BF drar inn kjæresten in i alt... Arg...

[Anonym bruker]

Bf, har sett Kevin EN gang. Da måtte jeg Push`e Bf til å komme til oss. Kevin er nå 6 mnd. Det er ca 4 mnd siden Bf var å så han.

 

Nå har jeg fått meg kjæreste, og han bor ikke så langt unna Bf, det er gåavstand. Jeg og Kevin var ut å trillet tur, så Bf så oss. Og jeg fikk mld om hvor leng eg skulle være der, og om vi skulle treffes. Faktisk. Svarte jeg, og sa at vi godt kunne treffes, og at han måtte bare komme dit, til kjæresten min. Noe han ikke ville! "Skulle da vell ikke treffe Kevin til kjæresten min!". Okok. Så lurte han på om vi skulle ut å trille tur. Å det sa jeg var helt greit, og at han måtte bare si en dag det passet, men om vi hellst kunne det det i 1tiden eller i 5 tiden. Så fikk jeg tilbake at "Vi kan bi med å gå i morgen. Men er det greit at damen min blir med?"

 

ÅH, frustrerende.

 

Jeg skrev tilbake at NEI det var ikke greit, det her er en sak mellom meg - deg og Kevin. Først er det viktig at DERE blir kjent. Å at jeg har ingen interesse av å treffe damen hannes.

 

Da skal jeg si dere at det var en som ble sinna! Huff.. Jeg måtte ikke tro jeg kunne bestemme, og tro jeg kan styre deres liv og hadde ikke noe med om hvordan de ville ha det. Jeg måtte bli voksen å ta ansvar. Bla bla bla.

 

F.faen - hva er det med disse mennene?

 

Noe gå tur ble det ikke, har heller ikke hørt mer ifra ham.

 

(Jeg kjenner heller ikke Bf noe særlig, så jeg å Bf har også et forhold å bygge opp)

[:::) Frøken Velferdsrett]

dere må finne ut om dere skal dra kjærester inn i dette. du forventer at han skal møte din, men vil ikke møte hans. og motsatt. det er jo helt på tryne

[mamsemums <3]

Nei, kjæresten min er (eller var da) på jobb.. Så han hadde ikke vært hjemme, uansett.. Det skrev jeg også til Bf..

[:::) Frøken Velferdsrett]

oki.

 

tror du det er seriøst mellom barnefar og dama da?

 

min erfaring er at det er fint for småen at stemor er engasjert i han. og du gjør det jo vanskeligere for henne og bli glad i og behandle barnet ditt bra om du oppfører deg smålig ovenfor henne.

 

om du engasjerer henne i dette også, så kanskje hun kan få han til å forstå verdien av og ha gjevnlig samvær med barnet?

 

tenk deg selv om du var sammen med en mann som hadde et barn han aldri så...

[mamsemums <3]

Vet ikke om det er særriøst eller ikke jeg.

jeg mener det er helt absurd at når han først skal prøve å bli kjennt med sønnen sin at han ikke tørr å komme alene. Verken jkæresten min, eller hannes har noe med det her å gjøre. Først å fremst er det jo viktig å bygge opp et forhold mellom Bf og sønn. Og Bf må være "mann nokk" til å tørre å komme, en gang må være den første.

 

Jeg har ingen planer om å "engasjere" henne i dette, det er så uvsentlig for min del. Først må Bf og sønn få et forhold. Jeg føler også for å bli kjennt med Bf i første omgang. Dere kan gjærne kalle meg for sær.

 

Det er jo ikke jeg som oppfører meg "smålig" ovenfor henne, hun er jo ikke med i bildet en gang. Det å bygge opp et forhold mellom henne og Kevin er noe de kan gjøre på privaten, når lille-gutt kjenner Bf godt nokk til samvær.

 

Snakket med en barnepsykolig og fam.terapaut på FVK om saken, han var enig. Men det sier j seg selv.

 

 

...Om jeg var sammen med en mann som hadde et barn han aldri så, hadde jeg tenkt; For en umorden mann som ikke drar å treffer sitt barn!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei jeg syns ikke du er sær. prøver bare og vise fordelene som en stemor kan være. men her var jo stemor en stabil person som barnefar kjente godt. så det blir jo litt andeledes.

 

du kan jo si til han at du ikke har noe i mot stemor, men at du syns dette skal være en ting mellom dere to. så kan han introdusere barnet for stemor når den tid kommer.

 

det jeg syns var vanskelig med at stemor var med var at det var 2 mot 1 på en måte. selv om stemor her apselutt ikke har vært vanskelig

 

har du og barnefar prøvd og avtalle en fast dag i uken dere kan møtes foreksempel? kanskje det blir mindre konflikt av det?

[mamsemums <3]

BF har aldri vist interesse, har invitert han flere ganger. Hjem til meg, i dåpen også. Men han har aldri dukket opp :/

 

Sa det til Bf,. At det som er viktig nå er DERE - alltså bf og sønn.

 

Som han på FVK sa, hvis han ville ha med damen sin for å treffe sønnen sin, og jeg `nektet` for det, og det endte opp med at han ikke kom. Så sier det veldig om typen han er. Da er han umoden.

 

Virker ikke såå viktig å treffe sønnen sin da, når han bare dropper det, for han ikke `fikk` ta med kjæresten sin.

[Anonym bruker]

Ja, kanskje er han umoden, kanskje er han litt redd? Kanskje han har lyst, men ikke lyst likevel - og kanskje det er kjæresten som backer han opp til å bli en skikkelig pappa?

Mange umodne menn blir modne etterhvert - og det er bare sånn det er.

Istedet for å okke og akke, så kanskje man heller skal si ok, så blir de iallefall kjent? Er ikke det det viktigste? Dere er jo tydeligvis ferdige med hverandre..

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal prøve å la være å være så sint og hisse deg sånn opp over barnefar, det kommer det ikke noe godt ut av. Det blir bare en kjip spiral av vonde følelser og konflikter. Jeg syns som de over her at du kanskje skal ja til at kjærsten til barnefar skal bli med, hvis dere er ferdig med hverandre så er det kanskje ikke noe problem for deg?

Som anonym over skriver, barnefar er kanskje nervøs og umoden og trenger støtte i kjærste sin. Det er ikke noe poeng i å si nei bare for å si nei! Og jeg syns ikke egentlibdu har noen grunn, annet enn å utøve din makt som mor og hovedomsorgsperson. Hvis det er barnet du tenker på og ikke deg selv, så tror jeg ikke Kevin på 6 måneder vil ha noe problem med at det er med en jente til. Og som andre skriver, er det seriøst mellom dem så er det viktig at barnefars kjærste også er involvert - -du ønsker vel at Kevin skal få en familie på fars side som knytter seg til ham og tar ham i mot med åpne armer?

 

Bortsett fra dine evt såre og bitre følelser så ser jeg ingen grunn til at du skal nekte barnefar å ta med kjærsten for å hilse på sønnen, det er også mye bedre enn ikkeno hvis du tenker barnets beste. Og det at han ikke ville møte deg hjemme hos din kjærste osm han ikke kjenner kan også ha med usikkerhet å gjøre, han føler seg veldig på bortebane. Det er dessuten noe helt annet at han evt skal møte din kjærste som han strengt tatt ikke har noe å med å gjøre foreløpig og det at hans egen kjærste skal få møte hans egen sønn.

[mamsemums <3]

Det at bf ska ta med kjæresten sin den ANDRE gangen han skal treffe sønnen sin det ER galt.. Beklager, men det er helt feil! Ingen her som faktisk skjønner at det er mer viktig at jeg, bf og Kevin først og fremst skal bli kjennt?

 

Å nei, det er ikke jeg som er sint og hisser meg opp. Har hele veien strekket meg laaaang ovenfor bf, og gidd han masse "tilbud" osv.

 

Sier det en gang til, kjæresten min skulle ikke være der når bf skulle komme på besøk.

 

" Bortsett fra dine evt såre og bitre følelser "

Har ingen såre og bitre følelser for bf, kjenner han ikke..

 

 

Å, såklart ønsker jeg at Kevin og bf sin familie skal ha god kontakt! Men det er først og fremst viktig at jeg, bf og Kevin blir kjennt.

[Anonym bruker]

Det er jo egentlig ikke noe verre at han vil ha med seg dama si enn ar du inviterte ham over til deg og typen, sånn som jeg ser det.

 

Etterhvert vil han kanskje trille en tur alene, og da blir jo garantert dama med vil jeg tro.

 

Ikke fokuser så mye på dama, fokuser heller på barnet. Alt har en tendens til å gå i orden serru.

[mamsemums <3]

Jeg `inviterte` bf over til der kjæresten min bor pga at jeg og Kevin var der noen dager, jeg og Kevin bor 2 timer unna der bf bor. (Men kjæresten min bor like ved bf).

 

Fokuserer ikke på kjæresten hannes, hun `driter` jeg i.

Det som irriterer meg er at når bf først eeeendelig tar noe iniativ så orker han ikke og gir f*** når jeg ikke vil ha med hun.

 

Sjønner dere ikke den?

 

 

 

[Anonym bruker]

Jo jeg skjønner akuratt hva du mener! Har hatt myyye styr med bf selv. Kjente han ikke noe særlig jeg heller. Gikk bra i begynnelsen, men så plutslig i slutten av svg.skapet ville han ikke ha ha noe med lillegutt å gjøre alikavel, han fikk selv ta kontakt med han vist han ville..noe som IKKE er et lite barn sin oppgave å gjøre. Var mye at og frem..slik fortsatt det den første tiden ette gullet var født også, gikk leeenge mellom hver gang han såg han...han ville at jeg, han og dama skulle sette oss ned sammen å diskutere hvordan vi skulle gjøre det, de måtte få gjøre det på sin måte å de skulle ha 100% med lillegutt å gjøre begge to å blablabla...dette var etter dama hadde nektet han å sett sønnen, sendt mange patetiske meldinger til meg og truet med rettssak...sporet litt av her

 

meeen ja, det vart slutt mellom bf og henne. Fikk seg en ny dame, som virket kjempe huggelig, meeen jeg mente det var best for lillegutt at hun ikke kom inn i bildet før bf kjente lillegutt såpass godt at han kunne ha han selv, så kunne han introdusere dem og gjøre på sin måte liksom...

 

Greit nok dama blir med senere osv...men påstå at det er viktig at du blir kjent med bf og at bf blir kjent med lillegutt før den tid kommer..tror det kan vær ubehagelig for både deg og dama vist alle skal møtes "første" gangen osv...jeg skjønner vertfall hva du mener når du ikke vil at hun skal bli med nå med det første!

[Anonym bruker]

Nå er det i alle fall tre eller fire stykker her som har foreslått at du kanskje bare skal blåse i om kjæresten til far er med eller ikke - kanskje er det positivt eller kanskje det egentlig ikke er så farlig om hun er med uansett - det viktige er at fokuset er på barnet.

 

Men du vil jo ikke høre! Så lenge folk ikke er enig med deg så tar de feil eller skjønner ingenting. Jeg kan godt forstå at du syns dette er vanskelig, men er det verdt det å lage så mye bråk ut av det?? Barnet på seks måneder vil neppe lide under at det er med en person til, og faren får møtt barnet sitt. Hvis det viktigste som du sier er at du og barnefar pluss barn får et godt forhold, så kan jeg ikke se hvordan krangling med barnefar skal bidra til dette. Dessuten, han man nye forhold og foreldrene til barnet ikke har noen hisotorie som samboende foreldre, så er det heller ikke sikkert at det er så naturlig at du får et nært forhold til barnefar i stedet for å utvikle et godt forhold til begge de to sammen.

 

Du kan godt bestemme deg for at alle andre har feil og de har rett, men her er det mange med annen og kanskje også lengre erfaring på området enn deg - du kan jo forsøke å åpne litt opp for at ikke alt det du selv tenker nødvendigvis er det eneste rette?

[Anonym bruker]

Nå har jeg gått inn og ut av denne tråden et par ganger, og nå må jeg bare svare. Har du følelsere for bf? Det virker ikke sånn, og da forstår jeg bare ikke problemet? Hvis det er morsrollen du er redd for, hvorfor er det da greit at din nye kjæreste er med Kevin(for det regner jeg med at han er) Hvorfor kan ikke nye kjæresten til bf bli med? Kevin er enda så liten at det er like greit at han blir vant med det med en gang vel? Dere kan sette dere ned alle fire og gjøre en avtale på hordan ting skal være. Klarer dere ikke det, bør dere ta en tur på familievernkontoret, du og bf. Så lenge du reagerer så på dette, så er det bare barnet ditt det går utover fordi bf trekker seg unna. Tenk hvordan det er for nye dama også? Spør igjen, hvorfor er det så ille når du har ny kjæreste som er med Kevin hele tiden, mens bf som du ikke kjenner eller har følelser for ikke får lov? Saken hadde vært en helt annen hvis du satt med mye følelser for bf, og han måtte ta litt hensyn i starten. Men sånn er det ikke.

[mamsemums <3]

Hvor skal jeg gjøre av sønnen min mens jeg skal treffe / får besøk av kjæresten min jeg da tenker du?

[Anonym bruker]

Akkurat det jeg mener! Gvorfor får Kevin møte din kjæreste, men ikke bf sin? Nå må du ikke glemme om at dette er ikke for deg og bf, men Kevin og bf

[Anonym bruker]

Kjære Lille Søtnos`n.

 

Du er ikke særlig løsningsorientert.....Her er det bare problemer.

 

Du kan ikke sette slike betingelser som du gjør ovenfor bf. Hvordan han velger å gjøre ting i forhold til ny kjæreste er faktisk ikke noe du har noe som helst med.

Det samme gjelder andre veien.

 

Du kan ønske ting anderledes, men fakta er at dere lever to helt separate liv, og dere har ikke noen mulighet, eller rett, til å styre hverandre.

 

Dere bør snarest komme dere til FV-kontoret og sette opp en avtale (om dere ikke allerede har gjordt det)

 

Hvordan ville du likt det om bf sa at du ikke fikk treffe kjæresten din så lenge barnet var hos deg?

 

[Anonym bruker]

Takk anonym som forklarte det jeg, anonym over der igjen, prøvde å si. Jeg kan forstå at det er vanskelig, men du kan ikke nekte han ting som du gjør. Og han trenger ikke å gå tur med deg, han kan ha en time eller to alene. Du kommer ikke så langt med dette, hvis han skulle finne på å gå lenger. Barnet har rett på å møte sin far. Men eller uten kjæreste.

[mamsemums <3]

den `betingelsen` jeg setter er at i første omgang er at jeg, bf og Kevin blir kjennt. Så hvordan han vil inkludere hun med Kevin sener, når vi 3 har fått orden i saker og blir kjennt, har jeg ikke noe med. Kontakten mellom Kevin og kjæresten hannes kan bf ta på privaten, det er jo det jeg også gjør med kjæresten min, kontakten mellom kjæresten min og Kevin skjer på privaten. Når Kevin er hos meg (noe han såklart er hele tiden) så gjør jeg hva jeg vil og treffes hvem jeg vil. Akkurat det samme kan bf også gjøre når den tid kommer. Men nå i starten synes jeg det er såå uhørt å blande inn min kjæreste og hannes dame, når det her er en sak mellom meg, kevin og bf.

 

sjønner jo god at jeg garantert må komme til å treffe kjæresten til bf, og det er noe jeg vil også. Men ikke akkuart NÅ, når verken jeg eller Kevin kjenner bf. Den kontakten vil automatisk komme når kontakten mellom meg, bg og Kevin er etablert.

 

Er bare så uutrolig frustrerende at han setter den `enten kommer vi begge eller så kommer verken jeg eller hun`.

 

Har ikke bestillt time på fvk, men har snakket masse med de på telefon. De anbefalte meg å vente med å bestille time til bf begynnte å ta insiativ til å komme på samvær.

[mamsemums <3]

...anonyn 17:38

 

det er jo bf som ikke kommer å treffer sønnen sin... etter utallige mange invitasjoner..

[Anonym bruker]

Beklager altså, men du er bare helt utrolig egoistisk. Så du kan ha kjæresten din der hele tiden, mens bf må velge mellom sønnen og dama? Hun er i bildet allerede. Du kan takke deg selv en dag for at sønnen din ikke har kontakt med sin biologiske far. Dette har ikke en dritt med deg og ditt forhold til bf å gjøre, men med forholde mellom barnet ditt og bf. Blir skikkelig provosert her jeg sitter. Han skal ta dine tilbud, mens hans tilbud ikke er gode nok for deg heller?

[mamsemums <3]

"Så du kan ha kjæresten din der hele tiden, mens bf må velge mellom sønnen og dama?"

 

Den sjønnte jeg ikke? Såklart han ikke skal velge.. Har jeg noen gang sakt det?

 

Men er det så mye å forlange at når bf (faktisk) tar insjiativ en gang, at vi 3 kan treffes alene? Hmm..

[Anonym bruker]

Du forventer jo at bf skal innfinne seg med dine krav om at han IKKE skal ha med seg kjæresten.

 

Og igjen; du har ikke rett til å diktere hvordan bf og sønn skal bygge opp sitt forhold. Vil bf inkludere sin kjæreste fra dag 1 så er det hans valg.Og du kan ikke gjøre noe med det......

 

Det jeg synes er ille at at du ikke ser ut til å forstå at du ikke har noen større rett til å sette betingelser her enn det far har....Dere står faktisk likt.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du sier at han ikke får komme når han bare skal ha med dama hele tiden. At dere tre skal bli kjent først. Du er egoistisk fordi du ikke tenker på sønnen din. Det er han som har rett til å bli kjent med far. Og jeg synes synd på bf som mest sannsynlig har gitt opp fordi du er ei sur og egoistisk kjerring. Det er for mye å forlange at han må møte deg først jo. Bli voksen!