for et år siden. Et kraftig et. Hun har alltid vert en livskraftig dame, da på 83 år. Mye syk den siste tiden før det og store plager. Etter uker innlagt på sykehus og med påvist så store skader at hun aldri ville kunne stå, gå, sitte, snakke, spise/tygge/svelge osv osv fikk hun lungebetennelse i tillegg og var følgelig tungt medisinert. Legen ringte til min mor (bor ikke på sykehusplassen) og sa at hun burde komme for legen ville ikke gi henne mange døgn igjen. Hun sa også at min mor og søsteren måtte ta stilling til om de ville at sykehuset skulle slutte med "livsforlengende tiltak". Hva betyr det? Jo, de sulter henne til døde. All mat og medisin blir kuttet, bortsett fra smertestillende. Min kjære bestemor døde etter mindre enn et halv døgn og vi trakk alle et lettelsens sukk for at hun slapp å pines lenger. Hun døde på min termindag og ble gravlagt da jeg fødte får yngste datter, som derfor selvsagt er oppkalt etter min kjære bestemor. Liv går bort og liv kommer tilbake. Måtte vi alle bare få halvparten av hennes pågangsmot og humor, så kommer vi langt i livet.
2søtesmåh Skrevet 7. februar 2009 #22 Skrevet 7. februar 2009 Vi tar livet av dyr for å være "humane" Mot de,- mens mennesker som ikke kan si ifra selv, eller gjøre noe selv de må "Lide"...Hva er det humane der?? Og som man sa i Nederland,- hvor aktiv dødshjelp er lov....Alle land driver med det,- men ingen snakker om det...Akkurat under intervjuet hadde de en baby på sykehuset.Denne var født uten hud,- og hadde derfor ufattelig smerte (nervene ble da liggende åpne....) de skulle selvsagt gjøre slutt på dennes lidelse,- noe man ville gjort i alle land, som han sa...Men det var ikke det at de ikke kunne holde denne i livet,- for alt annet "fungerte" bra....... Hvor grensen skal gå for å utføre slike "Inngrep" er jo noe annet,- men i mange tilfeller så er det faktisk "offeret" selv som ber om hjelp pga smerter, inmobilitet etc...Da synes jeg det skal være lov,- uten det snev av tvil.. Problemert er vel der folk ligger i koma og ikke kan gjøre rede for seg,- de vet ikke omfang av skader på vitale funksjoner (da spes hjerne) og man vet ikke om det er mulighet for oppvåkning eller ikke..Da bør familie få bestemme.....Men alikevel,- man hører om mirakler...Men synes at å slå av en maskin som holder folk kunstrig i livet IKKE er dødshjelp...Personen får jo hjelp til å holde seg i livet, og om man slår av maskienen, men fortsetter med evt medisinere denne må ha- så gjør man jo ikke noe for å "drepe" pasienten?? Det er jo kroppen til denne som slutter å "virke".... Huff, vanskelig å få frem hva jeg mener..Håper noen skjønner det....
Guttemamma75 Skrevet 7. februar 2009 #23 Skrevet 7. februar 2009 Jeg er helsepersonell og 100% i mot!!!!!!!! Tenk på alle de kreftpasientene som tenker mer på at familien har det vondt enn at de selv har det vondt... Mange som kunne blitt fristet til å be om hjelp til å dø da.. I tillegg har du problemet med de med dårlige familieforhold hvor familien kan "presse" pasienten til å ville ha aktiv dødshjelp.. Og hva med pasienter som er deprimert pga diagnosen??? Kan være en "enkel vei ut" da og bare avslutte det hele... Det er SÅ mange fallgruber i dette og SÅ mange måter det kan misbrukes på... Jeg er mye mer for at man bedrer smertelindringen av døende og sørger for mer opplæring av både leger og sykepleiere ang dette (spesielt i kommunehelsetjenesten).. Det er MYE som kan gjøres bedre når det gjelder smertelindring og den vanligste feilen er at legen setter for strenge begrensninger på hvor mye og hvor ofte f.eks morfin kan gies... Og til dere som sier at man sulter og tørster dem i hjel, har dere hørt om "pårørendedryppet"??? Ofte får gamle og svært syke mennesker på dødens rand i.v væske av legen fordi de pårørende synes det er så fælt at de sulter/tørster.. Men det er faktisk slik at når man er kommet så langt i forløpet så mener man at man føler ikke tørste eller sult og et drypp gjør faktisk vondt verre... Kroppen er ikke i stand til å ta til seg den væsken som gies og den siver dermed ut i vevet og kan gjøre at pasienten hovner opp og får smerter av det igjen..... Det er ikke så veldig fint med en døende pasient det pipler væske ut av huden på pga dette..... Det er mye bedre med godt munnstell mot slutten, det vil lindre evt ubehag pga tørr og sår munn...
Gjest Skrevet 7. februar 2009 #25 Skrevet 7. februar 2009 Amen! Det er så mange etiske utfordringer knyttet til aktiv dødshjelp at jeg ikke ser hvordan det skal gjennømføres. Retningslinjene og lovverket hadde måttet bli så omfattende at det hadde vært en ekstrem utfordriing å få noen til å kunne dem. Dessuten, hvor skal grensene gå? Hvilke sykdommer kvalifiserer til aktiv dødshjelp? Hvilke sykdommer gjør det ikke? Noen debatter har sagt at psykiske lidelser ikke skal kvalifisere tl aktiv dødshjelp, hvorfor ikke? På hvilken måte kan man måle graden av lidelse? Hvem skal sette grensene? Hvordan vil pasient og pårørende takle det når de møter helsepersonell som ikke vil utføre aktiv dødshjelp? Man kan nemlig ikke pålegge noen å ta livet av andre. Idag er det mye passiv dødshjelp som nærmer seg aktiv dødshjelp. Morfindoser som økes og økes (noen leger aksepterer det selv om dosene nærmer seg fatalt nivå) ol. Jeg er enig i at lidelser er fælt å se på, jeg ser også at mennesker burde få ta sine egne valg. Jeg mener derimot at de som ønsker å avslutte livet for gjøre det selv, jeg synes det er uetisk å be andre om å bære det ansvaret.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå