Jeg droppet bursdagsmiddagen til mannen i dag

[*Little Miss Sunshine*]

Har altid tenkt at du virker som en veldig sterk og fornuftig person herinne

 

Skjønner forøvrig at det kan være veldig fustrende å ikke ha egen inntekt, har vært hjemme uten løn med vores to barn i 3 år nå. Og jeg gleder meg sådan til å komme ut i jobb igjen, selvom mannen min er aldrig sier noe annet enn at det er felles penger til oss han tjener.

[Expat]

Men spørsmålet er om du enten må gjøre noe med din situasjon, eller innfinne deg med den (og la være å klage over den siden du har valgt den sjøl?). Man har egentlig bare de to valgene? Personlig har jeg vanskeligheter med det andre alternativet. Men vi er jo ikke like alle sammen?

[Gjest]

Det er ikke slik at jeg sitter her og syter uten å ha tenkt en tanke. Jeg har tenkt på situasjonen hver dag i hele januar, men har enda ikke kommet opp med en løsning vi alle kan leve med. Det er jo mange faktorer rundt også som spiller en viktig rolle. Dette er forøvrig det 2. klage innlegget på mannen de siste 16 mnd tror jeg.... så jeg føler ikke at jeg klager så høylytt:)

 

Dessuten taklet jeg nok forholdet vårt bedre før enn nå, dvs rent personlig. Nå har jeg så mange andre bekymringer i tillegg at det skal så lite til for å vippe meg av pinnen. Jeg er vel det man kan kalle veldig sårbar for første gang i mitt liv. Og det takler jeg vel ikke så veldig bra egentlig.

[Gjest]

Dette hørte kjent ut. Har ei venninne som har går gjennom en tøff tid nå, men jeg (og hun) tror det er til det beste. Hun tok med seg barna og flytta ut for å gi seg selv og han til å tenke litt. Det endte med at hun gikk fra han. Men det var nok helt klart for det beste i det lange løp.

 

Hva med en time out? Det høres ut som du har godt av å koble litt av og tenke.

Lykke til uansett. Det er ikke noe enkelt valg.

[~sjiraff~]

Hei vennen! Vil bare gi deg en klem jeg, og håper at dere finner en løsning som er bra for alle fem!

[Expat]

Ser du, du fikser ikke alternativ 2 så bra du heller. Det MÅ jo ikke ende med brudd. Kanskje dere kan finne ut av ting, men det skjer antakeligvis ikke av seg selv? Det er fint at du er i en prosess. Og det er ikke lett... Husk hva de sier på flyet. "Om det oppstår en nødsituasjon og man trenger oksygen, så sett på masken på deg selv før du hjelper andre."

Klemmer på.

[Gjest]

Joda jeg har vurdert det selv mer og mer de siste ukene. Men da at det er jeg som flytter ut og han bor her sammen med ungene. Vet bare ikke helt hvor jeg eventulet skal bo. Jeg har tatt ut lønn denne mnd fordi det var helt nødvendig for å ikke gå personlig konkurs. De 2 neste mnd tror jeg det blir vanskelig. Så leve alene uten fast inntekt er jo ikke akkurat enkelt. Alternativt må jeg få meg en ekstra jobb, men da vil jeg jo aldri se ungene..... løsninger som kan virke enkle er ikke alltid det i praksis.

[Gjest]

Takk laffen min:)

[Gjest]

Nei det må jo ikke det. Tror en pause først og fremst hadde vært bra for oss alle fem. Merker jo at situasjonen tærer og at jeg har null overskudd...... jeg tror også at han kanskje hadde skjønt litt mer etter å ha bodd alene med ungene en stund.

[Shabby Cheap Chic]

Vil bare gi deg mange gode klemmer er ikke noe jeg kan føye til på hva de andre har sagt... Ønsker deg alt godt i alle fall:)