Er vi for "dullete" med datteren vår?

[Anonym bruker]

Vi bruker ca 30 min hver kveld på å få datteren vår på 19 mnd å sove. Egentlig et koselig rituale syntes vi som foreldre. Vi bærer henne til sengs og legger oss ved siden av henne (hun sover i egen seng på vårt rom).

Så synger vi noen sanger og kiler henne litt på ryggen til hun sovner, altså det er enten meg selv eller mannen min som gjør dette da, ikke begge to på en gang. Vennene våre syntes vi er helt tullete som gjør dette hver kveld.

De bare legger barna, av med lyset, og igjen med døren. Det er selvfølgelig helt greit at de gjør det på den måten, men vi syntes denne stunden faktisk er koselig. Om jeg må lese ett eventyr eller to når hun blir fem seks så tror jeg at jeg kommer til å syntes det er greit også.

 

Hvis hun får tenner eller er plaget med noe annet så bruker vi lenger tid på kvelden, men det er vel helt narturlig. En gang eller to i løpet av uken våkner hun på natten og da får hun sove i vår seng, dette er visst også helt utrolig dumt i forhold til hva våre venner syntes, men det gjør jo ikke oss noe, og det er ikke slik at hun vil sove i vår seng hver natt. Vi bare gjør ikke noe stort nummer ut av at hun ikke skal gjøre det.

 

Hva syntes dere, har vi et stort problem her? sånn sett fra deres øyne?

(jeg spør ikke om tillatelse til å gjøre det vi gjør altså, bare lrer på om de fleste syntes vi er like dillete som hva våre venner gjør:)

[Anonym bruker]

Jeg syns man skal ha en leggerutine på kvelden der man synger litt eller leser litt. Tenk så koselig dette er for barnet

 

Men det viktige er vel å sette grense på hvor langt man drar denne rutinen. At det ikke tar lengre og lengre tid for å få ungen til å sove. Men så lenge man er fast på at så lang tid bruker man på leggerutine, så er jo dette bare hyggelig for alle parter

[Anonym bruker]

Det har en tendens til å utvikle seg til mer enn 30 minutter, ettersom barnet blir eldre og vil ha mer;)

 

Jeg er tilhenger av de som sier at en legger barnet, og går ut. Ingen dilling i sengen. Den er kun til å sove i.

 

Kanskje dere får flere barn, også. Hvordan skal dere da gjøre dette? Da går lett hele kvelden til slik dilling.

 

Det er nok koselig, men jeg ville valgt å gjøre det før leggingen, slik at ungen ikke forbinder sengen med denne kosen. Og dette at hun ikke sovner alene, og dermed ikke lærer å finne søvnen selv.

 

Min tanke er at dette kan fort bite dere foreldre bak, og at dere gjør dere selv en bjørnetjeneste.

 

Men hver enkelt må jo velge selv, da:)

[Anonym bruker]

Så lenge det ikke blir lengre og lengre for hver kveld så det ender opp med at en av dere nærmest må legge dere samtidig med henne, så er det jo greit så lenge det fungerer for dere. Men jeg vet om noen som fortsatt ikke kan ha barnevakt når barnet nærmer seg skolealder fordi det er avhengig av at mor eller far legger seg ved siden av hvis det våkner. Og det gjør det gjerne flere ganger i løpet av kvelden. Da får jo ikke mor og far noe alenetid sammen og det blir jo umulig hvis de feks har besøk.

[Anonym bruker]

Lykke til med det....slike ting pleier som oftest å pelle av i 13 års alderen.

[Anonym bruker]

Men det er liksom det, det tar ikke lengre og lengre tid (kun hvis hun har en eller annen plage), det tar kortere tid hver kveld.

Er så veldig i mot skrikekurer, eller..er helt og totalt i mot skrikekurer og vet liksom ikke om noen annen måte å gjøre det på enn den måten vi gjør det på nå.

[Anonym bruker]

Ja ja, så det er din erfaring:) Vil ikke si at det blir slik med alle barn selv om det gikk slik med dine vet du!

[Anonym bruker]

Jeg synes dere er dullete, og jeg synes det er helt topp at dere er det! Spesielt siden dere som foreldre også synes dette er en koselig stund. Om man velger å dulle barna i søvn, kan jeg ikke forstå at det på noen som helst måte skal være et problem. Det er da vel ingen barn som har tatt skade av å sovne i koselige og trygge omgivelser.Det kan nok bli vanskelig å slutte med det, men det tar man jo med i beregningen når man lager slike rutiner.

[Anonym bruker]

Jammen, ser du ikke det at det er dere selv som har gjort det slik, dersom hun gråter om dere ikke er der? Det er den vanlige fellen å gå i, dette. Dere har trodd at dette er det hun trenger, og hatt lyst til å gjøre det med henne. Dermed er hun blitt vant til det:)

 

Jeg har aldri hatt skrikekur på noen av mine barn, og har heller aldri gjort annet enn å si godnatt, gi suss og klem, og gått ut så de har fått sovne selv. Helt fra de var babyer:)

[Anonym bruker]

Dersom du aldri har gjort annet enn å si godnatt, gi suss og klem og gå ut, uten av barna dine har skreket etterpå, tror jeg barna dine må være av en annen art enn de fleste. Skrikekurer i flere uker, og nye skrikekurer ved sykdom er vel mer normalen.

[Anonym bruker]

Ja, det er litt sånn vi tenker. At hun kan jo ikke ta noen skade av det. Har vi besøk så lar vi henne bare være opp lenger til hun blir kjempetrøtt og sovner av seg selv. Rutinene hennes har ikke tatt noe skade av at hun får være opp litt lenger når vi har besøk:)

Det er klart vi tenker litt på hvordan det blir når hun blir eldre, men jeg vil tror at det kan bli litt annerledes når hun begynner å snakke for fullt og vi kan forklare henne ting.

[Anonym bruker]

Datteren vår har grått masse på natten tidligere fordi hun hadde forskjellige matallergier og masse eksem. For oss har det aldri vært en mulighet å forlate henne med en nuss og en klem for å så gå ut av døren, det hadde ikke vært riktig på noen måte. Mulig det er oss som har vendt henne til det, men heller det enn å la en plaget baby ligge å gråte. Det er du sikkert enig i?

[Anonym bruker]

Det er meg, HI som har allergi - datteren:)

[Anonym bruker]

Hm, akkurat det med snakking og forklaring, trenger ikke bety at hun forstår eller godtar forklaringen selv om hun kan snakke. Dessuten kan det være hun blir mer redd når hun blir større, så at det blir noe lettere senere, tviler jeg på. Men det vil gjerne føles litt mindre brutalt med en større unge. Dessuten kan det jo være dere foreldre fremdeles synes det er kos også når hun er blitt større. Og det er fremdeles ikke skadelig når de er eldre heller;)

[Anonym bruker]

I mitt hus er ikke det normalen at en trenger lange skrikekurer på ukesvis, nei. Og mine barn er som alle andre. Det har med rutiner å gjøre, ikke bare barnet.

 

Noe mange ser ut til å ikke forstå, er at til og med babyer lærer seg å "manipulere";) De gjør noe(som å gråte), og får dermed reaksjon fra foreldre. Noen foreldre drar reaksjonen litt langt; som å sitte med barnet til det sovner. Dette liker jo barnet, og da gjør det det samme dagen etter, og ser at den samme reaksjonen kommer. Dermed har barnet laget rutinen;) Dette er fellen. For da må en kjempe for å komme ut av det.

 

Eneste som hadde antydning av skriking, var da yngste plutselig fikk det for seg at nattmat(pupp) hadde vært godt igjen, etter å ha vært uten i flere måneder. Da satte jeg foten ned, og nektet. Ga heller en tutekopp med vann. Det tok 3 netter, så var det over. Det er eneste gangen.

[Anonym bruker]

Vi er litt sånn "vi tar det når det kommer" innenfor rimlighetens grenser selvfølgelig. Det har fungert veldig bra hittil. Vi er bare veldig klare på at vi ikke vil at barna våre skal gråte seg i søvn (litt sutring tåler vi).

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe problem så lenge det fungerer for dere. Hun er jo ikke så gammel. For eg er det viktig at barnet klarer å finne søvnen på egen hånd, ikke minst når det blir eldre og de får flere søsken. Barn som er avhengig av dulling og sovner med foreldrene i ryggen kan jo få vansker med overnattingsbesøk eller når andre passer. I ekstreme tilfeller kan jo dulling føre til at barnet får søvnvansker på sikt.

[Anonym bruker]

Vet du, babyer gråter for å kommunisere, ikke for å manipulere, ikke de minste i allefall.

[Anonym bruker]

Ja, det var derfor jeg satte "manipulerer" i hermetegn, vet du;)

 

De kommuniserer(om du heller vil bruke det), og målet er det samme; oppnå noe til tilfredsstillelse av et behov(som helt små også). Og de synes helt sikkert at det er et behov å få mor/far til å sitte med dem til de sovner. Men det betyr ikke at babyer trenger det at foreldrene sitter med dem. Velger likevel foreldrene å sitte med dem, så har barnet oppnådd det det ville. Forstår du? Det er her foreldrene må tenke litt fremover, og hvilke slike "behov" de orker/kan få til å dekke i fremtiden, hver dag.

[Anonym bruker]

Det er vel det som er poenget: orker man dekke slike behov, gjør man det, orker man det ikke, gjør man det ikke. Det virker som hi orker. Det gjør vi også, og vi har flere barn.

[Anonym bruker]

For små barn er behovet for nærhet et reelt behov som bør stilles, for at barna skal bli trygge så trenger de akkurat det. Der er vi veldig uenige. At det behovet er like stort når de blir eldre tror jeg ikke, men en liten baby skal få oppmewrksomhet og trøst når det gråter. Det tror jeg og håper jeg at det fleste er enig med meg i!

[Anonym bruker]

Jeg syns dere gjør dere selv en bjørnetjeneste. Les gjerne i sofaen feks før dere legger henne, men vær klare på selve leggingen er mitt råd. Vi synger tre sanger i senga, bretter rundt henne og bamsen, og kos og så er det natta. Ikke noe mer enn dette, og hun skal sove i sin seng. Vi har vært såpass klare på leggerutinene hennes etter å ha slitt med første mann i lang tid som vi brukte sååå lang tid på å legge og som kom inn til oss hver natt. bestemte meg tidlig at med neste mann var det ikke noe "kjære mor". Hun har dermed aldri vært noe problem å få i seng, finner søvnen selv og det funker helt supert. For oss som har 3 barn hadde det aldri gått å bruke en halv time på hvert barn i leggsituasjonen.

[Anonym bruker]

"En baby gråter alltid av en grunn. Babyens språk er gråt, og de gråter for å varsle foreldrene sine om at de trenger dem. Og i motsetning til hva mange tror, har hun ikke evne til å være manipulerende. Denne evnen oppstår tidligst i 5-årsalderen.

 

Årsaker til gråt, kan være tannvondt, sykdom (for eksempel øreverk), sult, avføring i bleia, bleielekkasje, magevondt, separasjonsangst, overstimuli (etter litt for travle dager), mareritt. Ofte ser vi ikke årsaken til gråten der og da, men oppdager den først dagen etterpå.

 

Ikke minst gråter spedbarnet dersom hun ønsket å være sammen med omsorgspersonene sine. En baby er ikke skapt for å være alene. Løsningen er opplagt: Ta babyen din med deg der du er, og la henne alltid føle seg trygg på at du er tilgjengelig."

 

Kilde: sovlillebaby.com

 

http://sovlillebaby.com/forlatt.htm

[Anonym bruker]

Jeg som la inn det innlegget over her!

Synes ikke dere er for dullete eller skjemmer henne bort eller noen ting! Dere gjør det dere har lyst til, og så lenge dere synes det er koselig selv så er jo det bare supert! Tenk så godt dette er for jenta deres, som får ha foreldrene sine sammen med seg når hun sovner.

Det er jo bare veldig fint å ha en slik stund før barna sovner. Om man synger, leser eller noe så er jo det en kjempefin rituale. Det er jo bare å ha barna på samme rom om man får flere.

Synes flere foreldre er litt "egoistiske" når de sier at de ikke orker dette, og at da får de jo aldri tid til seg selv... Altså, etter en dag med arbeid og barnehage, vil man ikke ha tid med barnet før det må sove da? Jeg kommer hvertfall til å ta godt vare på disse stundene, og lage et koselig rituale til mine barn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er koselig å ha rutine med å lese for de og sann. Men etter det kun skru av lyset, si god natt, lukke døren og gå ut.

 

Så JA jeg mener dere er for dullete, og lager ris til egen bak. Men det er jo bare dere selv det går utover- heldigvis ikke meg.

 

Også mener jeg at når de er så store har de godt av eget rom- så sant det er mulig.