Er vi for "dullete" med datteren vår?

[winneboo]

Rutinene for min datter har endret seg opp gjennom årene. Da hun var baby var det mye dulling, det skal jeg innrømme. Men jeg syns det var koselig en god stund, men så ble det litt slitsomt i lengden. Men da bare endret jeg på rutinene sakte men sikkert.

Nå er hun 3 år og vi har en fast leggerutine som i følge flere virker altfor lang..men men.. vi ser barnetv sammen, så pusser hun tennene, legger seg og jeg leser 3 bøker for henne(korte enkle bøker, tar ca 10 min) så synger jeg 10 sanger...hjelp ja 10 sanger..hehe..hun kan de alle på rams så så vi synger i kor. Så snakker vi et par min om dagen som har vært(vi snakker om dette før leggetid også, men det hender hun kommer på ting som har skjedd som hun har lyst til å fortelle) så sier jeg natta og gir henne kyss og klem. Da sovner hun innen noen få minutter.

Denne rutinen passer fint for oss hvertfall.

[Bunnies by night]

Det høres jo ut som dette betyr mye for dere alle tre - og da er jo dette bare hyggelig! Men det kan være dumt dersom det blir fullstendig krise for datteren deres hvis det kommer en kveld for dere ikke har tid til dette...

 

Jeg har så mange gode minner fra barndommen min at du aner ikke - først lå pappa sammen med meg i sengen min og leste bøker for meg, så kom mamma og sang nattasanger... så og si hver kveld - nydelige minner:)

 

Samsoving med barn er noe veldig mange kulturer praktiserer... igjen - dersom dere som foreldre synes dette er greit - så hvorfor ikke??

 

Nei - jeg synes ikke dere har et stort problem... barna blir raskt nok voksne... det høres ut som dere nyter småbarnstiden og ikke stresser med ting:)

[Bunnies by night]

Og jeg vil bare legge til at det ikke var noe problem å ha barnevakt for meg - jeg var et trygt barn som var inneforstått med at i kveld er mamma og pappa borte:)

 

Men det kan jo være greit at dere koser osv. for så å gå ut FØR jenta deres sovner... slik at hun lærer å finne søvnen selv, noe jeg synes er viktig at barn klarer:)

[Anonym bruker]

Jeg tenker slik, hvis dere syns det er hyggelig å koselig å trives med dette, så er det ikke et problem.

Ting er ikke et problem, før man selv syns det er det. (altså da ikke i forbinnelse med alkohol ol da)

 

Å hvis dere en gang i fremtiden har lyst til å slutte med dette, eller starter å se på det som et problem, så kan dere jo gjøre noe med saken da =)

 

Jeg syns det er veldig deilig å bare kunne legge mini i sengen å si god natt, men samtidig, så bruker vi 45 minutter på morningen bare på kos, han sitter på fanget mitt å vi leser bøker eller hører på musikk.

Mange ville sikkert sett på det som et problem å stå opp så mye før man trenger, bare for kosens skyld.

[Anonym bruker]

Mamma gjorde det der med meg.

Jeg nekta mamma å slutte med det til jeg gikk i 3.klasse.

 

Så hvis dere gidder å drive med ritualet til hun er tredjeklassing, kos dere ivei ;o)

 

 

[Anonym bruker]

Kommentar til NN 17:38.

 

Hva kaller en da det f eks 1-åringen gjør, når han står klar til å rive ned blomsterpotta, og ser på mamma med DET lure blikket? Han vet inderlig godt hva hun mener om saken, men gjør det likevel, for å nettopp få reaksjonen han VET kommer.

 

Eller står på butikken ved godterihyllen og HYLER med tårer for å få noe?

 

Dette klarer de da også å bruke ved å bruke gråt.

 

Har du hatt noen barn, så vet du dette, og trenger ikke slike "ekspertuttalelser" for å ha argumenter;)

 

At barnet bevisst ikke vet hva manipulering er eller hvordan en gjør det, betyr ikke at det ikke klarer å bruke det.

 

Det er noe helt annet med sykt barn, eller barn som har noe i bleia og slike ting.

[Anonym bruker]

Da var det moren din som ikke var strek nok til å avvenne deg med det, men lot deg få være sjefen.

[Anonym bruker]

Ja, nettopp. Og jeg husker det enda.

"Mamma, bare 1 år til!!! Vææææææær så snill!!!"

[Anonym bruker]

"Barn er ikke manipulerende før 5 års alder.." hahaha DET er det dummeste jeg har hørt i dag. Tøys og tull. De er små, utspekulerte personer!

[Anonym bruker]

HI her:) Ja, enig i det at de har godt av eget rom når de er blitt såpass store som jenta vår har blitt. Akkurat nå har vi kun et "brukbart" soverom, men jobber med saken og skal pusse opp alle tre slik at hun får eget rom snart:)

 

Men må inrømme at jeg syntes det er fantastisk å våkne på natten og titte på den lille sovende jenta mi da:)

[Anonym bruker]

Vi kommer nok "alltid" til å ha tid til dette, har vi besøk feks så lar vi henne bare være opp til hun sier "sove" eller "legge" og da er det bare å putte henne til sengs og hun sovner etter 5 min:)

 

Så godt å lese at du har disse gode minnene, håper datteren min vil si det samme når hun blir eldre!

[Anne-B.]

Dere har ikke noe stort problem - enda. Det kan utvikle seg. Vi kan gjerne bruke 30 min på legging her og, først leser vi en bok, og så synger vi 5 sanger. Noen ganger sovner de før vi har sunget ferdig, andre ganger sovner de etter at vi har gått ut.

 

MInste får ikke ligge i senga vår om hun våkner, fordi jeg tør ikke ha henne i midten, og ikke ute ved kanten, så hun bysses litt, får litt vann og så legger vi henne i senga. Eldste kommer noen ganger opp i senga vår, og da får hun ligge til hun sovner igjen, evt. hun sover der hele natten.

 

VI har et lite spøkelseslys på rommet og lar døra stå åpen.