Gå til innhold

Jeg droppet bursdagsmiddagen til mannen i dag


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvorfor? Fordi jeg er så jævlig sur om dagen.... klarer faktisk ikke ta meg sammen, smile og konversere, late som at livet er topp. Fikser det ikke lenger og ville ikke ødelegge stemningen for alle andre. Anstrenger meg selvfølgelig ovenfor ungene, men de får sikkert med seg ting alikevel. Forrige uke var deilig. Mannen var bortreist og det var bare vi jentene hjemme. Det er mye enklere å være ene alene enn å være alene når man faktisk er 2. Det er så mye jeg er dritt lei om dagen og det spiser meg opp:( Føler meg som verdens største dritt...... aner bare ikke hva jeg skal gjøre med situasjonen....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

uff da... det høres jo ikke bra ut...

 

det eneste jeg tenkte på var at kanskje dere kunne hatt bruk for litt familierådgivning??

Skrevet

Du høres ut som meg det året jeg gikk med lavt stoffskifte. Må tilstå at jeg har sånne dager som du beskriver, men jeg klarer å late som. Kjipt LOTP, og håper alt ordner seg på en eller annen måte.

Skrevet

Joda der var vi vel for 1 år siden. Dessverre så forandrer jo ikke voksne mennesker seg som kjent.... ivertfall ikke flertallet. Jeg har levd med problemene i alle år og det går jo opp og ned.... akkurat denne mnd er det veldig ned. Vinne i Lotto i kveld er en fin løsning.... for da flytter jeg i morgen:)

Skrevet

hmmmm kan man sjekke stoffskifte via blodprøve? Jeg har latet som i veldig mange år og er bare så lei at jeg ikke klarer å holde masken lenger.

Skrevet

Uff, da! Höres jo ekstremt ille ut å droppe mannens bursdagsmiddag da! Noe sier meg at dette har gått langt og at de fleste rundt dere vet at forholdet er dårlig!!!?? Hva er det som er så ille?

Skrevet

Har ikke lyst til å legge ut detaljer her.... :) Ja det er egentlig ikke noe nytt. Det er bare at det kommer mye bedre frem i noen perioder. Som f.eks nå som jeg har vært uten bil 1 mnd... og det er kun mitt problem og ikke han sitt. Noen har et litt større ego enn andre. Så skjønner du jo litt mer om hva som ligger til grunn for alle våre problemer.

Skrevet

Skjönner! Ikke morsomtå å leve med en egoist! Lykke til! Plei deg selv i kveld,kos deg med god mat og sötsaker og vär, med god samvittighet, litt ego i dag :-)

Skrevet

som jeg skulle skrevet det selv.. om du har en fasit en dag så rop det ut!!

Skrevet

UFF... ikke noe godt å ha det slik... Grusomt å leve i et forhold med en egoist... Det hadde vært så mye bedre dersom man klarte i mange situasjoner å sette partneren først - hvis begger personer hadde klart dette, ville man nok i mange tilfeller vært mye lykkeligere... men dersom det bare er en som gjør det så går det selvfølgelig nedom og hjem.. :( Krysser fingre for lottotallene dine!

Skrevet

Hvis livet deres går i samme tralten som det innlegget hvor du skrev om det med bilene, og du ikke fikk låne hadde jeg antagelig gitt opp for lenge siden :/

Skjønner godt at du ikke orker å late som og at du droppet en middag i dag.

Skrevet

Ja det var egentlig et godt eksempel på hvordan hverdagen er når det er litt motstand. Jeg fikk faktisk låne bilen hans forrige uke når han var borte. Trodde det nesten ikke var sant så jeg startet gårsdagen med blanke ark. Det tok han nøyaktig 17 minutter å rive ned alle positive tanker jeg manet frem i løpet av de dagene vi var alene. Jeg hadde handlet god mat. Ungene gledet seg til han kom hjem. Vi hadde laget en fantastisk fin bursdagskrone osv. Neida han måtte trene. Så når vi da endelig kunne spise ca 20.30 i går var ungene så slitne at det ble bare kaos. Ikke takket han for maten. Ikke ryddet han bort en eneste ting etterpå. Bursdagskronen gadd han såvidt å se på. Jeg vurderte i går å kjøpe en superfin gave fra ungene, men pga dårlig form gjorde jeg det ikke. Veldig glad for det i dag kan man vel si.

Skrevet

Hvordan klarer dere hverdagen når du er uten bil da?

Kjører han barna, eller må du gå avgårde med de?

Skrevet

Jeg fatter ikke at du ikke bare dropper ham? Greit han er far til barna og hele det, men hvis du bare går og irriterer deg og det er bedre når han ikke er der, så burde det jo ringe en bjelle.

 

Husker også det med bilen, og hadde søren meg kastet ham ut kun pga det - faktisk. Virker som verdens største egoist, og som du selv sier voksne forandrer seg ikke så lett.

 

Neste gang han er borte så skift låsen i utgangsdøra, og sett koffertene med klærne hans på trappa.

 

Du fortjener så mye bedre enn dette.

Skrevet

Stort sett så henter han dem. Jeg leverer. Tar først buss i bhg så buss, tog, buss, buss på jobb. Tar meg 2,5 timer..... men det er jo ikke han sitt problem vet du. Han kan jo fint levere dem egentlig, men neida for han måååå trene på morgenen min 2 ganger pr uke og da er ikke bhg åpen når han drar.

Skrevet

For en egoist. Minner meg om mannen til ei venninne av meg, han er en kjempekoselig fyr, men ikke som ektemann. De skal i disse dager gå fra hverandre, hun fikk nok. Man har bare et liv (så vidt vi vet), hvorfor kaste det bort på en som ikke fortjener deg?

 

Klem

Skrevet

At du orker å leve med en så barnslig fyr... er det mulig,

 

Jeg hadde ikke tvilt et sekund, jeg hadde gått på flekken eller hivd han ut.

Ikke så lett når det er barn med i bildet, men det kan vel umulig være sunt for dem å leve oppi det her??

De merker garantert at ikke ting er som det skal være mellom dere, og åssen tror du de føler det inni seg når mor og far ikke er på "nett"?

 

Nei, håper du ser at dette ikke er et bra forhold å fortsette i.

Lykke til hvertfall:)

Håper du finner en løsning.

 

Jeg hadde ALDRi klart å leve sånn... Jeg har verdens beste mann, så jeg har kanskje høye krav (selv om man ikke trenger høye krav for å godta det du går igjennom)..

Skrevet

Uff, dette høres iverhodet ikke ut som et sunt forhold..

 

Du skriver at du hadde dratt om du hadde vunnet i lotto? Hvorfor må du det?? Hvis det er så ille at du allerede vet at du vil ut, hvorfor ikke ta skrittet. Det går ikke i lengden å leve sammen med noen som kun tenker på seg selv...

 

Barna deres merker garantert at det ikke er som det skal og da er det kanskje bare verre å bli, enn å dra...

 

Jeg vet det er vanskelig å dra fra en du har delt et liv med, og ikke minst har barn med.

 

Jeg er overbevist om at de f'ærreste velger å dra bare fordi det er bittelitt problemer ei stund. Høres ut som om dere har hatt problemer ei stund..

 

Du kan ikke ta ansvar for andre enn deg selv og barna dine...

 

Ønsker deg masse lykke til!!

 

Skrevet

Synd å si det. Ikke at det hjelper på humøret ditt da.

 

Har han dame på si? Det høres ut som han fader deg. Får deg til å gå fra ham så han slipper å bli den som går... På tide å lete etter mistenkelige kvitteringer i lommer og slikt...

Skrevet

Kjære Leader - du er en av de varmeste menneskene jeg kjenner, og du fortjener så mye bedre:-) Sender masse trøsteklemmer, og håper det løser seg. Skjønner i hvert fall godt at du droppet bursdagen ja!!

Skrevet

Neida det tror jeg faktisk ikke. Han har egentlig alltid vært superego, men fordi jeg på en måte har vært selvstendig og kjørt mitt løp har det stort sett fungert bra for oss. Litt vanskelig å forklare. Mye har endret seg de siste 3 årene, dvs mine forutsetninger for selvstendighet. Jeg har f.eks ikke tatt ut lønn på 27 mnd. Noe som selvfølgelig også påvirker både hverdagen og forholdet. Så når jeg skriver at en lottogevinst er nok til at jeg går så er det litt flåsete. Det hadde vært en enkel løsning på samme måte som å si at jeg vil sove helt til ting fikser seg selv. Jeg er som person konfliktsky og takler konflikter svært dårlig. Det er min dårlige side her i livet. Utrolig nok krangler vi ekstremt lite. Etter at vi var hos fam.vern kontoret for ca 1 år siden har ting fungert helt greit. Vi krangler ikke nå heller så det er ikke slik at ungene lider under dette. Jeg har vært dårlig i helgen så derfor ble jeg hjemme i kveld.....

 

 

Skrevet

Takk susemor:) Jeg er nok for snill på mange områder tror jeg....

Skrevet

Okei. Du sier ting har fungert greit det siste året... Tydeligvis ikke? Eller? Men hvorfor synes ikke du du er verdt mer? Hva har gjort at du synes at selvutsletting er ok?

 

Barna forstår nok mer enn du tror selv om dere ikke skriker.

Dessuten lærer de at det er slik forhold skal være og deres kommer til å bli som ditt når de blir store... Hvordan var dine foreldres forhold?

 

Skrevet

Jeg ser veldig godt hva du mener. Mine foreldre var skilt så jeg ønsker egentlig ikke det for barna mine. Samtidig så har han sine foreldre "holdt sammen for ungene og økonomi sin skyld"..... og jeg ønsker ikke ende opp sånn heller. Ting har fungert mer enn greit det siste året, dvs 2008. Vi hadde nok begge godt av en tur på fam.vern kontoret selv om de ikke kan utrette mirakler. Jeg synes ikke selvutsletting er ok. Har vel bare aldri sett på det på den måten. Er egenlig ikke typen som lar meg kue..... han har jo selvfølgelig sine gode sider han også.

 

Eldste skjønner selvfølgelig veldig mye.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...